– Dette er et skritt i riktig retning for å sikre naturens rettigheter, og for å tenke nytt om relasjonen mellom mennesker og natur, sier Axel Borchgrevink.
Han er sosialantropolog og professor ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning ved OsloMet og har ledet forskningsprosjektet “Elver som (juridiske) personer” (“Riverine Rights”).
– Men vi ser at virkningen av å gi elver juridiske personlighet, i praksis er avhengig av systemer som sikrer at elvas rettigheter blir oppfylt. Der er det mange problemer som gjenstår.
En ny forståelse av elver
For rundt åtte år siden skjedde det noe helt nytt i forståelsen av elver. Elver i Colombia, New Zealand og India fikk det som kalles juridisk personlighet. Det innebærer at elvene fikk status som et rettssubjekt med egne rettigheter og plikter. På mange måter kan man si at elvene fikk samme rettigheter som en person.
– Mange har hevdet at disse juridiske nyvinningene gir en ny form for beskyttelse av miljøet, i tråd med urfolks levesett, forteller Borchgrevink.
Forskningsprosjektet har undersøkt hvordan elvenes status som juridiske personer har blitt innført i praksis. I tre land som er veldig forskjellige med tanke på styresett og kultur, har avgjørelsene slått helt ulikt ut.
Dette er et skritt i riktig retning for å sikre naturens rettigheter, og for å tenke nytt om relasjonen mellom mennesker og natur.– Axel Borchgrevink, professor ved OsloMet
– Hvordan man organiserer forvaltningen av elvene og hvem som får delta i beslutningsprosesser, viser seg å være vel så viktig som å gi rettigheter til elvene, sier Malene Karensdatter Brandshaug. Hun er sosialantropolog og postdoktor ved OsloMet, og har deltatt i prosjektet.
New Zealand: Banebrytende innen urfolksrett
Whanganui på Nordøya er New Zelands tredje lengste elv. For maoriene som har levd langs elva i 700 år, er Whanganui mer enn bare en elv. De anser elva som en slektning, som menneskene stammer fra. Den har også vært en viktig matkilde gjennom fisking, særlig av ål.
Bygging av et vannkraftverk i nabovassdraget og avrenning fra jordbruk har over tid skadet vannkvaliteten og gitt mindre vannføring i elva. Fiskebestanden har sunket. Lokalbefolkningen har stått i langvarige forhandlinger med myndighetene om forvaltningen av elva.
– Loven som gir Whanganui-elva status som en juridisk person, er i praksis en anerkjennelse av maorienes krav som går minst 150 år tilbake, sier Borchgrevink.
Den lokale maorigruppen har etter innføringen av loven fått tilbake noe av den kontrollen de hadde over området før engelskmennene gjorde landet til en koloni i 1840. Ifølge loven skal representanter for maoriene delta i råd som lager forvaltningsplaner for elva. Der det foreslås utbygging og andre tiltak som gir mulige inngrep i naturen, skal de alltid delta i diskusjonen.
En tett forbindelse mellom menneskene og elva
Borchgrevink mener disse lokaldemokratiske prinsippene i lovteksten, er det som gjør at loven faktisk kan få en betydning.
Han mener loven kan være banebrytende innen urfolksrett, og at den kan bidra til å forhindre framtidige inngrep i naturen. Ikke minst mener han loven vil få stor betydning når avtalen med kraftselskapet som driver vannverket i nærheten skal reforhandles.
Noen forskere har innvendt at konseptet med elvers rettigheter kan gi i en konflikt mellom naturrettigheter og menneskerettigheter.
– Det vi har sett i vår forskning er at tvert imot så er det vel kanskje først og fremst menneskenes rettigheter som blir styrket, sier Borchgrevink.
– Samtidig er dette i tråd med maorienes tankesett om en tett forbindelse mellom menneskene og elva.
Colombia: Ingen effekt på forurensningen
I Colombia har ulovlig gullgraving gjennom flere år gjort Atrato-elva forurenset av kvikksølv. Dette har gitt store helseproblemer for innbyggerne i landsbyene langs elva, som i 2015 gikk til sak mot myndighetene. Colombias konstitusjonelle domstol erklærte i 2016 Atrato som et subjekt med rettigheter, og at forurensningen av elva var å anse som brudd på disse rettighetene.
– Dessverre har det ikke blitt mindre forurensning eller færre helseproblemer siden loven ble vedtatt, sier Borchgrevink.
Den colombianske loven har ikke blitt fulgt opp med bevilgninger til nødvendige tiltak. Fordi væpnende grupper kontrollerer flere områder, har myndighetene heller ikke klart å stoppe den ulovlige gullgravingen.
India: Uklarheter i dommen
I India har vi et helt annet type eksempel. Der var det en høyesterettsdommer i delstaten Uttarakhand, som fikk gjennom en rettsavgjørelse om at Ganges og sideelva Yamuna var å anse som juridiske personer.
Men selv om Ganges har sitt utspring i Uttarakhand, løper den gjennom flere delstater og fortsetter videre inn i Bangladesh. 800 millioner mennesker bor langs elva, og de fleste av dem bor ikke i Uttarakhand.
– Her er det opplagte problemer med jurisdiksjon, og det blir stilt spørsmål ved om dommeren i delstatens høyesterett hadde rett til å ta denne avgjørelsen, sier Borchgrevink.
I tillegg gjorde andre uklarheter ved dommen at den ble anket til indisk høyesterett, som har stilt domsavsigelsen i bero. Loven er derfor suspendert, og er foreløpig uten virkning.
– Noe av svakheten i India var at initiativet kom fra en dommer, uten at det egentlig fantes noe press fra grasrot, eller noe sosialt grunnlag for den ideen om juridisk personlighet, mener Borchgrevink.
Hvordan man organiserer forvaltningen av elvene og hvem som får delta i beslutningsprosesser, viser seg å være vel så viktig som å gi rettigheter til elvene.– Malene Karensdatter Brandshaug, postdoktor ved OsloMet
Han er derfor ikke overrasket over at saken står på stedet hvil.
Relevant også i Norge?
Malene Karensdatter Brandshaug jobber nå med et postdoktorprosjekt om miljøkonflikter rundt elver og fjorder i Norge. Hun forteller at ideene om elvers rettigheter begynner å få stor spredning på verdensbasis.
– Det har poppet opp masse initiativer over hele verden, på alle kontinenter.
Initiativene kan komme fra grasrotnivå, fra enkeltstående jurister eller fra myndigheter.
Her i Oslo finnes det til og med et initiativ for å gi Akerselva og Oslofjorden juridisk personlighet.
– Det er det eneste initiativet i Norge som vi vet om så langt, sier Brandshaug.
Hun tror at fenomenet foreløpig fremstår som litt fremmed for norsk miljøbevegelse.
– Hadde dette vært en del av den bredere offentlige debatten, så kan det hende at det ville fått litt andre utslag enn det vi har sett til nå.
Elver som juridiske personer
Det tverrfaglige prosjektet Elver som (juridiske) personer: En studie av erfaringer med og implikasjoner av å gi naturen rettigheter pågikk 2020-2024. Det er finansiert av Norges forskningsråd (NFR), og ble avsluttet med en konferanse på OsloMet 29. og 30. august.
Samfunnsforskere og jurister har sammen undersøkt tre konkrete juridiske eksempler i Colombia, New Zealand og India:
- Colombias konstitusjonelle domstol erklærte i 2016 elven Atrato som et subjekt med rettigheter.
- I New Zealand vedtok parlamentet i 2017 loven “Te Awa Tupua” som gir Whanganui-elven juridisk personlighet.
- I India erklærte høyesterett i delstaten Uttarakhand i 2017 at elvene Yamuna og Ganges er juridiske personer.
Prosjektleder har vært Axel Borchgrevink, professor i utviklingsstudier ved OsloMet. Malene Karensdatter Brandshaug, postdoktor ved OsloMet har også deltatt i prosjektet. I tillegg har prosjektet involvert forskere fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Tata Institute of Social Sciences i India, Canterbury University i New Zealand og Universidad Autónoma Latinoamericana i Colombia.
Referanser
Cribb, M., Macpherson, E., & Borchgrevink, A. (2024). Beyond legal personhood for the Whanganui River: collaboration and pluralism in implementing the Te Awa Tupua Act (tandfonline.com). The International Journal of Human Rights, 1–24.
Macpherson, E., Borchgrevink, A., Ranjan, R., & Vallejo Piedrahíta, C. (2021). Where ordinary laws fall short: ‘riverine rights’ and constitutionalism (tandfonline.com). Griffith Law Review, 30(3), 438–473.
McNeish, J. A., & Socha, J. M. (2024). Muddy waters: on the problematic political ecology of the Atrato ruling, Colombia (tandfonline.com). The International Journal of Human Rights, 1–21.
Upadhyay, K., & Nayak, B. P. (2024). Tracing the legal journey of petitions in the Uttarakhand High Court that became springboards for rights of rivers and nature in India (tandfonline.com). The International Journal of Human Rights, 1–20.