Trenden er tydelig over hele verden, folk flytter i stadig økende grad inn til byene. Dette påvirker også urfolk. I den ferske boka «An Urban Future for Sápmi? Indigenous Urbanization in the Nordic States and Russia» (berghahnbooks.com) undersøker forskere hvordan urfolk i Norden og Russland blir påvirket av urbaniseringen. Boka har blitt skrevet som en del av forskningsprosjektet NUORGÁV - En urban fremtid for Sápmi. Prosjektet har vært ledet fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet.
NIBR-forsker Mikkel Berg-Nordlie er en av bokens tre redaktører. Han håper at boka vil øke forståelsen av samisk urbanisering sine årsaker og konsekvenser, skape debatt, og å styrke kunnskapen om samisk urbanisering i det internasjonale forskningsfeltet urfolksurbanisering.
Fra ruralisering til urbanisering
– Urbaniseringa som foregår blant samene nå er et motstykke til en ruraliseringsprosess som folket tidligere har vært gjennom forteller han.
– Sápmi har alltid vært mer ruralt enn urbant, og samefolket likeså – og akkurat som man har sett mange andre steder vokste de urbane områdene i urfolkets hjemområder fram som majoritetsfolkets bastioner. Likevel hadde samene en plass i byene og bybildet, og det var mange samiske mennesker blant de som flyttet til byene og bidro til byveksten.
Men under periodene med spesielt hardt assimilasjonspress ble byene til maskiner for fornorsking, forsvensking, forfinsking og russifisering, fortsetter han.
– De samiske språklige og kulturelle bolverkene fant man i visse landlige strøk. Dette påvirka både identitet, kultur og politikk: Det samiske ble etter hvert ansett som "fremmed" i byene, og sterkt forbundet med det landlige. Samepolitikken ble innretta mot visse landlige strøk, mens bykommunene hang etter med å utvikle politikk retta mot de "usynlige" bysamene. Nå er dette i ferd med å snu.
Mange aktuelle problemstillinger
Fra midten av 1900-tallet begynte dette gradvis å endre seg: samisk tilflytting til byene økte, samtidig som det ble mer akseptert å være åpen same i byene, så mange av de tilflyttende samene holdt nå på sin identitet, samtidig som en del etterkommere av tidligere fornorska samer i byen fikk styrka sin samiske identitet.
– Disse prosessene har bare blitt sterkere med tida, forklarer Berg-Nordlie. Forskerne har derfor ikke bare sett på hva som skjer med de tradisjonelle samiske samfunnene i disse prosessene, men også sett på hvordan urfolk også endrer byene de flytter til.
Han forteller at det er en rekke spørsmål forskerne har vært opptatte av i dette prosjektet.
– Hvilke dynamikker oppstår mellom urbane urfolk på den ene siden, og urbane myndigheter som ikke er vant til å forholde seg til urfolk problemer på den andre siden? Hva er rollen til statlige aktører i urban urfolkspolitikk? Hvordan organiserer urbefolkningen seg for å lette overlevelsen av deres kultur og identitet i urbane omgivelser?
– Byens samiske ressurser, behov og rettigheter har i takt med tilflyttingen i økende grad blitt synlige. Det samiske organisasjonslivet har jevnt styrka seg i byene, samiske institusjoner har vokst fram i byene, det samiske har blir tatt mer på alvor av bykommuner, og byene blir tatt mer på alvor i samepolitikken. Hva gjør disse prosessene med det samiske samfunnet, på godt og vondt?, spør Berg-Nordlie.
– Kan urbaniserte urfolk beholde sine forbindelser til sine aners geografiske områder, eller blir kontakten med de «festningsverkene» på bygda kuttet? Hvilken rolle spiller nye teknologier for å opprettholde kontakten mellom by og land?
– Og hva skjer med urfolk involvert i dette demografiske skiftet? Lider de et tap av etnisk identitet, språk og kultur? Svekkes sosiale bånd til deres etniske fellesskap? Og hvis ikke, hvordan klarer de å bevare sin identitet, språk, og kultur under urbane forhold?
Dette er spørsmål og problemstillinger forskerne har utforsket gjennom bokas syv kapitler.
Urfolks urbanisering – historisk og i dag
Innledningskapitlet (Berg-Nordlie, Dankertsen og Winsvold) diskuterer de brede fenomenene urbanisering og urfolk.
I kapittel 1 gir historikerne Mikkel Berg-Nordlie og Anna Andersen en kort introduksjon til den samiske nasjonen og hjemlandet Sápmi med fokus på det historiske forholdet mellom urfolk folk og stat og de ulike måtene samene er inndelt på — både nasjonens subetniske grupper og de administrative strukturene som statene har delt opp samebefolkninga og Sápmi.
I kapittel 2 presenterer Berg-Nordlie og Andersen ulike historiske urbaniseringsprosesser i nordisk Sápmi og russisk Sápmi. Dette kapittel diskuterer også i hvilken grad vi kan si noe om den samiske befolkninga i rene tall, gitt det begrensede datagrunnlaget man har.
I kapittel 3 utforsker sosiolog Astri Dankertsen vedlikehold, konstruksjon og forhandling av urbane samiske identiteter, hovedsakelig med bruk av data fra intervjuer med urban samisk ungdom i Norge og Sverige.
I kapittel 4 redegjør Berg-Nordlie, Andersen og Dankertsen for hvordan samer i Norge og Russland har organisert seg for å skape urbane urfolksrom for uttrykk og bevaring av urfolks språk og kultur i urbane områder, og adresserer det urbane aspektet av moderne samisk organisasjonshistorie.
I kapittel 5 diskuterer sosiolog Chris Andersen samisk urbanisering i lys av det globale fenomenet urfolksurbanisering. Hva er likhetene og forskjeller mellom samisk urbanisering og byliv og det urfolk opplever andre steder? Hva kan vi lære av disse forskjellene og likhetene?
I kapittel 6 oppsummerer redaktørene Berg-Nordlie, Astri Dankertsen og Marte Winsvold boka med en diskusjon om samisk kulturell overlevelse i by og land. Er by-land-forholdet i det samiske samfunnet prega av samarbeid og gjensidig styrking, eller må vi også snakke om en konkurranse mellom by og land? Hva skjer hvis balansen mellom bygd og by forrykkes, og er dette i ferd med å skje? Hvilke typer samisk språk, kultur og identitet kan ha ei framtid i byene, og på landet?
Kontakt
Referanse
Berg-Nordlie, Dankertsen & Winsvold (2022): An Urban Future for Sápmi? Indigenous Urbanization in the Nordic States and Russia (berghahnbooks.com), Berghahn Books, ISBN 978-1-80073-264-3
