Debatten om sykefraværet er viktig, men er delvis basert på feilaktige påstander

Debatten om sykefraværet er viktig, men er delvis basert på feilaktige påstander. Jeg vil ta for meg noen av disse påstandene og bidra til en mer nyansert beskrivelse av sykefraværet i Norge. 

Påstand 1: Økningen i sykefravær er uforklarlig

Flere hevder at det ikke er gode forklaringer på at sykefraværet har økt etter pandemien. Eller så kommer de med forklaringer på økningen som egentlig er hypoteser, og som det per nå ikke finnes empirisk belegg for. 

Det er overraskende at ikke flere nevner at både luftveisinfeksjoner og long covid er viktige bidrag til økningen i sykefravær etter 2021. Dette er vist i to artikler i Navs fagtidsskrift Arbeid og velferd som undersøker det legemeldte sykefraværet (Moberg og Kabashi 2023 (nav.no),  Nossen og Delalic 2024 (nav.no)), samt i en fersk artikkel fra White mfl. 2024 (biomedcentral.com). Nossen og Delalic viser at hvis vi sammenligner 4. kvartal 2019 med 4. kvartal 2023, skyldes 33 prosent av økningen i sykefraværet luftveislidelser, mens minst 15 prosent av økningen sannsynligvis kan knyttes til long covid. Sammenligner vi hele året 2023 med 2019, stod luftveislidelser for 20 prosent av økningen i sykefraværet i 2023.

Hva som blir fasiten for hele 2024 gjenstår å se. I de to første kvartalene var sykefraværet knyttet til luftveislidelser bare litt høyere enn før pandemien, mens vi så en kraftig økning i luftveislidelser i tredje kvartal (nav.no). Det skyldes blant annet utbrudd av mykoplasma som FHI har varslet om.

At det legemeldte sykefraværet likevel var høyere i de to første kvartalene av 2024 sammenlignet med før pandemien, var i hovedsak knyttet til langvarig sykefravær med følgende tre diagnoser: 

1. A04 trøtthet/utmattelse
2. P02 psykisk ubalanse som blant annet inkluderer stressreaksjon
3. P29 psykiske symptomer, som blant annet inkluderer slitenhetssyndrom, stressreaksjon og utbrenthet.

Det er usikkert hvor mange som rammes av long covid. Symptomene som rapporteres er mangfoldige og diffuse, og det er ingen konsensus om diagnostiske kriterier. En ny oversiktsartikkel i det anerkjente tidsskriftet The Lancet estimerer at long covid rammer 3–5 prosent av alle som smittes. Det er stor variasjon i hvor hardt og hvor lenge den enkelte rammes.

Selv et nokså lite antall nye langtidssykmeldte kan ha stor effekt på sykefraværet – Ivar Lima

En studie av forskere Statens Serums Institut (Danmarks folkehelseinstitutt) viser at de som ble smittet av covid 19 i første periode av pandemien og før de ble vaksinert, hadde betydelig økt risiko for langtidsykemelding (O’Regan mfl. 2023 (nature.com)). Forskning indikerer at risikoen for long covid er blitt mindre etter hvert som befolkningen er blitt vaksinert, og med nye covid 19 varianter (se f.eks. de Brujin mfl. 2024 (nih.gov)). Blant de som ble rammet av senfølger i tidligere smittebølger, kan det være en gruppe yrkesaktive som fortsatt sliter med plager, og som kan bidra til økningen i langtidssykefravær. Dette vet vi for lite om per nå. Vi har gode registerdata i Norge, og sammenhengen mellom covid 19 infeksjon og senere langtidssykefravær er noe det må forskes mer på.

Selv et nokså lite antall nye langtidssykmeldte kan ha stor effekt på sykefraværet. Hvis vi for eksempel antar at fem promille av de yrkesaktive ble rammet av alvorlig long covid i 2022 og 2023, vil disse kunne bidra med 3,6 millioner tapte dagsverk. Det utgjør over ti prosent av det totale sykefraværet i 2023.

Påstand 2: Økningen i sykefravær etter pandemien er unik for Norge

I debatten i høst ble det flere ganger lagt til grunn at økningen i sykefraværet etter pandemien er særnorsk. Opprinnelsen til denne oppfatningen er trolig en nyhetssak i NRK fra 6. september, der journalistene påstår følgende: «Mens nabolandene våre har hatt en nedgang i sykefraværet etter pandemien, har sykefraværet i Norge økt». Påstanden er feil, sykefraværet har økt mye i mange europeiske land etter pandemien. På tross av at påstanden er grundig tilbakevist av Per Anders Todal i Dag og Tid,  hindrer det ikke journalister og andre i debatten fra å gjenta den feile påstanden (dagogtid.no).

I Norge økte det legemeldte sykefraværet med omtrent 19 prosent fra 2019 til 2023. Tall fra Danmarks offisielle statistikkbyrå (Statbank Denmark) viser at sykefraværsprosenten økte fra 3,67 prosent i 2019, til 4,63 i 2022 og 4,35 prosent i 2023. Den relative økningen fra 2019 til 2023 er dermed også på nøyaktig 19 prosent i Danmark.

Det er også en økning i sykefraværet i mange andre europeiske land – Ivar Lima

Det er litt vanskeligere å sammenligne med Sverige som ikke rapporterer om sykefraværsprosenten. De rapporterer derimot om antall nettodager fravær, og det økte med seks prosent i 2022 og 12 prosent i 2023 i forhold til 2019. Det er utfordrende å sammenligne slike tall mellom land fordi ordningene er forskjellige. I Sverige har det også vært en sterk økning i antall "sykt barn"-dager etter pandemien, noe som kan tenkes at skjuler noe av økningen i sykefraværet. 

Det er også en økning i sykefraværet i mange andre europeiske land. I England rapporteres det om høyeste sykefraværstall siden 2004. Offisielle sykefraværstall fra tyske "Statisches Bundesamt" viser at sykefraværet var 40 prosent høyere i 2022 og 2023 enn i 2019, og det har dermed økt langt mer enn i Norge. I en nylig artikkel fra Fortune meldes det også om at Frankrike hadde det høyeste sykefraværet noensinne i første halvår 2024 (fortune.com). I Frankrike spør lederen for det franske rikstrygdeverket seg om økningen skyldes at «flere folk har fått kroniske lidelser eller om flere har begynt å utnytte systemet».  

Påstand 3: Mesteparten av sykmeldingene handler om plager som egentlig ikke er til hinder for jobb

Selv om økningen i sykefraværet har vært et viktig bakteppe for høstens debatt, har mye av debatten handlet om forhold som også gjaldt før pandemien. Noe som går igjen er påstander om at mange av diagnosene som var utbredt både før og etter pandemien bare er en slags vondter som egentlig ikke er til hinder for å jobbe. Arnstein Mykletun skriver for eksempel i en kronikk i Aftenposten at vanlige diagnoser for sykmeldinger er «slapphet/tretthet, ryggsmerter, psykisk ubalanse som er situasjonsbetinget, og uspesifikke psykiske plager» (aftenposten.no).

Det er riktig at slike diagnoser er vanlige ved legemeldt sykefravær. Men han unnlater å nevne at de aller vanligste diagnosene for legemeldt sykefravær er luftveislidelser, dette gjaldt før pandemien men gjelder i enda større grad nå i årene etter pandemien. I 2022 sto ulike smittsomme luftveislidelser, inkludert covid-19, for over 40 prosent av sykefraværene.

Det er flere debattanter som generelt fremstiller muskel- og skjelettlidelser som moderate plager som ikke er til hinder for å være i jobb – Ivar Lima

Videre sier Mykletun at diagnosene han nevner, er «plager de fleste voksne har iblant, enten man er sykmeldt eller ikke». Det er uklart hva Mykletun mener med akkurat den setningen, men én tolkning er at slike diagnoser alltid er et uttrykk for mindre plager som ikke behøver sykmelding. Det er flere debattanter som generelt fremstiller muskel- og skjelettlidelser som moderate plager som ikke er til hinder for å være i jobb. Det er en for enkel antagelse.

Muskel- og skjelettlidelser er i realiteten et sammensatt diagnosekapittel i sykefraværsstatistikken. «Ryggsmerter» inkluderer også alvorlige og invalidiserende rygglidelser som skiveprolaps som må behandles med operasjon eller annen behandling. Muskel- og skjelettlidelser inneholder i tillegg skader som bruddskader og knusningsskader (eksempelvis fall og bilulykker), artrose, betennelser og ulike autoimmune sykdommer. Se for eksempel denne artikkelen i Tidsskriftet (tidsskriftet.no). 

Mange langtidssykmeldte med diagnoser fra dette kapittelet har lidelser som gir langvarig arbeidsuførhet. Det vil kreve medisinsk behandling, omfattende rehabilitering eller tilrettelegging på arbeidsplassen hvis de skal klare å stå i jobb.

Påstand 4: Fastlegen er portvokteren

I debatten legges det stor vekt på at det er fastlegen som er sykmelder. I realiteten er det i mange tilfeller spesialisthelsetjenesten som starter sykmeldingene, eller som på et tidspunkt deltar i diagnostisering og behandling av en pasient med langtidssykemelding.

I 2023 var det omtrent 200.000 pasienter i yrkesaktiv alder som lå minst ett døgn på sykehus. Blant vanlige årsaker til at denne aldersgruppen må behandles på sykehus, er skader, sykdommer i muskel- og skjelettsystemet, kreft og hjerte- og karsykdommer. Mange av disse pasientene vil gjenfinnes i sykefraværstallene.

Hvert år er det omtrent 11.000 yrkesaktive som blir sykmeldt med kreft. Ved aktiv kreftbehandling er det spesialistene på sykehuset som har ansvar for pasienten og som legger føringer for sykmeldingen. Spesialisthelsetjenesten bør derfor også tas med i denne viktige diskusjonen om portvokterrollen.

Diagnosene knyttet til langtidssykefravær

Langtidssykefraværet i Norge skyldes også alvorlige rygglidelser, skader, kreft, mer alvorlig psykisk sykdom og long covid.

La oss se nærmere på diagnosene knyttet til langtidssykefravær i Norge i 2022. De var som følger:

• Muskel- og skjelettlidelser (31 prosent) (skader og kreftdiagnoser er tatt ut av diagnosekapittelet)
• Psykiske sykdommer som angstlidelser og klinisk depresjon (15 prosent)
• Psykiske symptomer som situasjonsbestemt psykisk ubalanse, utbrenthet og stressreaksjon (11 prosent)
• Skader (seks prosent)
• Kreft (seks prosent)
• Sykdommer i nervesystemet (seks prosent)
• Utmattelse (fire prosent)
• Hjerte- og karlidelser (fire prosent)
• Alt annet – inkludert fordøyelsessystemet, luftveislidelser (17 prosent)

Vi finner de samme diagnosegruppene blant sykmeldte i Sverige, der muskel- og skjelett- og psykiske lidelser står for halvparten av sykefraværet. I langvarig sykefravær med diagnosen utmattelse (kalles ofte trøtthet/slapphet) inngår sykmeldte med kronisk tretthetssyndrom, men nå etter pandemien inkluderer det også et ukjent antall med long covid.

I høstens sykefraværsdebatt har det til tider fremstått som omtrent alt sykefravær handler om lette psykiske plager og vondter i rygg og nakke – Ivar Lima

De største psykiske sykdommene innen langtidssykefravær i 2022 var depresjon og angstlidelser. Dette er ikke lette psykiske plager, men ifølge Folkehelseinstituttet blant lidelsene som medfører størst sykdomsbyrde blant yrkesaktive.

Kutt virker, men vil også ha negative konsekvenser

I høstens sykefraværsdebatt har det til tider fremstått som omtrent alt sykefravær handler om lette psykiske plager og vondter i rygg og nakke. Det er viktig å ha med seg at sykefraværet i Norge tross alt ganske ofte handler om smittsomme luftveislidelser for det korte sykefraværet og mer alvorlige sykdommer og skader for det langvarige. 

Det er også slik at en vesentlig del av den mye omtalte økningen i sykefraværet i 2022 og 2023 etter pandemien dels skyldes smittsomme luftveislidelser og dels long covid. Dette er et faktagrunnlag aktørene må ta hensyn til i debatten om tiltak for å redusere sykefraværet.

Til syvende og sist er det en politisk oppgave å prioritere mellom målet om å redusere uønsket sykefravær og målet om å sikre inntekten til arbeidstagere som blir så syke eller skadet at de ikke kan jobbe. Dette er et reelt dilemma.

Forskning viser at kutt i sykelønnen vil redusere sykefraværet og kan redusere frafall fra arbeidslivet. For flere arbeidstagere vil det derimot bare medføre redusert inntekt, uten at de har mulighet til å returnere raskere til jobb når de er syke eller skadet.