Hassan akter å bli ferdig med bachelorgraden i journalistikk selv om fast stilling allerede er sikret.
– Først gikk jeg statsvitenskap på NTNU, men jeg fikk hjemlengsel og flyttet hjem igjen til Oslo. Deretter gikk jeg et halvt år på Offentlig administrasjon og ledelse på Blindern, og fant ut at det heller ikke var noe for meg. Det ble for mye teori. Jeg savnet en mer praktisk tilnærming, sier Hassan.
Journalistikken hadde han allerede fått en forsmak på som journalist i studentavisa Universitas.
– Jeg likte skrivingen og tenkte det kunne være noe for meg, sier han.
Vil gi en stemme til marginaliserte
– Noe av det jeg liker med dette studiet er å møte nye mennesker og fortelle historier. Men det er først og fremst vaktbikkjerollen som mediene har som tiltrakk meg til dette studiet, forteller han.
Hassan mener journalistikken har evnen til å endre samfunnet til det bedre.
– Som journalist skal vi tørre å stille maktpersoner til veggs, stille kritiske spørsmål og samtidig ivareta og beskytte de svake i samfunnet, sier han.
Han håper også på å kunne bidra til å gi marginaliserte grupper en stemme som journalist.
– Med tanke på det som skjedde i USA med Black Lives Matters, så savner jeg mer undersøkende journalistikk i Norge om diskriminering og rasisme. Jeg syntes også man skal fokusere mer på representativitet i kildebruken. At man har en viss bredde med folk av ulik type bakgrunn, sier han.
Førte til endring hos NAV
At journalistikk kan føre til positiv endring erfarte Hassan under et gravejournalistikkprosjekt i studiet. Sammen med to medstudenter bestemte han seg for å undersøke NAVs praksis med å sende ut sensitive opplysninger om døve, hørselshemmede og døvblinde via usikrede kanaler (journalen.no).
– Etter at vi skrev den saken ble vi informert om at NAV hadde fremskyndet prosessen med å innføre et nytt og sikkert system for frilanstolkere. NAV var allerede i gang med å bytte system da vi begynte å jobbe med prosjektet, men det er kult å tenke at vår sak muligens kan ha fremskyndet denne prosessen. Jeg fikk også vite at saken vår ble en snakkis internt i døvemiljøet og i NAV, forteller han.
Hassan og medstudentene på prosjektet gikk gjennom dokumenter og rapporter, satte seg inn i ulike avtaler NAV inngikk med frilanstolker og leste seg opp på lovverk om personvern.
– Det fantes ikke noe oversikt over hvor mange frilanstolkere som opplevde å få tilsendt sensitive opplysninger om døve, døvblinde og hørselshemmede, så vi bestemte oss for å ta saken i egne hender og lagde en undersøkelse som skulle kartlegge omfanget av dette, forteller han.
Å jobbe med kilder i denne saken viste seg å være krevende og flere frilanstolker ønsket ikke å stille med fullt navn.
– Vi fikk heldigvis god hjelp av personer i døvemiljøet og ideelle organisasjoner til å komme i kontakt med relevante kilder, sier Hassan.
Det er nok lurt å velge en fordypning i journalistikken du ikke har så mye erfaring med fra før av. Å være allsidig og kunne jobbe opp mot flere plattformer blir sett på som et stort pluss i bransjen.– Abdirahman Hassan
Hassan gikk ut med god karakter fra gravejournalistikken, men har nå fattet interesse for debatter.
– Gravejournalistikk er et emne jeg har gjort det godt i, men jeg har også funnet meg godt til rette i meningsjournalistikken, altså debattjournalistikken og kommentarstoff, forteller Hassan.
Etter å ha jobbet i prosjektstillinger og vikariater i VG, Vårt Land og Aftenposten ved siden av studiene tilbød sistnevnte ham en fast stilling som debattjournalist.
– Jeg antar de var fornøyde med meg siden jeg fikk fast stilling, sier han.
I Aftenposten skal Hassan jobbe med debattjournalistikk som del av avisens Oslo-satsning.
– Som en del av en redaksjon som tar for seg flere fagområder skal jeg jobbe med å løfte debatten om Oslo, finne nye debattanter og temaer som er verdt å løfte i spaltene til Aftenposten, sier Hassan.
Men selv om fast jobb er i boks er studiene førsteprioritet.
– Det er fort gjort å bli oppslukt av jobb og nedprioritere studiene, men for meg er det veldig viktig å fullføre. Særlig med tanke på at jeg ikke fullførte to bachelorgrader tidligere, sier han.
Abdrirahman Hassan er ikke ferdig med bachelorgraden i journalistikk enda, men skal om kort tid jobbe fulltid i lokalene til Aftenposten.
I bachelorstudiet har Hassan valgt å fordype seg i TV-journalistikk. Dette valgte han for å lære seg det han kunne dårligst fra før av.
– Jeg hadde allerede erfaring med tekst fra praksis, studentavisen og andre jobber. Jeg kjente til nett som medieformat fra før av også. Så valget av TV-journalistikk var også for å få et ben til å stå på.
Han tror det er lurt å utfordre seg selv når en studerer bachelor i journalistikk, og ikke bare gå for det som føles trygt.
– Det er nok lurt å velge en fordypning i journalistikken du ikke har så mye erfaring med fra før av. Å være allsidig og kunne jobbe opp mot flere plattformer blir sett på som et stort pluss i bransjen, sier han.
Å jobbe med TV-journalistikk har gitt ham en helt annen erfaring enn som skrivende journalist.
– Det har vært veldig gøy å lage reportasjer for TV. Når du har TV-fordypningen får du muligheten til å prøve deg som reporter eller programleder, og å stå foran kamera.
Men uansett hva du velger å fordype deg i er det to ting Hassan mener går igjen.
– Å komme opp med ideer til saker og jobbe med kildepleie. Det er noe man må jobbe med kontinuerlig gjennom hele studiet. Man blir aldri helt ferdig med det, sier Hassan.
