– Enkelt sagt: Forbruket vårt fører til klimautslipp. Norsk forbruk er svært høyt i en global målestokk, sier Gro Sandkjær Hanssen, forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på universitetet OsloMet og medlem av Klimautvalget 2050.
Importerer utslipp
Norge har lovfestet at vi skal være et lavutslippssamfunn innen 2050. Men Parisavtalen – og dermed klimaloven – tar bare for seg klimagassutslippene vi slipper ut i Norge.
– Vi må favne bredere, og inkludere utslipp vi bidrar til i andre deler av verden også. Vårt klimaavtrykk i verden – altså utslipp fra det vi eksporterer og det vi importerer – er større enn våre direkte utslipp innenfor landets grenser, sier Hanssen.
I dag slipper vi ut tilsvarende 50 millioner tonn CO2 i året innenfor landets grenser. Samtidig eksporterer vi varer, særlig innenfor olje og gass, som tilsvarer om lag 500 millioner tonn CO2-utslipp i året i andre land. Og vi importerer varer som tilsvarer om lag 40 millioner tonn CO2-utslipp i året, i produksjons-landene.
Det er det siste som er forbruksutslippet vårt: Det som slippes ut i andre land for å produsere varene vi importerer.
Se til Sverige?
– Klimautvalget foreslår at Norge innfører et mål om å redusere forbruksutslippet vårt i andre land, og samtidig at vi innfører offisiell statistikk for utslipp av klimagasser forbundet med forbruk, sier Hanssen.
Sverige, Danmark, Storbritannia, New Zealand og enkelte andre land har i dag offisiell statistikk for utslipp av klimagasser forbundet med forbruk, og både OECD og EU publiserer estimater for utslipp av klimagasser fra forbruk for sine respektive medlemsland og en håndfull andre stater.
– I Sverige har de utvidet klimapolitikken sin til også å favne forbruket ved å sette seg et generasjonsmål om å overlevere et samfunn til neste generasjon der de store miljøproblemene er løst, uten å ha forårsaket økte miljø og helseproblemer utenfor Sveriges grenser, sier Hanssen.
I generasjonsmålet presiseres det blant annet med at regjeringen skal jobbe for at forbruksmønstre forårsaker minst mulig miljø- og helseproblemer.
– For å se om de klarer dette, må de også føre forbruksutslippsstatistikk. Det synes vi er en god idé også i Norge, sier Hanssen.
Hun legger til at flere norske kommuner jobber bevisst med eget klimafotavtrykk.
– For eksempel gjør Oslo kommune en del. Men det er behov for et nasjonalt og helhetlig regnskap. Det kan også stimulere omstilling til en sirkulær økonomi, som er avgjørende for å redusere utslipp knyttet til forbruk, sier Hanssen.
Innovative kommuner
Hanssen mener norske kommuner har vært mer innovative enn statlige myndigheter når det gjelder klimastyring.
– Innovasjoner som klimabudsjett, grønne anskaffelser og naturregnskap er gode eksempler, sier hun.
Klimastyring innebærer at alle beslutninger som tas i dag, må holde i et 2050-perspektiv. Det krever også at alle kommuneplaner alle prosjekter «vaskes» - eller endres så de er kompatible med målene for lavutslippssamfunnet.
– Men vi er på etterskudd i europeisk sammenheng, og vi må brette opp ermene. Det kreves et tøffere og tydeligere politisk lederskap på alle nivåer, sier Hanssen.