Gjennom satsingen «Idrett for alle i Oslo» har Oslo Idrettskrets tatt grep for å bidra til økt og mer mangfoldig deltakelse. Bakteppet for innsatsen var en bekymring for at idretten utviklet seg i retning av økende sosiale og økonomiske forskjeller.
– Så langt har satsingen bidratt til et utvidet idrettstilbud, mer profesjonell klubbdrift og en styrket samfunnsrolle for de involverte klubbene. Den hjelper klubbene med å møte økende krav og forventninger til idrettslag, men bidrar i mindre grad til å gjøre det rimeligere å drive med idrett eller enklere å være frivillig, forteller NOVA-forsker Gerd Marie Solstad.
– Støtten fra idrettskretsen har hjulpet klubbene med å holde tritt med utviklingen, men de økonomiske og strukturelle utfordringene som gjør idretten dyrere og mer profesjonalisert, forblir uløste, legger hun til.
Ifølge forskeren er mangel på frivillige til trener- og styreverv en utfordring i noen klubber, og hun mener at det er behov for en større moderasjon i treningstilbud, klubbdrift og ambisjonsnivå for å skape en mer inkluderende idrett for barn og unge.
Nabolagsklubber som virkemiddel
En viktig brikke i idrettskretsens satsing var opprettelsen av konseptet Nabolagsklubb for idrettslag som vil ta et «utvidet samfunnsansvar». Disse klubbene jobber sammen med idrettskretsen for at flere skal få tilgang til et bredt og rimelig idrettstilbud nært der de bor.
De fleste idrettslagene i Oslo har et rimelig og bredt idrettstilbud – i alle fall for de yngste barna.– Gerd Marie Solstad
Studien viser at nabolagsklubbene har utvidet treningstilbudet med flere idrettsgrener, men også med nye aktiviteter som er lavterskel å delta på, men ikke å organisere. Samtidig har flere klubber utviklet alternative tilbud til ungdom, der de kan utvikle seg og bidra i organiseringen som trenere og ledere.
– Først vil jeg påpeke at de fleste idrettslagene i Oslo har et rimelig og bredt idrettstilbud – i alle fall for de yngste barna, sier Solstad.
Ifølge forskeren har idrettskretsens utviklingskonsept bidratt til en mer strukturert klubbdrift, som igjen har gjort det mulig å utvide tilbudet til barn og unge.
Solstad mener at den største utfordringen er å stå imot aktørene som forventer eller presser på for mer og bedre sportslige opplegg.
– Tenk fotballakademi for 7-åringer med lønnede trenere, fire–fem treninger i uka, og dyre treningsleirer. Det er sånt som koster. Med etablering av slike tilbud skapes det økte forventninger om hva som er et godt nok tilbud. Det mangler ikke på foreldre som er villig til å betale, forteller Solstad.
Ivrige foreldre er én ting. Men det er også snakk om opplegg i regi av særidrettene, som sonelag, «landslagsskole» og andre satsingsopplegg. Dette gjør idretten mer alvorlig for barna, og vi ser tegn til at alvoret setter inn tidligere enn før.
– En tredje faktor er konkurranse mellom klubber. Hvis én klubb starter med fotballakademi for 7-åringene, kan det være vrient for naboklubben å ikke gjøre det samme, sier Solstad. – Da er eskaleringen i gang.
Sist, men ikke minst, utvidelsen av idrettslagstilbudet med mer krevende organiseringsformer og diverse utviklingstilbud for ungdom er med på å gjøre det vanskelig å drive idrettslag bare basert på frivillighet, sier hun.
De økonomiske og strukturelle utfordringene som gjør idretten dyrere og mer profesjonalisert, forblir uløste.– NOVA-forsker Gerd Marie Solstad
Frivillighet under press
Mangel på frivillige trenere og ledere er en annen utfordring, særlig i områder uten sterke idrettslagstradisjoner. Ifølge Solstad henger dette sammen med økte krav til innsats og kompetanse.
– Hvis foreldretrenerne forventes å bruke mye tid og ha masse idretts- og organisasjonserfaring, vil færre føle seg kvalifisert til å bidra. Det samme gjelder for frivillige til styreverv, sier hun.
En styreleder i en av nabolagsklubbene som forskerne har intervjuet, setter ord på utfordringene:
"Idretten er i ferd med å knekke seg selv ved å gjøre det komplisert å drive. Alle ting er jo tenkt med forenkling, men konsekvensen er vanskeliggjøring. Det har blitt bedre og bedre system for medlemsregistrering. Det er ikke mulig å jukse nå, altså. Men det betyr jo at det har blitt så rigid at det er vanskelig å få registrert folk."
Proffere klubbstyring – en utvikling med baksider
Rapporten fra prosjektet viser at nabolagsklubbene har fått en mer profesjonell klubbstyring. Flere ansatte i klubbdriften er én side ved saken, men det handler også om tilførsel av mer kompetanse, struktur og penger.
Denne utviklingen oppleves nyttig fordi den skaper orden i et rotete idrettslandskap og gir økt arbeidskapasitet. Ansatte avlaster frivillige og sikrer inntekter, noe som gjør det lettere å tilby et rimelig og bredt idrettstilbud.
– Samtidig er det slik at profesjonaliseringen krever mer ressurser og toner ned de frivilliges rolle. Idrettslagene beveger seg i en mer kommersiell retning, der penger blir viktigere for organisering av idrett.
Frivillige mister innflytelse til fordel for ansatte, og fleksible organisasjonsformer erstattes av fastere strukturer. – Hva skjer da med frivillig engasjement og medlemsdemokrati på sikt? spør Solstad.
Det handler om å legge lista et sted der foreldre føler at innsatsen deres er verdifull, og å holde fokus på det viktigste: Å organisere idrett for bredden av barn og ungdom.– NOVA-forsker Gerd Marie Solstad
Har flere barn og unge blitt inkludert?
En viktig del av studien har vært å undersøke om flere barn og unge har blitt inkludert i idretten i perioden "Idrett for alle" har pågått. Her har forskerne brukt data fra Ung i Oslo.
Resultatene gir grunnlag for å si noe overordnet om utviklingen går i riktig retning i Oslo, og må ikke leses som en effektevaluering av idrettskretsens innsats som sådan.
Resultater fra Ung i Oslo viser at deltakelsen blant 13–19-åringer har holdt seg relativt stabil, med en liten nedgang fra 44 prosent i 2018 til 42 prosent i 2023. For 10–12-åringer er bildet mer positivt – her har andelen som deltar i idrett, økt fra 66 prosent i 2021 til 72 prosent i 2023.
Forskerne har også sett på sosiale forskjeller i idrettsdeltakelsen. Barn og unge fra familier med lavere sosioøkonomisk status er fortsatt underrepresentert, men det finnes positive tendenser.
Idrettsdeltakelsen økte mest blant barn fra familier med lav og middels sosioøkonomisk status. Også blant ungdommene har det vært en økning i deltakelse for gruppen med lav sosioøkonomisk status.
– Resultatene tyder på at de sosiale forskjellene ikke blir stadig større, slik mange har fryktet, forteller Frøydis Enstad, en av medforfatterne av rapporten.
En stor utfordring er å beholde ungdom i idretten, særlig jentene. Frafallet er større blant jenter enn gutter gjennom ungdomsskole- og videregåendealder. Over halvparten av de som har sluttet, oppgir at de ønsker å bruke mer tid på andre ting.
– Dette kan handle om naturlige interesseendringer, men også om at idretten ikke er godt nok tilrettelagt for de som ikke ønsker å satse, men som likevel vil ha idrett som en fritidsaktivitet, sier Enstad.
Studien viser nemlig at blant de idrettsaktive ungdommene er det mange som har et svært høyt aktivitetsnivå, og treningsmengden øker med alderen. 14 prosent av guttene trener minst 17 timer i uka, mot 9 prosent av jentene.
Samtidig opplever flere ungdommer at idretten stiller for strenge krav om å være flink eller god. Andelen som mener dette, har økt fra 17 prosent i 2021 til 33 prosent i 2023.
Veien videre – moderasjon som løsning?
Oslo Idrettskrets har selv foreslått å fremme «en kultur for moderasjon», som det står i den strategiske planen deres. Dette er et arbeid forskerne anbefaler å følge ordentlig opp, også med konkrete tiltak.
De peker særlig på tre hovedområder hvor moderasjon som rettesnor kan skape en mer inkluderende idrett for barn og unge: treningstilbudet, klubbstyringen og idrettens ambisjonsnivå.
– Vi kan for eksempel begrense antall treninger i uka, sette en makspris for deltakelse, droppe ekstraopplegg for de ivrigste og vente med organisert særidrett til barna er eldre, sier Solstad.
Når det gjelder klubbstyringen, mener hun at Norges idrettsforbund må gjøre det enklere for foreldre å bidra.
– Det handler om å legge lista et sted der foreldre føler at innsatsen deres er verdifull, og å holde fokus på det viktigste: Å organisere idrett for bredden av barn og ungdom.
Referanse
Solstad, G.M., Skilbred, A. og Enstad, F. (2025). Idrett for alle i Oslo?
Sluttrapport fra et følgeforskningsprosjekt 2019–2024. NOVA Rapport 1/25 (oda.oslomet.no)
Om prosjektet
NOVA gjennomførte i samarbeid med Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett ved Norges idrettshøgskole, en følgeevaluering av Oslo Idrettskrets sin satsing «Idrett for alle i Oslo» fra 2018 og fram til og med 2024.
Ett mål med evalueringen var å identifisere virkninger av idrettssatsingen. I hvilken grad oppnår satsingen målene om bredere idrettstilbud, reduserte kostnader og økt aktivitet i osloidretten?
Et annet mål er å få svar på hvilke mekanismer som bidrar til å understøtte målsettingene i idrettssatsingen. Hvilke forutsetninger og betingelser må være til stede for at man best skal lykkes med å oppnå «idrett for alle»?
For å besvare forskningsspørsmålene kombinerte forskerne kvalitative og kvantitative metoder. Det kvalitative arbeidet baserer seg på intervjuer med personer involvert i og berørt av satsingen, deltakende observasjon av idrettsaktivitet og dokumentgjennomgang.
De kvantitative analysene tar utgangspunkt i Ungdata-undersøkelsene "Ung i Oslo, 5.–7. trinn" (2021 og 2023) og "Ung i Oslo. Ungdomsskole og videregående skole" (2018, 2021 og 2023).
Oslo Idrettskrets er oppdragsgiver.
