Autorisasjonsprøve i tolking

Du kan søke om å ta autorisasjonsprøven i tolking i språkene under våren 2025. Språkene har ulike søknadsperioder:

Første søknadsperiode: 18. mars – 22. april 2025 

• fransk
• sorani

Silingsprøve: fredag 23. mai 2025

Andre søknadsperiode: 19. mai – 19. juni 2025 

• arabisk
• thai
• urdu

Silingsprøve: Siste halvdel av august 2025. Dato publiseres i løpet av våren. 

Les "Dokumentasjonskrav" før du søker.

Det er ikke åpent for søknader til autorisasjonsprøven i tolking nå.

Lenke blir tilgjengelig her når det er mulig å søke.

Les om de forskjellige kravene under.

• Du får beskjed hvis vi trenger mer dokumentasjon fra deg.
• Dokumentasjonskravet må være oppfylt innen søknadsfristen går ut.
• Laster du ikke opp gyldig dokumentasjon innen søknadsfristen, blir søknaden avslått.
• Forsøk på bruk av falske dokumenter blir politianmeldt.

Første gang må du opprette en profil.

Logg inn på Min side (oslomet.enovateas.com)

Språkplanen viser hvilke språk som tilbys framover.

Vil du bli varslet neste gang vi tilbyr språket ditt? Da kan du melde fra om at du er interessert i å ta prøven (oslomet.enovateas.com)

Du må logge inn med BankID og opprette en profil første gang du logger inn.

Når du har meldt interesse, varsler vi deg når vi tilbyr språket du er interessert i.

Statsautorisasjonsordningen for tolker er en godkjenningsordning som er hjemlet i tolkeloven og tolkeforskriften og bidrar til å sikre kvaliteten av flerspråklig myndighetsutøving i norsk offentlig sektor. En bestått autorisasjonsprøve dokumenterer en ferdighet som gir rett til bevilling som statsautorisert tolk hos Integrasjons- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og oppføring i de høyeste kategoriene i Nasjonalt tolkeregister.  

På grunn av ansvaret som følger av bevillingen som statsautorisert tolk, er autorisasjonsprøven i tolking en krevende ferdighetsprøve i praktisk tolking.  

Målgruppen for prøven er praktiserende tolker som gjennom erfaring som tolk, og gjerne tolkeutdanning, har skaffet seg svært gode språk- og tolkeferdigheter.

Prøven er todelt og består av en digital silingsprøve og en praktisk prøve. Alle kandidater må gjennomføre silingsprøven. De som består silingsprøven, går videre til den praktiske prøven. 

For å gå opp til prøven må du

• kunne dokumentere norskkunnskaper tilsvarende kravet for generell studiekompetanse
• være myndig og kunne dokumentere identiteten din
• betale et oppmeldingsgebyr på 3000 kroner  

Du kan ta autorisasjonsprøven maksimalt tre ganger i samme språk. 

Autorisasjonsprøven kan bare tas ved OsloMet i Oslo. Både silingsprøven og den praktiske prøven krever fysisk oppmøte i OsloMets lokaler.  

Oppdatert informasjon om språk og testperioder legges ut her på nettsiden.

Kandidater som består silingsprøven, går videre til den praktiske prøven, som blir avholdt senere i samme semester eller i semesteret etter.  

Det koster kr 3 000 å melde seg på til prøven. Alle må betale det samme beløpet. 

Prøveavgiften på kr 3 000 er et administrasjonsgebyr som ikke blir refundert. 

Du må dokumentere norskkunnskaper tilsvarende norskkravet i generell studiekompetanse (samordnaopptak.no) på én av disse måtene:

• Norsk skriftlig og muntlig på Vg3-nivå (393 timer) i norsk videregående skole
• Norskprøven for voksne innvandrere fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (tidligere Kompetanse Norge) med minst B2 i alle fire ferdigheter
• Eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
• Fullført og bestått studium i høyere utdanning på minst 60 studiepoeng i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
• Test i norsk - høyere nivå (Bergenstesten), skriftlig og muntlig med resultat "Bestått" på begge prøver. Har du tatt den skriftlige testen før høsten 2009, må du ha minst 450 poeng. Har du tatt den muntlige testen før høsten 2009, må du ha minst 500 poeng. Har du bare tatt den skriftlige prøven, må du melde deg opp til B2 muntlig prøve ved Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) for å oppfylle norskkravet

Andre måter du kan fylle norskkravet på: 

• norsk bevilling som statsautorisert tolk
• norsk bevilling som statsautorisert translatør
• bestått studium i tolking i offentlig sektor fra Norge (minst 30 studiepoeng)
• fullført norskspråklig studium (høyere utdanning) i Norge

Silingsprøven skal teste om du har det nødvendige språklige og kunnskapsmessige nivået for å gå videre til den praktiske prøven.

Prøven gjennomføres som en digital skoleeksamen med flervalgsoppgaver. Ingen hjelpemidler er tillatt, men du kan ta notater. Du har 2,5 timer til å besvare oppgavene.

Silingsprøven har fem oppgaver:

1. En lytteprøve der to personer snakker sammen på ditt andre tolkespråk. Dialogen er filmet, og filmen vises i sekvenser som er ca. 1,5 minutt lange. Du blir stilt to flervalgsspørsmål på norsk etter hver filmsekvens. Hvert spørsmål har fem svaralternativer. Kun ett svar er riktig. Totalt har oppgaven ti spørsmål. Du må svare riktig på åtte av disse for å bestå prøven.
2. En leseprøve der du får en tekst på ditt andre tolkespråk. Teksten tilsvarer 2200–2500 ord på norsk. Teksten har ti tilhørende spørsmål som stilles på norsk. Hvert spørsmål har fem svaralternativer. Kun ett svar er riktig. Du må svare riktig på åtte av disse for å bestå prøven.
3. En lytteprøve der to personer snakker sammen på norsk. Dialogen er filmet, og filmen vises i sekvenser som er ca. 1,5 minutt lange. Du blir stilt to flervalgsspørsmål på norsk etter hver filmsekvens. Det er fem svaralternativer, kun ett av svarene er riktig. Totalt har oppgaven ti spørsmål. Du må svare riktig på åtte av disse for å bestå prøven.
4. En leseprøve der du får en tekst på norsk. Teksten er på 2200-2500 ord. Teksten har ti tilhørende spørsmål. Hvert spørsmål har fem svaralternativer. Kun ett svar er riktig. Du må svare riktig på åtte av disse for å bestå prøven.
5. 20 flervalgsspørsmål om norske samfunnsforhold, offentlig forvaltning og om god tolkeskikk. Hvert spørsmål har fem svaralternativer. Kun ett svar er riktig. Du må svare riktig på 16 av disse spørsmålene for å bestå prøven.

Du må ha 80 prosent riktig på hver enkelt oppgave for å bestå silingsprøven.

Her kan du bli kjent med hvordan silingsprøven ser ut.

Den praktiske prøven er en krevende ferdighetsprøve som tester konsekutivtolking av dialoger, monologer og tolking fra skrift til tale. Du eksamineres også kort i tolkeetikk og tolketeknikk med utgangspunkt i tolkelovens og tolkeforskriftens krav.

Prøven består av tre deler.  

De to første delene inneholder konsekutivtolking av dialog og monolog. I hver del er dialog og monolog hentet fra samme tema. En av delene har også et innslag av tolking fra skrift til tale (prima vista). Du får utdelt tema for hver del 15 minutter før tolkingen begynner slik at du kan forberede deg. Temaene er hentet fra norsk offentlig sektor. Disse to delene vil vare i ca. en halv time hver.

I den tredje delen vil du bli stilt to tolkefaglige spørsmål. Denne delen varer i om lag 15 minutter.

Oppgaven i monologtolking skal teste din evne til å tolke lengre sekvenser ved hjelp av notater. Monologene består av 220-250 ord fordelt på tre sekvenser. Du kan avbryte taleren og begynne å tolke når du tenker det ikke er forsvarlig å vente lenger. Tolkingen vurderes med hensyn til evnen til å tolke lengre sekvenser, men også med tanke på flyt og nøyaktighet.  

Oppgaven i dialogtolking tester din evne til å tolke institusjonelle samtaler. Samtalene blir framført av to rollespillere med førstespråkskompetanse i hvert sitt språk. Dialogene speiler autentiske tolkesituasjoner i norsk offentlig sektor.  

I en av dialogene inngår en prima vista-oppgave der du skal tolke en skriftlig tekst på 100-110 ord fra norsk til det andre tolkespråket ditt.  

Den praktiske prøven avsluttes med at du blir bedt om å reflektere rundt et tolkefaglig aspekt i dine prestasjoner, i tillegg til å svare på et spørsmål som tar utgangspunkt i tolkelovens og tolkeforskriftens krav til profesjonsutøving som tolk.

I tillegg til selve testingen, vil sensorene bruke noe tid på sensureringen. Hele prøven varer i om lag 2,5 timer.

Etter eksaminasjonen får du beskjed av prøvenemnda om du har bestått statsautorisasjonsprøven. 

Vårt beste råd til deg er at du bør tolke og oppføre deg akkurat slik du gjør når du er ute på tolkeoppdrag. Det autorisasjonsprøven vil teste, er hvordan du fungerer som tolk.

En statsautorisert tolk skal kunne tolke lengre sekvenser med høy nøyaktighetsgrad uten å måtte avbryte taleren og uten å miste tråden. Dette kalles monologtolkning og krever både god notatteknikk og god hukommelse.

Det er krevende å tolke lange sekvenser. Gjennom øvingen kan du, i tillegg til å trene hukommelsen, forsøke å finne en balanse mellom lytting og notering.

Du kan øve alene ved å høre på f.eks. radio, TV eller YouTube, eller sammen med noen som kan lese en tekst for deg. Ta lydopptak både av det som opprinnelig blir sagt og av tolkingen din, slik at du kan vurdere egen tolking etterpå.

Du kan også øve på tolking fra skrift til tale. Vi tester kun tolking fra noe som er skrevet på norsk som du skal tolke til ditt andre tolkespråk. Teksten er hentet fra offentlig sektor. 

Både silingsprøven og den praktiske prøven blir vurdert med «bestått» eller «ikke bestått».

Hva som skal til for å bestå den praktiske prøven, står beskrevet i sensorveiledningen, som er tilgjengelig under "Sensorveiledning og retningslinjer" på denne siden. Tolkeprestasjonen vurderes helhetlig. En liste over kriterier finnes i sensorveiledningen, og hvilke og hvor mange av disse som må være oppfylt, er nøye forklart der.

Sensorene gir en helhetsvurdering av kandidatens prestasjon under prøven. Vurderingen ivaretar både språkfaglige og tolkefaglige kriterier:

• nøyaktighet i informasjonsoverføringen
• kunnskaper i fagspråk og terminologi
• språkbruk og språkføring
• tolketeknikk og tolkeetikk
• det allmenne inntrykket av tolkens framtreden

I begge prøvene blir du testet både i allmennspråk og fagterminologi. Fagterminologien er hentet fra ulike sektorer innen norsk offentlig forvaltning.

Under den praktiske prøven kan du ta notater og bruke ordbøker og termlister. Det er ikke tillatt å bruke digitale verktøy som tar opp lyd og fortløpende transkriberer og/eller oversetter det som sies. Bruk av digitale verktøy for å sjekke enkeltbegreper eller uttrykk er imidlertid tillatt.  

Dersom du er syk og forhindret fra å møte til prøven, må du gi oss beskjed med en gang. Du melder fra ved å logge inn på Min Side og melde fravær (oslomet.enovateas.com). 

For å få godkjent fraværet må du kunne legge fram legeerklæring som omfatter prøvedagen. Vi må ha mottatt legeerklæringen senest én uke etter prøvedatoen.

Fyll ut skjema og last opp legeerklæring her (nettskjema.no) (bokmål).
Fyll ut skjema og last opp legeerklæring her (nettskjema.no) (nynorsk).

Vi gjør oppmerksom på at det bare arrangeres én utsatt prøve ved dokumentert gyldig fravær. Hvis du ikke møter til den utsatte prøven, må du vente til neste gang prøven tilbys på ditt tolkespråk. Du må da melde deg på og betale for prøven på nytt.

Hvis du trenger tilrettelegging på prøven av medisinske grunner, må du fylle ut skjemaet under og laste opp legeerklæring. Vi må ha mottatt søknaden seinest 14 dager før du skal ta prøven.

Fyll ut skjema og last opp legeerklæring her (nettskjema.no) (bokmål).
Fyll ut skjema og last opp legeerklæring her (nettskjema.no) (nynorsk).

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Statsautorisasjonsprøven i tolking tester tolkens praktiske ferdigheter i å tolke innen offentlig sektor. Den tester at tolken med høyt presisjonsnivå ivaretar og formidler begge parters ytringer likeverdig, ved hjelp av adekvat språkbruk, ved å vise god tolkeskikk og profesjons- og samfunnskunnskap.

Autorisasjonsprøven består av en silingsprøve, en praktisk tolkeprøve og en eksaminering. Kandidatene må tilfredsstille kravene på alle deler av prøven for å bestå.  

Vurdering av silingsprøven

Silingsprøven er en flervalgsprøve som rettes automatisk. Prøven skal teste om kandidaten har det nødvendige språklige og kunnskapsmessige nivået for å gå videre til den praktiske prøven. Prøven tester språk-, kontekst- og samfunnskunnskap.

Silingsprøven har fem oppgaver:

1. En lytteprøve der to personer snakker sammen på det andre tolkespråket (L2). Dialogen er filmet, og filmen vises i sekvenser som er ca. 1,5 minutt lange. Du blir stilt to flervalgsspørsmål på norsk etter hver filmsekvens. Hvert spørsmål har fem svaralternativer. Kun ett svar er riktig. Totalt har oppgaven ti spørsmål. Du må svare riktig på åtte av disse for å bestå prøven.
2. En leseprøve der du får en tekst på det andre tolkespråket (L2). Teksten tilsvarer ca. 2200 ord på norsk. Teksten har ti tilhørende spørsmål som stilles på norsk. Hvert spørsmål har fem svaralternativer. Kun ett svar er riktig. Du må svare riktig på åtte av disse for å bestå prøven.
3. En lytteprøve der to personer snakker sammen på norsk. Dialogen er filmet, og filmen vises i sekvenser som er ca. 1,5 minutt lange. Du blir stilt to flervalgsspørsmål på norsk etter hver filmsekvens. Det er fem svaralternativer, kun ett av svarene er riktig. Totalt har oppgaven ti spørsmål. Du må svare riktig på åtte av disse for å bestå prøven.
4. En leseprøve der du får en tekst på norsk. Teksten er på 2200-2500 ord. Teksten har ti tilhørende spørsmål. Hvert spørsmål har fem svaralternativer. Kun ett svar er riktig. Du må svare riktig på åtte av disse for å bestå prøven.
5. 20 flervalgsspørsmål om norske samfunnsforhold, offentlig forvaltning og om god tolkeskikk. Hvert spørsmål har fem svaralternativer. Kun ett svar er riktig. Du må svare riktig på 16 av disse spørsmålene for å bestå prøven.

Du må ha 80 prosent riktig på hver enkelt oppgave for å bestå silingsprøven.

Vurderingskriterier som testes i silingsprøven:  

Språk:

1. Kandidaten forstår idiomatisk språkbruk og faste uttrykk og deres betydning. Testes i deloppgave 1, 2, 3, og 4.
2. Kandidaten kjenner til relevant fagterminologi på de ulike språkene. Testes i deloppgave 1, 2, 3, og 4.
3. Kandidaten gjenkjenner implisitte språkhandlinger (underforstått mening). Testes i deloppgave 1, og 3.
4. Kandidaten forstår sammenhengen mellom ulike ytringer og større deler av samtalen. Testes i deloppgave 1, 2, 3, og 4.

Formidling:

1. Kandidaten forstår sammenhengen mellom ulike ytringer og større deler av samtalen. Testes i deloppgave 1, 2, 3, og 4.

Profesjons- og samfunnskunnskap:

1. Kandidaten har god forståelse av strukturer og prosesser i norsk offentlig sektor. Testes i deloppgave 1, 2, 3, og 4.
2. Kandidaten kjenner til tolkelovens og -forskriftens bestemmelser. Testes i deloppgave 5.

Leseprøvene i L2 og norsk (deloppgave 2 og 4) tester kandidaten i leseforståelse av fagspråklige tekster. Prøven simulerer forberedelse til et tolkeoppdrag. Kandidaten får presentert en fagspråklig tekst innenfor området helse, juss eller sosialforvaltning. Teksten er tilgjengelig under besvarelsen av 10 spørsmål til som stilles på norsk. Det testes i om kandidaten:

• forstår omfattende, komplekse tekster i detalj
• har et stort ordforråd for lesing  
• raskt skumleser lange og komplekse tekster og finner relevante detaljer  
• raskt får tak i innholdet i, og betydningen av saker i artikler og rapporter om et vidt spekter av faglige emner  
• setter seg inn i kontekstspesifikke tekster med relevant terminologi på L2 og norsk

Lytteprøvene i L2 og norsk (deloppgave 1 og 3) tester om kandidaten oppfatter innholdet i en samtale mellom to parter. Kandidaten får spilt av en film fra en samtale mellom to personer som samtaler på allmennspråk med ispedd relevant terminologi hentet fra norsk offentlig sektor. Det er lov å notere underveis. Filmen spilles av i kortere deler med påfølgende to spørsmål til hver del. Kandidaten har ikke mulighet til å spole fram eller tilbake eller justere tempoet på filmen. 

Prøve i samfunnskunnskap (deloppgave 5) består av samfunnsspørsmål. I tillegg er det spørsmål relatert til tolkeloven og tolkeforskriften. Oppgaven tester kandidatens kjennskap til norsk offentlig sektor og norsk forvaltningspraksis. Spørsmålene er knyttet til de foregående områdenes domene, men svarene er ikke å finne i de tidligere gitte tekstene. Denne delen tester:

• kandidatens forståelse av strukturer og prosesser i norsk offentlig sektor
• kandidatens kjennskap til tolkelovens og -forskriftens bestemmelser

Vurdering av den praktiske prøven  

Vurderingskriteriene skal bidra til å sikre likhet i bedømmingen av kandidater med ulike tolkespråk. De skal gi sensorene retningslinjer for hva de skal legge vekt på når de sensurerer kandidatene.  

Statsautorisasjonsprøven i tolking er hjemlet i lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven) og i forskrift til tolkeloven (tolkeforskriften). Tolkeloven og tolkeforskriften stiller krav til hvordan tolker skal utøve yrket sitt.  

Prøvenemnda

Prøvenemnda til den praktiske delen av prøven består av tre sensorer, to rollespillere og en prøveleder. Sensorene skal ha en samlet høy kompetanse innen begge tolkespråkene, dvs. i norsk og i det andre tolkespråket og innen tolking. Med dette menes enten førstespråkskompetanse eller dokumentert akademisk nivå i språket. I prøvenemnda må også inngå minst én person med kompetanse som tilsvarer kompetansen til statsautorisert tolk. Prøven ledes av prøvelederen, som sikrer enhetlig vurdering på tvers av prøvene.

I prøven inngår dialog og monolog i en helhetlig sammenheng. Kandidatene i talespråk testes også i tolking fra skrift til tale (prima vista). Kandidatene testes i to samtaler/møter som består av dialog- og monologtolking. Oppgavene skal gjenspeile faktiske situasjoner, og minst en av oppgavene skal være fra enten jus eller helse. Forskjellige dialekter og stilnivåer kan forekomme. Også tolking fra skrift til tale skal ha sammenheng med ett av temaene. Teksten er skrevet på norsk og skal tolkes til L2.  

Kandidatene vurderes ut fra en helhetsprestasjon. Prøvedelene er ment å skulle gi kandidatene en mulighet til å prestere slik de presterer ved et reelt oppdrag, og sensorene kan få et helhetlig inntrykk av kandidatens ferdigheter. I eksaminasjonsdelen eksamineres kandidaten i etikk og lovverk.

Prøvematerialet er samtaler hentet fra handlinger innen offentlig sektor. De institusjonelle samtalene er preget av at «fagpersonen i samtalen opptrer på vegne av sin profesjon og representerer en institusjon ...» (Skaaden, 2013, s. 103). Oppgavene er hentet fra områdene helse, jus eller sosial sektor (politi, rettsvesen, grunnskole, velferdsforvaltning, barnevern mm). Samtalen er en dialog, men inneholder også en eller flere lengre sekvenser som kan karakteriseres som monolog.

I eksaminasjonsdelen skal kandidaten reflektere og besvare spørsmål om tolkeetikk og profesjonsutøvelse eller tolketeknikk og reflektere rundt egen praksis.  

Bedømming av den praktiske prøven

Den praktiske prøven bedømmes med bestått eller ikke bestått. Sensorene skal vurdere om innholdet i samtalen blir overført korrekt og i sin helhet. I tillegg følger sensorene med på flyten i tolkingen, noterer seg kontrollspørsmål, observerer stemmebruk og plassering i forhold til deltakerne i kommunikasjonssituasjonen. Til slutt bedømmer sensorene om kandidatens svar på eksaminasjonen er tilfredsstillende.

Helhetlig vurdering

Bedømmingen av en kandidats prestasjon i den praktiske delen av prøven vil nødvendigvis være basert på både objektive og subjektive kriterier for vurdering. Målet er likevel å redusere subjektiviteten i de vurderingene som gjøres, og få en mest mulig lik sensurpraksis på tvers av språk. Sensorveiledningen skal bidra til dette målet.  

Sensorene skal gi en helhetsvurdering av kandidatens tolking av rollespillene. Vurderingen skal ivareta både språkfaglige og tolkefaglige kriterier:

• språkbruk og språkføring
• kunnskaper i fagspråk og terminologi
• nøyaktighet i informasjonsoverføringen  
• tolketeknikk
• det allmenne inntrykket av kandidatens profesjonelle framtreden

Krav til bestått praktisk prøve  

Kandidatene vurderes med hensyn til totalt 32 kriterier. (Ett kriterium, nr. 20, er kun for tegnspråk og et annet, nr. 31, kun for talespråk.) De faglige standardene for hver av kriteriene er beskrevet i denne veiledningen og et skjema som brukes under vurderingen.

I tillegg til de 32 kriteriene kommer eksaminering i tolkeetiske og tolketekniske spørsmål.

Kandidatens ferdigheter vurderes gjennom hele rollespillet som tilfredsstillende (+) eller ikke tilfredsstillende (-). Det brukes ett skjema for hver kandidat. Hver kandidat gjennomfører to rollespill. Merknader kan legges i kommentarfeltet.

Det er mulig å gå tilbake og se opptak for en grundigere vurdering. Til slutt gjøres en helhetlig vurdering av prestasjonen som tilfredsstillende eller ikke tilfredsstillende.

Kriteriene i vurderingsskjemaet er delt i tre kategorier. Inndelingen skal være en støtte for sensorene i en samlet vurdering som ligger til grunn for det endelige utfallet.  

1. Først i hver vurderingskategori er det oppført kriterier som regnes som grunnleggende. Disse er totalt 17 i antall og er merket med fet skrift. Alle disse kriteriene må være vurdert som tilfredsstillende (+) for at autorisasjonsprøven skal være bestått.  
2. De resterende 15 kriteriene regnes også som nødvendige, men anses som områder som kan videreutvikles dersom kandidaten har vist tilfredsstillende prestasjon med hensyn til de grunnleggende kriteriene. Av disse kriteriene må kandidaten oppnå tilfredsstillende vurdering av 10 kriterier. Dvs. at i denne kategorien kan kandidaten ha maksimalt 5 vurderinger som ikke er tilfredsstillende (–), og allikevel bestå prøven.
3. Eksamineringen vurderes til slutt. Svarene kan justere sensorenes tidligere vurderinger på enkelte kriterier, der det har hersket tvil.

Ved vurdering råder konsensusprinsippet, hvilket innebærer at sensorene er likeverdige medlemmer av prøvenemnda og må oppnå enighet om utfallet.  

Kriterier for vurdering av kommunikasjon

Kommunikasjon vurderes med hensyn til språkkunnskaper i både norsk og i det andre tolkespråket, og med hensyn til formidling av informasjon.

Språk

Sensorene skal vurdere om kandidaten behersker begge tolkespråk på et høyt nivå og har et bredt vokabular innen den konteksten som kandidaten testes i (jus, helse eller sosialforvaltning). Videre skal sensorene vurdere om kandidaten ivaretar forhold og sammenheng mellom ytringer og deler av samtalen, om kandidaten har kompetanse i sjanger- og stilmarkører og formidler disse på en hensiktsmessig måte til samtalepartneren og om kandidaten behersker kompleks språkbruk innenfor ulike situasjoner.

Kriteriene for vurdering av språkkunnskaper gjelder både for vurdering av norsk og det andre tolkespråket. Fem av kriteriene, 1–5, vurderes som grunnleggende og må være tilfredsstillende prestert for å bestå prøven.

1. Flyt  
Kandidaten uttrykker seg språklig flytende og tilnærmet uanstrengt.  

2. Idiomatisk språkføring  
Kandidatens språkbruk er idiomatisk, med lite interferens fra originalspråket.

3. Grammatikk 
Eventuelle grammatiske feil virker ikke forstyrrende på kommunikasjonen.

4. Uttale 
Kandidatens uttale, både enkeltlyder, trykk og intonasjon, bidrar til nyansert, presis og effektiv kommunikasjon. Uttalen er så god at det ikke er anstrengende å forstå kandidaten.

5. Fagspråk og vokabular 
Kandidaten behersker bruken av relevante termer og fraser.

6. Stil og register
Stilnivået og språkregistret følger talerens stil og register.

7. Implisitte språkhandlinger
Kandidaten ivaretar implisitte språkhandlinger, dvs. underforståtte meninger i ytringer.

8. Språkvariasjoner
Kandidaten behersker språklige variasjoner, dvs. sosiale og geografiske varianter, og anvender passende språkvariant i tolkningen.

Kriteriene med tilhørende faglige standarder for det andre tolkespråket er like, men er nummerert fra 9-16.

Formidling

Kandidaten tolker samtalen effektivt og likeverdig med hensyn til samtalepartnere. Fremføringen er koherent, og kandidaten organiserer tolkingen og replikklengdene slik at begge parters rett til å uttrykke seg blir ivaretatt. Kandidaten tar ansvar for å reparere/korrigere effektivt i tolkingen, og kommer ikke i veien for kommunikasjonen partene imellom.

Vurdering av formidling. To kriterier, 17 og 18, vurderes som grunnleggende og må være tilfredsstillende prestert for å bestå prøven.

17. Sammenheng og mening 
Kandidatens tolkede ytringer henger sammen på tilsvarende måte som i originalen, og kan enkelt forstås i sammenheng med samtalens helhet.

18. Reparering og spørreteknikk 
Kandidaten korrigerer eventuelle feil eller mangler ved egen tolking effektivt. Kontrollspørsmålene er presise, og forstyrrer ikke kommunikasjonen.

19. Ikke-verbale ressurser 
Ikke-verbale signaler som styrker eller svekker ytringer, blir formidlet. Kandidaten tilpasser seg kommunikative behov og bruker et spekter av strategier og ressurser som stemme, mimikk, gester, pek og avbildning.

20. Partenes turtakingssignaler (kun for tegnspråk)
Kandidaten formidler samtalepartenes turtakingssignaler effektivt og idiomatisk på begge språk.  

Kriterier for vurdering av tolking

Tolking

Kandidaten tolker ytringer nøyaktig, koherent og i sin helhet med kontekstrelevant og adekvat språkbruk. I talespråk organiserer kandidaten samtalen slik at begge parters rett til å ytre seg blir ivaretatt og begges ytringer tolkes nøyaktig.

Tre kriterier, 21, 22 og 23, vurderes som grunnleggende og må være tilfredsstillende prestert for å bestå prøven.

21. Nøyaktighet i overføringen 
Kandidaten tolker ytringene nøyaktig og nyansert. Tall og navn gjengis korrekt. Utelatelser eller unødvendige tillegg forekommer ikke.

22. Fungerende oversettelser 
Kandidaten anvender hensiktsmessige oversettelsesstrategier og tar gode oversettelsesvalg når ikke ekvivalente begrep finnes.

23. Hensiktsmessig turtaking 
Turtakingen sikrer samtalens flyt, kandidatens kapasitet og partenes behov for å uttrykke seg sammenhengende. Kandidaten avbryter ikke unødig den som taler, men utnytter naturlige pauser, slik at replikkenes lengde blir som i en normal samtale.  

24. Speiling 
Kandidatens taletempo, kroppsspråk og innlevelse speiler talerens.

25. Tolking av lengre sekvenser 
Kandidaten viser god nok kapasitet til å kunne tolke lengre sekvenser.

Talespråk: Kandidaten har en hensiktsmessig notatteknikk, notatene understøtter kandidatens hukommelse og fremmer kommunikasjonen.

26 Kulturelle normer i begge språkenes kulturer 
Kandidaten behersker kulturelle normer, som f.eks. formalitet i tiltale.

God tolkeskikk

Kandidaten framtrer profesjonelt under tolking og løser utfordrende situasjoner effektivt. Kandidaten viser profesjonell rolleforståelse og opptrer respektfullt og upartisk overfor partene.

To av kriteriene, 27 og 28, vurderes som grunnleggende og må være tilfredsstillende prestert for å bestå prøven.

27. Viser respekt og upartiskhet 
Kandidaten opptrer respektfullt og upartisk overfor partene. Kandidaten trekker ikke oppmerksomhet til seg eller framstår som dominerende eller som for passiv.

28. Utviser rolleforståelse 
Kandidaten utviser rolleforståelse i interaksjon mellom partene. Kandidaten viser ikke egne reaksjoner til innholdet, men skal heller ikke virke likegyldig.

29. Ivaretar sine profesjonelle behov 
Kandidaten informerer om profesjonelle behov på en hensiktsmessig, forståelig og respektfull måte. Bruken av hjelpemidler er smidig, og den forstyrrer ikke flyten i kommunikasjonen.

30. Behersker belastning og stress 
Kandidaten behersker belastning og stress.

31. Tolkens rolle (kun for talespråk) 
Kandidaten orienterer om sin rolle og funksjon på begge språk, på en smidig måte og tilpasset situasjonen.

Kriterier for vurdering av profesjonskunnskap

Samfunns- og kontekstkunnskap

Kandidaten viser kjennskap til norsk offentlig sektor, norsk forvaltningspraksis og forskjeller mellom disse og strukturene i det andre tolkespråkets område. Kandidaten formidler forskjeller i samfunnsstrukturene på en smidig måte i tolkingen.

32. Kjennskap til norsk offentlig sektor 
Kandidaten viser kjennskap til strukturer og prosesser i norsk offentlig sektor i forhold til tolkespråkets område.

33. Profesjonell og kontekstrelevant oppførsel 
Kandidaten viser kontekstrelevant oppførsel og fremstår profesjonell.

Eksaminasjon i tolkeetikk og tolketeknikk  

Når kandidaten er ferdig med tolkeoppgavene, skal kandidaten svare på to spørsmål om tolkeetikk og tolketeknikk. Spørsmålene tar utgangspunkt i tolkelovens og tolkeforskriftens krav til hvordan tolker skal utøve yrket sitt, og har en utfyllende funksjon i prøven. Det første spørsmålet skal ha en sammenheng med kandidatens prestasjon slik at denne får mulighet til å reflektere rundt prestasjonen.  

Dersom kandidatens svar på spørsmålene er gode og reflekterte, kan de justere sensorenes tidligere vurderinger på enkelte kriterier, der det har hersket tvil.

Profesjonell innsikt

Kandidaten kan reflektere over egne valg og avgjørelser i tolkingen. Kandidaten kan drøfte utfordringer ut fra et profesjonelt standpunkt.

1. Vurdering av egen profesjonsutøvelse 
Kandidaten vurderer og analyserer egen profesjonsutøvelse på bakgrunn av blant annet sentrale bestemmelser i tolkeloven og tolkeforskriften og sin egen prestasjon.

2. Refleksjoner rundt tolkeetiske valg og konsekvenser av disse 
Kandidaten reflekterer (i tråd med tolkeloven og tolkeforskriften) over egne tolkeetiske valg og konsekvenser av disse.  

Kandidaten skiller mellom egne og andre profesjonsutøveres ansvarsområder.

Tilbakemelding til kandidaten etter endt prøve

Etter endt prøve får kandidaten beskjed om autorisasjonsprøven er bestått eller ikke bestått.

Dersom kandidaten ønsker det, får hen en begrunnelse fra sensorene om prestasjonen. Hensikten med begrunnelsen er å gjøre kandidaten oppmerksom på hvor hen har forbedringspotensial. Begrunnelsen fra sensorene gjelder både for de som består og ikke består.  

Det er mest hensiktsmessig å gi en oppsummering av generelle trekk ved kandidatens prestasjon uten å gi konkrete eksempler. Kandidaten kan gjøres oppmerksom på grove feil som utelatelser og feiloversettelser uten at spesifikke eksempler nevnes. Til slutt gis råd om hva kandidaten bør konsentrere seg om for å videreutvikle de tolkefaglige ferdighetene sine. 

Retningslinjer for oppnevning