English version

Fremtiden er teknologisk, tror vi

Bonde med VR-briller i en åker

I Hollywood-klassikeren Tilbake til fremtiden 2 fra 1989 havner tidsreisende Marty McFly i fremtidsåret 2015, i en teknologisk hverdag dagens seere kanskje vil fnise litt av. I tillegg til svevebrett og flygende biler får vi et innblikk i matlagingen, der en pizza på størrelse med en håndflate på et blunk vokser til familiemiddag i en «hydrator».

Noen hakk mørkere syn på fremtidens måltider finner vi i filmen Blade Runner 2049, der den maten folk drømmer om er utilgjengelig, men projiseres digitalt på den nudelliknende maten de har å spise.

Hva har slike filmer egentlig med virkeligheten å gjøre? Forskere mener de er med på å forme fremtiden vår.

Kjente verker, norsk kontekst

Forskere i prosjektet Imagine har analysert fremtidsforestillinger i fiksjonen, med vekt på fortellinger om bærekraftig mat, klær og transport.

De har gått gjennom en rekke av de mest kjente filmene og bøkene i science fiction-sjangeren.

De har også sett etter fremtidsforestillinger i norske politiske dokumenter, med vekt på Oslo.

Til slutt har de analysert en rekke forretningsstrategier til bedrifter innen klær, mat og transport. Hvordan ser Helly Hansen eller H&M for seg hvordan vi skal kle oss bærekraftig i fremtiden? Hvordan ser Vy, Ruter eller Voi for seg at vi skal komme oss rundt?

– Ideen er å prøve å se hva slags forestillinger om fremtiden vi som norske forbrukere møter. Det former hvordan vi tenker om fremtiden, sier prosjektleder Nina Heidenstrøm.

Fiksjonen kan leke mer

Til forskjell fra de politiske strategiene kan fiksjonen – romaner og filmer – tillate seg å gå lengre i å lage drøye eller usannsynlige fremtidsforestillinger, utopier og dystopier. De kan rett og slett fantasere og leke mer. Og det trenger vi, mener forskeren.

– Fiksjonen tør å tenke friere, lengre, tør å sette dagens samfunn litt til side, sier Heidenstrøm.

Teknologi og menneske sammen

Alle fremtidsforestillingene i dokumentene, bøkene og filmene har én ting til felles. De handler om teknologi på en eller annen måte.

– Det er åpenbart en felles kulturell idé eller tanke at teknologi vil spille en stor rolle i fremtiden. Teknologi er nesten alltid med i fremtidsforestillingene, sier Heidenstrøm.

– Vi ser for oss hvordan relasjonen mellom menneske og teknologi vil se ut i fremtiden, og særlig hvordan vi mennesker kan bruke teknologien på måter som gagner oss, sier hun.

Hun nevner eksempler som helseteknologi, selvkjørende biler, eller mat i laboratorier. Hvordan kan vi mennesker utvikle teknologien maksimalt for at vi skal ha det bra?

I politikkdokumentene er fremtidens relasjon mellom menneske og teknologi mer nøkternt beskrevet enn i fiksjonen, som en forbedret versjon av nåtiden. For eksempel kan byene bli bedre å bo i med urban dyrking på byens tak.

portrett av Nina Heidenstrøm

Bærekraftig forbruk?

Også blant næringslivsaktørene har de troen på at teknologi kan løse mye.

– Det er en forestilling i forretningsstrategiene om at vi kan bruke ny teknologi for å gjøre produksjonen mer bærekraftig, uten at vi trenger å forbruke mindre, sier Heidenstrøm.

Klær er et godt eksempel. Fremfor å forsøke å lage klær med lang levetid med gode materialer, forsøker mange produsenter å bruke resirkulerte materialer, ofte i plast, eller de jobber med teknologi for å resirkulere tekstiler i store maskiner.

– Næringslivet stoler veldig på at teknologi i fremtiden skal løse de problemene industrien har, nemlig at de produserer altfor mye. De bruker dermed teknologi til å produsere mer bærekraftig uten å redusere mengden, og rammer det inn som om det skal være det beste for forbrukeren.

Dystopier

Samtidig ser vi en teknologipessimisme i fiksjonen. Sci-fi-sjangeren har gjerne et dystopisk preg, og skildrer en fremtid der teknologien har tatt over for det menneskelige.

– Hele debatten om kunstig intelligens handler om dette. Klarer vi å temme KI til vår fordel, eller vil det ødelegge menneskeheten?

– Det ligger en frykt der for at det skal gå for langt, at teknologien skal frarøve oss det mellommenneskelige fellesskapet.

Ideen om sosial endring og sosialt fellesskap

Ideen om teknologi er helt dominerende i de analyserte fremtidsforestillingene. Men det finnes andre fortellinger som handler om mer radikal sosial endring.

– Hvordan kan vi være et samfunn på en annen måte i fremtiden? Det handler om det menneskelige felleskapet, og kan ses på som en motvekt til fremtidsforestillinger om teknologisk utvikling, sier Heidenstrøm.

Hvordan vi skal bo er et godt eksempel. Kan vi skape nye former for sosiale fellesskap som motvekt mot den dystopiske, upersonlige byen?

– Fremtidsforestillingene om radikal sosial endring handler blant annet om hvordan vi organiserer byen på en annen måte enn i dag. For eksempel med små bysentra, eller «huber», der en får tak i alt en trenger, som små lokalsamfunn der folk deler ressurser med hverandre i større grad enn i dag.

Om prosjektet

Forskningsprosjektet IMAGINE – Omstridte fremtidsforestillinger om bærekraft handler om hvordan vi ser for oss fremtiden. På samme måte som fortidens fremtidsforestillinger har påvirket vår samtid, påvirker dagens dominerende forestillinger fremtidens teknologiske, kulturelle og sosiale utvikling. Prosjektet ledes av Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet og er finansiert av Norges forskningsråd.

Referanse

Justyna Jakubiec (ed.), Justyna Jakubiec, Tamalone van den Eijnden, Lisbeth Løvbak Berg, Virginie Amilien, Rick Dolphijn, Mimesis Heidi Dahlsveen: Imagining Future(s): Mining Literacies of Sustainable Consumption. SIFO project note 4-2024

Filmene som er analysert

Forskerne har analysert filmer, bøker og reklamer i tillegg til forretningsstrategier og politikkdokumenter. Her er, som eksempel, filmene som er med i analysen. Liste over alt finnes bakerst i rapporten.

  • Soylent Green (1973)
  • Knight Rider (1982-1986)
  • Back to the Future Part II (1989)
  • Blade Runner 2049 (2017)
  • The Beautiful Green (1996)
  • Okja (2017)
  • Black Panther (2018)
  • Interstellar (2014)
  • Snowpiercer (2013)
  • NOPE (2022)

Kontakt

Laster inn ...

Relaterte saker

familie i frodig hage
Fremtidens arbeidsliv: – Jeg vil jobbe litt mindre med god samvittighet

Vi frykter overvåking på jobben og kamp om jobbene. Men det vi ønsker oss mest er en fremtid med kortere arbeidsdager og mer fritid.

Flaum ved Bakker Bru i Frogn kommune. Ein blå bil prøver å kryssa minisjøen.
Nordmenns framtidstankar: Fryktar at klimaendringane vil øydeleggja verda

Forskarar har spurt den norske befolkninga om å dela sine tankar om framtida. Det er nokre framtidsforteljingar som peikar seg ut.

Geiter på vei mot beite i Lofoten
Hvordan ser vi for oss et samfunn basert på lokal mat?

Unike forskningsmetoder gir hjelp til å svare på store spørsmål om matfremtiden vår.

Publisert: 08.10.2024
Sist oppdatert: 09.10.2024
Tekst: Kjersti Lassen
Foto: Shutterstock / Portrett: Mattias Müller, OsloMet