Autorisasjonsprøve i tolking

Du kan søke om å ta autorisasjonsprøven i tolking i disse språkene våren 2025:

• arabisk
• fransk
• sorani
• urdu

Vi åpner for søknader våren 2025. Datoen er foreløpig ikke bestemt.

Les "Dokumentasjonskrav" før du søker.

Det er ikke åpent for søknader til autorisasjonsprøven i tolking nå.

Lenke blir tilgjengelig her når det er mulig å søke.

Les om de forskjellige kravene under.

• Du får beskjed hvis vi trenger mer dokumentasjon fra deg.
• Dokumentasjonskravet må være oppfylt innen søknadsfristen går ut.
• Laster du ikke opp gyldig dokumentasjon innen søknadsfristen, blir søknaden avslått.
• Forsøk på bruk av falske dokumenter blir politianmeldt.

Første gang må du opprette en profil.

Logg inn på Min side (oslomet.enovateas.com)

Språkplanen viser hvilke språk som tilbys framover.

Vil du bli varslet neste gang vi tilbyr språket ditt? Da kan du melde fra om at du er interessert i å ta prøven (oslomet.enovateas.com)

Du må logge inn med BankID og opprette en profil første gang du logger inn.

Når du har meldt interesse, varsler vi deg når vi tilbyr språket du er interessert i.

Autorisasjonsprøven i tolking er en krevende ferdighetsprøve i praktisk tolking.

Målgruppen for prøven er praktiserende tolker som gjennom erfaring som tolk, og eventuelt tolkeutdanning, har skaffet seg svært gode språk- og tolkeferdigheter.

Prøven er todelt og består av en skriftlig prøve og en ferdighetsprøve. Du må bestå den skriftlige prøven for å gå videre til ferdighetsprøven. 

Kandidater som har oppnådd bachelorgraden i tolking i offentlig sektor, trenger ikke ta den skriftlige prøven.

Bestått autorisasjonsprøve gir rett til bevilling som statsautorisert tolk og til oppføring i de øverste kategoriene i Nasjonalt tolkeregister.

For å gå opp til prøven må du

• kunne dokumentere norskkunnskaper tilsvarende kravet for generell studiekompetanse
• være myndig og kunne dokumentere identiteten din
• betale et oppmeldingsgebyr på 3000 kroner 

Har du bachelorgrad i tolking i offentlig sektor i samme språk som du ønsker å ta autorisasjonsprøven i? Da trenger du ikke ta den skriftlige prøven. Du må likevel søke innen fristen og betale oppmeldingsgebyret.

Du kan ta autorisasjonsprøven maksimalt tre ganger i samme språk.

Autorisasjonsprøven kan bare tas ved OsloMet i Oslo. Både skriftlig prøve og ferdighetsprøven krever fysisk oppmøte i OsloMets lokaler. Det er ikke mulig å ta autorisasjonsprøven digitalt.

Den skriftlige silingsprøven gjennomføres to ganger i året (om våren og om høsten)  i utvalgte språk. Vi åpner for søknader i desember og juni hvert år.

Kandidater som består den skriftlige prøven, går videre til ferdighetsprøven, som blir avholdt seinere i samme semester eller i semesteret etter. 

Det koster kr 3 000 å melde seg på til prøven. Alle må betale det samme beløpet. 

Prøveavgiften på kr 3 000 er et administrasjonsgebyr som ikke blir refundert. 

Du må dokumentere norskkunnskaper tilsvarende norskkravet i generell studiekompetanse (samordnaopptak.no) på én av disse måtene:

• Norsk skriftlig og muntlig på Vg3-nivå (393 timer) i norsk videregående skole
• Norskprøven for voksne innvandrere fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (tidligere Kompetanse Norge) med minst B2 i alle fire ferdigheter
• Eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
• Fullført og bestått studium i høyere utdanning på minst 60 studiepoeng i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
• Test i norsk - høyere nivå (Bergenstesten), skriftlig og muntlig med resultat "Bestått" på begge prøver. Har du tatt den skriftlige testen før høsten 2009, må du ha minst 450 poeng. Har du tatt den muntlige testen før høsten 2009, må du ha minst 500 poeng. Har du bare tatt den skriftlige prøven, må du melde deg opp til B2 muntlig prøve ved Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) for å oppfylle norskkravet

Andre måter du kan fylle norskkravet på: 

• norsk bevilling som statsautorisert tolk
• norsk bevilling som statsautorisert translatør
• bestått studium i tolking i offentlig sektor fra Norge (minst 30 studiepoeng)
• fullført norskspråklig studium (høyere utdanning) i Norge

Den skriftlige delen av autorisasjonsprøven er en silingsprøve som skal teste om du har det nødvendige språklige nivået for å gå videre til ferdighetsprøven.

Prøven gjennomføres som en skoleeksamen der du må bruke penn og papir. Ingen hjelpemidler er tillatt.

Den skriftlige prøven har fem oppgaver

1. En allmennspråklig tekst på norsk der 30 ord og uttrykk skal oversettes til tolkespråket i den betydningen og sammenhengen de forekommer i teksten.
2. En allmennspråklig tekst på tolkespråket på 250-300 ord som i sin helhet skal oversettes til norsk.
3. 40 fagord og faguttrykk på norsk fra områdene helse, jus og sosialforvaltning som skal oversettes til tolkespråket.
4. 40 fagord og faguttrykk på tolkespråket fra områdene helse, jus og sosialforvaltning som skal oversettes til norsk.
5. 20 flervalgspørsmål om norske samfunnsforhold og offentlig forvaltning.

Du må ha 80 prosent riktig på den skriftlige prøven for å gå videre til ferdighetsprøven.

Ønsker du eksempler på tidligere oppgaver til skriftlig prøve? Send oss en e-post og spesifiser hvilket språk du ønsker oppgaver for.

Ferdighetsprøven er en krevende prøve som tester både dine praktiske og teoretiske ferdigheter som tolk.

Prøven består av tre deler, og du blir testet i monologtolking, dialogtolking og spørsmål om tolketeknikk og tolkeetikk. Prestasjonen din på monologene avgjør om du går videre til dialogene.

En statsautorisert tolk skal kunne tolke lengre sekvenser med høy nøyaktighetsgrad uten å måtte avbryte taleren og uten å miste tråden. Dette kalles monologtolkning og krever både god notatteknikk og god hukommelse.

Monologene i autorisasjonsprøven har ca. 250 ord fordelt på tre deler eller avsnitt. Hver del er på fem til åtte setninger med ulik lengde og informasjonsmengde.

Det er krevende å tolke lange sekvenser, og vi anbefaler derfor å øve før prøven. Gjennom øvingen skal du, i tillegg til å trene hukommelsen, forsøke å finne en balanse mellom lytting og notering.

Du kan øve alene ved å høre på f.eks. radio, TV eller YouTube, eller sammen med noen som kan lese en tekst for deg. Ta lydopptak både av det som opprinnelig blir sagt og av tolkingen din, slik at du kan sensurere egen tolking etterpå.

Prøv å notere bare to til fem nøkkelord per setning, og hold en oversikt over antall setninger ved å telle dem. Det er veldig individuelt hvor lenge og hvor ofte du bør øve, men det kan være lurt å starte med en halv time til tre kvarter annenhver dag. Vær forberedt på at det kan være vanskelig i starten, vær tålmodig!

Både den skriftlige silingsprøven og ferdighetsprøven blir vurdert med «bestått» eller «ikke bestått».

For å bestå ferdighetsdelen av prøven må du ha et sammenlagt resultat på minst 85 prosent.

Sensorene gir en helhetsvurdering av kandidatens tolking av monologene og dialogene som ivaretar både språkfaglige og tolkefaglige kriterier:

• nøyaktighet i informasjonsoverføringen
• kunnskaper i fagspråk og terminologi
• språkbruk og språkføring
• tolketeknikk
• taletempo
• det allmenne inntrykket av tolkens framtreden

I begge prøver blir du testet både i allmennspråk og fagterminologi. Fagterminologien er hentet fra områdene helse, jus og sosialforvaltning.

Under ferdighetsprøven kan du ta notater og bruke ordbøker og terminologilister. Det blir gjort lydopptak av all tolkingen for at sensorene ved behov kan lytte på nytt.

Eksempel på skriftlig og muntlig prøve (PDF-dokument på student.oslomet.no).

Sensorveiledning – skriftlig prøve (PDF-dokument på student.oslomet.no)

Sensorveiledning – muntlig prøve (PDF-dokument på student.oslomet.no)

Dersom du er syk og forhindret fra å møte til prøven, må du gi oss beskjed med en gang. Du melder fra ved å logge inn på Min Side og melde fravær (oslomet.enovateas.com). 

For å få godkjent fraværet må du kunne legge fram legeerklæring som omfatter prøvedagen. Vi må ha mottatt legeerklæringen senest én uke etter prøvedatoen.

Fyll ut skjema og last opp legeerklæring her (nettskjema.no) (bokmål).
Fyll ut skjema og last opp legeerklæring her (nettskjema.no) (nynorsk).

Vi gjør oppmerksom på at det bare arrangeres én utsatt prøve ved dokumentert gyldig fravær. Hvis du ikke møter til den utsatte prøven, må du vente til neste gang prøven tilbys på ditt tolkespråk. Du må da melde deg på og betale for prøven på nytt.

Hvis du trenger tilrettelegging på prøven av medisinske grunner, må du fylle ut skjemaet under og laste opp legeerklæring. Vi må ha mottatt søknaden seinest 14 dager før du skal ta prøven.

Fyll ut skjema og last opp legeerklæring her (nettskjema.no) (bokmål).
Fyll ut skjema og last opp legeerklæring her (nettskjema.no) (nynorsk).

Du kan be om begrunnelse for resultatet og klage på det hvis du ikke bestod. 

Ved klagesensur blir prestasjonen din sendt til nye sensorer. De nye sensorene får ikke vite det opprinnelige resultatet.

Fristen for å klage er tre uker etter at du har fått beskjed om resultatet. Fristen for å be om begrunnelse er én uke etter at du har fått beskjed om resultatet. Du kan sende inn klage og be om begrunnelse på Min Side (oslomet.enovateas.com). 

Vi gjør oppmerksom på at resultatet etter klagesensuren kan bli bedre, likt eller dårligere det opprinnelige resultatet. Du kan ikke klage på resultatet av klagesensuren.

1. Virkeområde

Retningslinjene gjelder for gjennomføring av autorisasjonsprøven i tolking ved OsloMet – storbyuniversitetet (heretter OsloMet). 

2. Påmelding og kriterier for å få tilgang til prøven

Språk til autorisasjonsprøven kunngjøres to ganger i året.

Det er normalt to prøverunder i året. Påmelding skjer digitalt på OsloMets nettside. 

Kandidatene må betale en prøveavgift for å melde seg på. Prøveavgiften er et administrasjonsgebyr som ikke blir refundert. 

Påmelding og betaling må skje innen fristene som er fastsatt på OsloMets nettsider i forbindelse med hver prøverunde.

Kandidatene kan melde seg på til ett språk per prøverunde.

Kandidatens identitet kontrolleres ved påmelding til prøven.

3. Kandidater med bachelorgrad i tolking i offentlig sektor

Kandidater med bachelorgrad i tolking i offentlig sektor som kan fritas fra silingsprøven, må dokumentere oppnådd grad ved påmelding til prøven. Graden må være i samme språk som autorisasjonsprøven. Kandidatene må melde seg til prøven og betale oppmeldingsgebyr innen de fastsatte fristene på lik linje med kandidater uten bachelorgrad. 

4. Dokumentasjon på norskkunnskaper

Kandidaten må dokumentere norskkunnskaper tilsvarende kravet for generell studiekompetanse på en av disse måtene: 

• Norsk skriftlig og muntlig på Vg3-nivå (393 timer) i norsk videregående skole
• Norskprøven for voksne innvandrere fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (tidligere Kompetanse Norge) med minst B2 i alle fire ferdigheter
• Eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
• Fullført og bestått studium i høyere utdanning på minst 60 studiepoeng i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
• Test i norsk - høyere nivå, skriftlig og muntlig med resultat "Bestått" på begge prøver. Har du tatt den skriftlige testen før høsten 2009, må du ha minst 450 poeng. Har du tatt den muntlige testen før høsten 2009, må du ha minst 500 poeng.

Annet: 

• norsk bevilling som statsautorisert tolk
• norsk bevilling som statsautorisert translatør
• bestått studium i tolking i offentlig sektor fra Norge (minst 30 studiepoeng)
• fullført norskspråklig studium (høyere utdanning) i Norge

Dokumentasjon på norskkunnskaper skal skje ved påmelding til prøven. 

5. Gjennomføring av prøven

5.1 Hjelpemidler

Bruk av hjelpemidler er ikke tillatt ved silingsprøven. 

Til den muntlige delen er det tillatt å bruke ordbøker og termlister i elektronisk form og papirform. Bruk av elektroniske oppslagsverk og internett er tillatt.

Bruk av oversettelsesprogrammer og kommunikasjon med andre ved hjelp av ethvert hjelpemiddel, elektronisk eller annet, er ikke tillatt og blir regnet som fusk og fører til bortvisning fra prøvelokalet og automatisk stryk på prøven.

5.2 Muntlig prøve

Den muntlige delen av tolkeprøven avholdes i samme semester som silingsprøven eller i semesteret etter. 

OsloMet tar lydopptak av kandidatens prestasjon til den muntlige prøven slik at sensorene skal kunne støtte seg på det i sensureringen og for å sikre at den språkfaglige bedømmingen av prøven er etterprøvbar ved en eventuell klage.

Den muntlige prøven er unntatt offentlighet. Dette fordi oppgavebanken til den muntlige prøven er begrenset, og for å sikre en mest mulig rettferdig prøve for alle kandidater.

Kandidatene har ikke lov til å ta lydopptak under den muntlige prøven. 

Kandidatene har ikke lov til å videreformidle innholdet i oppgavene til den muntlige prøven.

5.3 Prøvenemndas sammensetning

Prøvenemnda består av en leder, tre sensorer og to personer som spiller rollen som tolkebrukere. To sensorer skal ha relevant høyere utdanning samt kompetanse i norsk og det aktuelle tolkespråket. En tredje sensor med tolkefaglig kompetanse skal bedømme tolkeferdighetene.

Dersom ingen av sensorene har morsmålskompetanse i norsk, kan den som spiller rollen som norsk tolkebruker i tillegg oppnevnes som hjelpesensor. Dersom ingen av sensorene har morsmålskompetanse i det aktuelle tolkespråket, kan den som spiller minoritetsspråklig tolkebruker oppnevnes som hjelpesensor i det aktuelle språket. 

Dersom det ikke er mulig å oppnevne ny språkfaglig sensor ved forfall i forbindelse med muntlig del av tolkeprøven, kan muntlig prøve gjennomføres med kun én språkfaglig sensor og en hjelpesensor som innehar den kompetansen som er nødvendig for at den samlede kompetanse i prøvenemnda muliggjør en forsvarlig bedømming.

Den ene som spiller tolkebruker med morsmålskompetanse i norsk, skal ha rollen som norsktalende. Den andre som spiller tolkebruker med morsmålkompetanse i det aktuelle tolkespråket, skal ha rollen som minoritetsspråklig.

5.4 Innholdet i prøven

OsloMet fastsetter innholdet i tolkeprøven innenfor rammen som er gitt i lov og forskrift. 

OsloMet skal sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. 

Sensureringen skal sikre det faglige nivået ved autorisasjonsordningen for tolker. 

Silingsprøven er normalt en skriftlig prøve. I språk uten skrifttradisjon der det ikke er mulig å avholde en skriftlig silingsprøve, kan OsloMet legge til rette for at kandidatene avlegger silingsprøven muntlig. OsloMet utarbeider egen instruks for dette.

Den muntlige prøven skal vise om kandidaten ved å tolke konsekutivt kan overføre budskapet til begge språkene så fullverdig at det ikke forekommer feil av betydning for forståelsen, kan bevare stilnivået og gjengi vesentlige markeringer i stemmebruk, mimikk og gester i overføringen, har adekvat ordforråd og kjennskap til god tolkeskikk. 

Oppgavene til den muntlige prøven skal gjenspeile faktiske situasjoner, og en av oppgavene skal være fra enten jus eller helse. Forskjellige dialekter og stilnivåer kan forekomme.

6. Sykdom under prøven, trekk fra prøven og tilrettelegging av prøven

Reglene i § 6-7 og 6-8 i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet gjelder, men kandidatene har ikke rett til ny prøve («konteeksamen») etter § 6-7. Kandidater som får resultatet ikke bestått, kan melde seg til prøven neste gang den tilbys i deres tolkespråk. 

Ved dokumentert gyldig fravær kan kandidaten få tilbud om utsatt prøve. Det arrangeres bare én utsatt prøve. Hvis kandidaten ikke møter til denne, uansett grunn, må kandidaten vente til neste gang prøven tilbys på kandidatens tolkespråk og melde seg til og betale for prøven på ordinær måte.

Om kandidaten trekker seg under prøven, regnes det som ett forsøk. Om kandidaten ikke møter til prøven, regnes det som ett forsøk. 

«Retningslinjer ved behandling av søknader om tilrettelegging av skriftlig eksamen ved OsloMet» følges i den utstrekning det er faglig forsvarlig for at ulike grupper funksjonshemmede kandidater kan avlegge autorisasjonsprøven. 

7. Bedømming, begrunnelse og klage

OsloMet innberetter til IMDi hvilke kandidater som har bestått prøven, slik at de kan søke om bevilling som statsautorisert tolk. 

Den språkfaglige bedømmingen ved den muntlige prestasjonen er etterprøvbar og kan påklages, siden OsloMet tar lydopptak av kandidatene under prøven. 

OsloMet tar ikke videoopptak av kandidatene under prøven. Den tolkefaglige bedømmingen ved den muntlige prestasjonen lar seg dermed ikke etterprøve og kan ikke påklages. 

Kandidater som har tilfredsstillende resultat på den skriftlige delen av prøven (silingsprøven), men ikke består den muntlige delen av prøven, må ta den skriftlige delen av prøven på nytt neste gang vedkommende melder seg til prøven. 

Kandidater som har tilfredsstillende resultat på en eller flere av delene av den muntlige prøven, men ikke fyller alle kravene for bestått resultat, må ta alle deler av den muntlige prøven på nytt neste gang vedkommende framstiller seg for prøven.

8. Andre forhold

Beslutninger om forhold ved tolkeprøven som ikke er omhandlet i tolkeloven (lovdata.no), tolkeforskriften (lovdata.no) eller retningslinjene til den, skal tas av fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved seksjon for studieadministrasjon og internasjonalisering.

Som hovedregel skal forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet legges til grunn for beslutninger som tas av OsloMet om forhold ved tolkeprøven som ikke er omhandlet i lov, forskrift eller reglene som gjelder for tolkeprøven.

Personer som har vært involvert i autorisasjonsprøven som sensor, rollespiller, eller en annen rolle, kan ikke ta autorisasjonsprøven i samme prøverunde hvor en er involvert.  Det er obligatorisk å melde fra om du har vært involvert i autorisasjonsprøven før du melder deg til prøven ved en annen anledning. Prøven kan bli annullert hvis vi ikke får beskjed.  

Fastsatt av OsloMet – storbyuniversitetet, fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, seksjon for studieadministrasjon og internasjonalisering 28.4.2022.

Retningslinjer for oppnevning