Hva ser du for deg når du tenker på fremtiden? Hvordan tror du folk vil leve om 30 år? Hvordan vil de reise, spise, kle seg og jobbe?
Dette er blant spørsmålene forskerne i prosjektet IMAGINE ved OsloMet har stilt, og de har fått inn svar fra over 150 personer via minnesamlingen Fremtidstanker (minner.no)
Mange av fortellingene handler om hvordan folk ser for seg arbeidslivet i fremtiden. Vi drømmer om et annerledes arbeidsliv i fremtiden, viser det seg.
– Vi har både håp, drømmer og frykt for fremtidens arbeidsliv, forteller prosjektleder og SIFO-forsker Nina Heidenstrøm.
Et av de mest fremtredende ønskene i fortellingene er å jobbe mindre.
Vi drømmer om et fleksibelt arbeidsliv med korte dager og meningsfulle jobber.– Nina Heidenstrøm
– Vi drømmer om et fleksibelt arbeidsliv med korte dager og meningsfulle jobber, sier Heidenstrøm.
Det er også tydelig i fortellingene at vi vil være nær naturen, selvberget og en del av lokalsamfunnet gjennom jobbene våre.
– Og vi vil tilbringe mer tid sammen med familie, venner og de menneskene vi har rundt oss i våre nærområder.
Må ha to jobber for å klare seg
– Folk skriver mye mindre om hva slags arbeidsfremtid de frykter, enn hva slags arbeidsfremtid de ønsker og håper på, sier Heidenstrøm.
Men det er likevel noen ting vi frykter at arbeidslivet vil innebære om 30 år.
Den største frykten er at det blir trangere økonomisk og at man må jobbe mer. Folk ser for seg at mye i hverdagen vil være likt som i dag, men at rammene kanskje blir trangere. Som i denne fortellingen fra en av informantene i studien:
«Norge har blitt en kopi av USA. De rike er rikere og de fattige fattigere. Den vanlige mannen i gata har to jobber for å få endene til å møtes.»
Mange frykter også at det ikke skal være nok jobber til alle, men en enda tydeligere frykt handler om at det blir mangel på fagfolk i fremtiden.
Mangler snekkere og elektrikere
«50-årene har fortsatt stor mangel på folk med praktiske yrker», skriver én.
Folk frykter at kompetanse skal gå tapt i fremtidens arbeidsmarked, og spesielt den kompetansen som tradisjonelle yrker innehar.– Nina Heidenstrøm
«Eg ser for meg at me her i landet også vil komma i mangel på fagfolk som for eksempel tømrarar, røyrleggjarar, elektrikarar, mekanikarar og vedlikehaldsarbeidarar til kommunal, statleg og private verksemder og folk i matproduksjon», skriver en annen.
– Folk frykter at kompetanse skal gå tapt i fremtidens arbeidsmarked, og spesielt den kompetansen som tradisjonelle yrker innehar, som snekker, skredder, smed, bonde eller industriarbeider, sier Heidenstrøm.
Mange trekker frem de praktiske yrkene som noe som i dag har lav status, men som de ønsker og håper bør få høy status i fremtiden.
– Det er en tanke om at praksis er bedre enn teori, og at den teoretiske kunnskapen ikke er like nyttig i arbeidslivet, sier forskeren.
Teknologi og kunstig intelligens
De dystreste av fremtidsforestillingene handler om kunstig intelligens og overvåkning.
«AI kan revolusjonere arbeidsliv og samfunn, men ikke nødvendigvis på en god måte», skriver en.
En annen frykter et overvåkingssamfunn liknende det vi ser i Kina:
Jeg trodde at flere skulle frykte at teknologi og automatisering tar over arbeidsplasser. Vi ser heller det motsatte, at mennesker med kompetanse er nødt til å skape, kontrollere og forbedre teknologien.– Nina Heidenstrøm
«Dagens fokus og promotering på overvåking av enkeltindividet og arbeidstager er sterkt økende med implementering av nye teknologiske løsninger for grundigere kontroll. I dagens Kina opplever befolkningen sterk sosial kontroll gjennom digitale løsninger knyttet opp mot deres aktiviteter på nett, meningsytringer, handelsvaner og bankkonto.»
Likevel er det ikke de dystreste fortellingene som dominerer, mener Heidenstrøm.
– Jeg trodde at flere skulle frykte at teknologi og automatisering tar over arbeidsplasser. Vi ser heller det motsatte, at mennesker med kompetanse er nødt til å skape, kontrollere og forbedre teknologien, sier hun.
Mindre jobb og friere hverdag
Det desidert største ønsket i fortellingene handler om å jobbe mindre i fremtiden. Noen ser for seg 6-timersdagen eller borgerlønn. Og folk vil ha en meningsfull jobb, men uten å egentlig spesifisere hva de finner mening i.
«Jeg ser for meg at vi jobber mindre, har mer tid til hverandre, og at hverdagen er friere», sier en.
«Jeg ønsker å ha det som nå, bare med litt færre lengre reiser enn tidligere år (av miljøhensyn), jobbe litt mindre med god samvittighet, ha tid til familie, og spise det jeg spiser nå (men litt mindre kjøtt)», sier en annen.
Veldig mange ser for seg at de vil jobbe mer hjemmefra. Heidenstrøm tror ønsket om fleksibilitet i jobben henger igjen fra koronahverdagen.
– Mange ønsker seg kortere avstand mellom hjemmet og arbeidsplassen rent geografisk. Flere ønsker å tilhøre et nærmiljø i større grad enn de gjør i dag, sier hun.
Romantisering av fortiden
Mange forteller at de vil flytte ut av byen, dyrke egen mat og bli selvberget.
Som en forteller:
«Forhåpentligvis bor jeg utenfor byen, i et lite hus med stor hage, der jeg kan dyrke egne grønnsaker. Jobb blir mer hjemmebasert, men reiser til byen innimellom for å sosialisere.»
– Det ligger en romantisering av fortidens dagligliv her, der arbeidet og hjemmet var tettere knyttet sammen, sier Heidenstrøm.
Lavere inntekt vil føre til at folk må redusere forbruket av varer og tjenester, noe det virker som de fleste er villige til å gjøre.
– Imidlertid virker det ikke som folk er villige til å redusere på komfortnivået de har i dag, så jeg er litt usikker på hva de ser for seg at de skal bruke mindre av, sier hun.
Om prosjektet IMAGINE
Forskningsprosjektet IMAGINE handler om hvordan vi ser for oss fremtiden. På samme måte som fortidens fremtidsforestillinger har påvirket vår samtid, påvirker dagens dominerende forestillinger fremtidens teknologiske, kulturelle og sosiale utvikling.
Datainnsamlingen er gjort i samarbeid med Norsk etnologisk gransking, som er en del av Norsk folkemuseum. De forvalter en minnebank (minner.no), der befolkningen kan sende inn fortellinger fra dagliglivet sitt.
