Følgeforskning om "idrett for alle i Oslo"

I dette prosjektet gjennomfører NOVA, i samarbeid med Norges idrettshøgskole, en følgeevaluering av satsingen «Idrett for alle i Oslo» fra 2018 og fram til og med 2024.

Formål

Idrettssatsingen ble igangsatt av Oslo Idrettskrets, og har som hensikt å skape økt og mer mangfoldig idrettsdeltakelse blant barn og unge i Oslo. 
Ett mål med evalueringen er å identifisere virkninger av idrettssatsingen. I hvilken grad oppnår idrettssatsingen målene om bredere idrettstilbud, reduserte kostnader og økt aktivitet i osloidretten? Et annet mål er å få svar på hvilke mekanismer som bidrar til å understøtte målsettingene i idrettssatsingen. Hvilke forutsetninger og betingelser må være tilstede for at man best skal lykkes med å oppnå «idrett for alle»?

Prosjektbeskrivelse

For å besvare forskningsspørsmålene tar vi i bruk og kombinerer kvalitative og kvantitative metoder. Det kvalitative arbeidet baserer seg på intervjuer med personer involvert i og berørt av idrettssatsingen, deltakende observasjon av idrettsaktivitet og dokumentgjennomgang. De kvantitative analysene tar utgangspunkt i undersøkelsen Ung i Oslo (2015, 2018, 2021 og 2023). 
Forskningen tar sikte på å frambringe innsikt om barrierer for idrettsdeltakelse og sosiale forskjeller i osloidretten, og gi et styrket beslutningsgrunnlag for å ta virkningsfulle, inkluderende grep innenfor barne- og ungdomsidretten.

Resultater

Rapporten viser at deltakelsen i ungdomsidretten i Oslo hadde økt fra 2015 til 2018 og at sosiale forskjeller i deltakelse var noe redusert. Et viktig funn var at sosiale forskjeller øker etter hvert som deltakerne blir eldre. Intervjuer med idrettslagsledere viste stor enighet om sosiale forskjeller i deltakelse, frafall og økonomiske barrierer som sentrale problemer i organisert barne- og ungdomsidrett i Oslo. Lederne pekte på flere utfordringer for å ta tak i disse problemene, særlig idrettslagenes økonomi og tilgang på frivillige. Rapporten konkluderer med at idrettssatsingen framsto som godt rustet til å styrke idrettslagenes forutsetninger for å skape mer inkluderende barne- og ungdomsidrett i Oslo.

Rapporten kan leses i sin helhet via Fagarkivet til OsloMet

Basert på Ungdata-tall fra 2020 viser rapport 2 (2022) at det er betydelige sosiale forskjeller i idrettsdeltakelse blant barn og unge i Oslo, at disse forskjellene gjenspeiles i geografiske forskjeller, og at de øker med alder. Trivselsnivået blant de idrettsaktive er høyt og følger ingen tydelige sosiale skillelinjer. Gjennom feltarbeid i fire idrettslag gir rapporten et innblikk i tre sosialiseringsprosesser i idrettslag som kan bidra til å belyse hvorfor sosiale forskjeller øker med alder: Sosialisering til å være opptatt av ferdighetsforbedring, til fremtidsorientert idrettsalvor og inn i idrettssosiale fellesskap. De tre prosessene kan forstås som drivere for at organiserte idrettsaktiviteter med alder kan eskalere, «lukke seg» for nye deltakere og i økende grad bli arenaer for de med ferdigheter, tid, ressurser og «riktig» innstilling til idrett. Et viktig poeng i rapporten er at inkluderingsarbeidet i idrettslagene som var studert både var preget av og bidro til denne eskaleringen. 

Rapporten kan leses i sin helhet via Fagarkivet til OsloMet

Rapport 3 fra 2024 er basert på feltarbeid i åtte idrettslag. Rapporten tar for seg frivillighet som en forutsetning for inkluderingsarbeidet i såkalte «nabolagsklubber» i Oslo. Analysene tar utgangspunkt i tre mulige hindringer for frivillighet: En tiltakende individualisme i befolkningen, ekskluderende konkurranseorientering i idretten, samt økende, og ekskluderende, krav til tid, kunnskap og ferdigheter for å bidra som frivillige. Rapporten viser hvordan den frivillige trenergjerningen kan preges av en «finstemt barneidrettspedagogikk» der frivillige trenere ikke bare instruerer idrettsaktivitet, men driver med ulike former for oppdragelse, vurdering og omsorg som krever at de er i stand til å balansere mange og til dels motstridende følelser og verdier. Hverdagen for frivillige styremedlemmer preges av profesjonelle organisasjonslogikker, der det å sette ting i system og inn i faste strukturer er en tydelig tendens og der spesialisert kunnskap fra andre samfunnsfelter er et fortrinn. Rapporten konkluderer med at tids- og kompetansekrav fremstår som en svært relevant hindring for mobilisering av frivillige – og for mangfoldet i idrettslagsfrivilligheten.