Hva er gode kjennetegn for å måle grønn omstilling i distriktene?

Distriktskommuner i fylker som Nordland, Troms og Finnmark trenger en grønn omstilling av næringslivet, men de blir stadig færre folk.

Derfor har By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet, sammen med SINTEF og Nordlandsforskning, sett på hva som kan være en bærekraftig befolkningsutvikling i distriktskommuner. Deretter har de koblet det opp mot behovet for grønn vekst i slike kommuner.

Den nye rapporten ser spesielt på hvordan vi kan se befolknings- og kompetanseutvikling i samspill med grønn næringsutvikling.

Spørsmålet forskerne stilte seg, er om grønn vekst handler om mer enn bare økonomisk verdiskapning? Og hva er gode kjennetegn for å måle grønn omstilling?

Mer enn vekst og reduserte klimagasser

– Grønn konkurransekraft handler, sånn vi ser det, ikke bare om verdiskaping og reduksjon av klimagassutslipp, men også om levekår og livskvalitet for innbyggerne, sier Heidi Bergsli, forsker hos NIBR ved OsloMet.

De fremhever behovet for å sette sammen flere mål og strategier for å fremme en balansert utvikling.

Forskerne har i denne rapporten undersøkt situasjonen i Lofoten, Harstad og Narvik.

Bergsli har sammen med NIBR-kollega Tønnessen undersøkt hvordan kompetanse i kommunene, og hvor attraktive kommunene er mer generelt, kan være viktige faktorer for utviklingen av grønn konkurransekraft.

– Vi har sett på hvordan kommunene kan bli mer strategiske for å øke attraktiviteten og kompetansen i regionen sin, sier forskerne.

Grønn konkurransekraft

Når vi snakker om grønn omstilling i distriktskommuner, dukker det opp en rekke spørsmål:

Hvordan kan kommunene i distriktene utvikle mål, strategier og tiltak for å fremme grønn konkurransekraft? Hvilke faktorer er spesielt viktige å ta hensyn til? Og hvilke kjennetegn kan best måle utviklingen samlet sett, slik at kommunene kan sette inn tiltak der de har best effekt?

Et hovedresultat fra prosjektet er et sett av indikatorer som kan brukes til å måle grønn konkurransekraft på ulike måter. Indikatorene dekker ulike forhold som påvirker hvor godt distriktskommuner vil kunne ta del i en grønn omstilling:

• Verdiskaping
• Klimagassutslipp
• Energi- og natur/arealbruk
• Kompetanse og attraktivitet

– Disse indikatorområdene skal gi en helhetlig tilnærming for å måle utviklingen i en grønn distriktsomstilling, sier Bergsli.

Indikatorsettet er utviklet sammen med kommunene. De er ment som et verktøy de kan bruke for å følge, overvåke og styre utviklingen mot grønnere konkurransekraft, og mot en grønn omstilling.

Gode lokalsamfunn

Kompetanse blir særlig viktig for grønn konkurransekraft, ettersom distriktskommuner ikke kan forvente seg særlig befolkningsvekst i årene som kommer.

– Når det gjelder bærekraftig befolkningsutvikling i distriktssammenheng, undersøker vi andre mulige mål for «demografisk suksess» enn bare befolkningsvekst, sier Tønnessen, og legger til:

– Distriktskommuner skal ta del i det grønne skiftet, og samtidig omstille seg for å være konkurransedyktig i næringslivet og opprettholde gode lokalsamfunn. Derfor mener vi bærekraftig befolkningsutvikling henger sammen med både kompetanse og livskvalitet.

Det betyr at kommunene altså må tiltrekke seg den riktige kompetansen både for å opprettholde tjenestetilbudet til innbyggerne sine og for å greie den grønne omstillingen.

Det kan hende kommunene derfor er tjent med å ha søkelyset på å tilrettelegge for livskvalitet, og dermed gjøre lokalsamfunnet attraktivt, både for egne innbyggere og for innflyttere.

Øke kompetansen til grønne næringer

Men for at en kommune skal være attraktiv, må den ha tilgang på relevant arbeidskraft.
En viktig del av befolkningen i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidsliv og studier, og i mange distrikter er det også et kompetansegap mellom dem som ikke har jobb og kompetansekravene i de ledige stillingene.

– Det kan utdanningsinstitusjoner bidra til å tette. En mulighet er å identifiserer hva slags kompetanse som trengs til grønne næringer, sier Bergsli.

De lokale og regionale utdanningene må vurdere hvordan de kan tilby programmer som næringslivet trenger i omstillingen, hva slags omskolering eller etter- og videreutdanning som trengs, samt lærlingeplasser.

– Så må kommunene vurdere hvordan innbyggere som står utenfor arbeidsmarkedet, men som har mulighet til å delta, kan få brukt ressursene sine i samfunnsutviklingen, sier Bergsli og legger til:

– Grønn konkurransekraft kan stimuleres ved politiske satsinger, styrking av samarbeid og utvikling av incentiver. Her kan kommunene ta en koordinerende rolle for å bidra til en grønn og rettferdig omstilling.