Trenger du godkjenning for å jobbe i Norge?

– Norge trenger flere sykepleiere, lærere og bioingeniører. Mange flyktninger og innvandrere som kommer til Norge har en slik faglig bakgrunn, men trenger å oppnå norsk autorisasjon eller godkjenning for å kunne utøve yrket sitt i Norge. 

Det sier Winnie Joanna Greenwood Ormerod som er prosjektleder for akademisk dugnad og koordinator for de kompletterende utdanningene ved OsloMet.

– En del av dem som har tatt utdanning i land utenfor EU/EØS må komplettere utdanningen for å få godkjenning som lærer eller autorisasjon. Noen kan ha til og med ha fullført både bachelor og master, men er likevel nødt til å ta kompletterende utdanning for å få autorisasjon eller godkjenning til å utøve profesjonen sin her.

– I andre tilfeller kan det hende man ikke trenger mer utdanning, men får søknaden sin innvilget med en gang, opplyser Ormerod.

– Det er viktig både for Norge og for menneskene det gjelder at de får vite hvordan de kan få brukt sin kompetanse og dermed ha mulighet til å få en relevant jobb, påpeker hun.

Verdifull snarvei

– Samfunnet har stort behov for kompetanse, og det er fint at vi kan tilby en verdifull snarvei inn i arbeidslivet. Husk at mange også kan være en ressurs for sine egne, da de kan språket og kulturen, og kan være brobygger inn i det norske samfunnslivet, fortsetter hun.

Å ta en kompletterende utdanning kan for enkelte yrker være inngangsporten til å få en relevant jobb i Norge. Man trenger ikke ta hele utdanningen på nytt, men kan ta et kortere studieløp.

– Nyankomne flyktninger og andre med utenlandsk bakgrunn vet ikke nødvendigvis hvor de skal starte, og det er ekstremt viktig at mottaksapparatet og andre som er i kontakt med målgruppen informerer om muligheten til å ta kompletterende utdanning, påpeker Ormerod.

Lærer

Tatyana Fjeldheim er lærer fra Ukraina. Hun har fullført kompletterende lærerutdanning for å kunne jobbe som lærer i Norge.

– Jeg kommer fra Ukraina og har lærerutdanning derifra. Jeg var 25 år gammel da jeg kom til Norge, bare ett år etter at jeg var ferdig med utdanningen.

– Jeg har fagene ukrainsk språk og verdenslitteratur og trengte derfor flere fag for å kunne undervise i norsk skole. I tredje semester hadde jeg samfunnsfag, og i femte semester tok jeg naturfag, forteller hun.

Gjennom kompletterende lærerutdanning har hun oppnådd de studiepoengene hun manglet. Nå er godkjenningen i orden og hun kan jobbe som lærer i norsk skole.

Tatyana ønsker å undervise i norsk, i tillegg til andre fag. Hun planlegger derfor å ta en videreutdanning i norsk senere.

– Det er viktig å være klar over at kompletterende lærerutdanning går på fulltid. Du må delta på forelesninger og ikke minst lese pensum selv. Det er også åtte uker obligatorisk praksis. Det er viktig å huske på dette hvis man har en annen jobb ved siden av, forklarer Tatyana Fjeldheim.

– Jeg er veldig fornøyd med studiet på OsloMet og lærerne er helt supre!, avslutter lærer Fjeldheim.

Bioingeniør Amal Ahmed Deria Burale undersøker celler i et mikroskop på laboratoriet. Foto: Marit Christiansen/OsloMet

Bioingeniør

Amal Ahmed Deria Burale er bioingeniør med utdanning fra Jeddah i Saudi Arabia. Med kompletterende utdanning er målet å få en relevant jobb.

– Det beste med studiet er at man bare tar de emnene man trenger. Studiet varer normalt i et år, men kan også vare lenger dersom man trenger å ta flere emner.

– Helsedirektoratet avgjør hvilke emner du trenger. Det vanskeligste på studiet er å skrive på norsk. I tillegg var det litt vanskelig å tilpasse seg universitetssystemet, forteller hun.

– Jeg søkte og fikk opptak på det ordinære bachelorstudiet. En av lærerne så på papirene mine, og informerte meg om kompletterende bioingeniørutdanning. Det var sånn jeg fikk vite om muligheten til å komplettere utdanningen jeg hadde fra før, uten å måtte ta hele bachelorstudiet på nytt, sier Amal.

– Veien til målet er ikke lett, men med utholdenhet, tro på dine evner og det du har av erfaring, vil du nå målet ditt. Hold deg oppdatert og ikke vær redd for å be om hjelp, er rådene fra bioingeniør Amal Ahmed Deria Burale.

Sykepleier

Rhea Mae Sagmon har sykepleierutdanning fra Filippinene. Hun har også vært tillitsvalgt på kullet. Nå jobber hun som sykepleier.

– Studiet er intensivt, særlig de første åtte ukene. Vi hadde undervisning fire dager i uken, i tillegg til skriveoppgaver og gruppeoppgaver.

– I begynnelsen synes jeg det var krevende, og veldig uvant med mye lesing og skriving. Men etter at jeg begynte med bacheloroppgaven har jeg fått større forståelse for hvorfor vi må igjennom det. OsloMet har tilrettelagt praksisstudiene for alle så godt de kunne, forteller hun.

Sagmon er engasjert og deler gjerne noen råd med fremtidige studenter: 

– Du bør være tidlig ute med alle søknader fordi den totale behandlingstiden er lang. Du må først ha et vedtak fra Helsedirektoratet før du kan søke om opptak på kompletterende sykepleierutdanning.

– Når du er ferdig med studiet må du søke om autorisasjon på nytt. Dessverre får vi ikke autorisasjon automatisk når vi har bestått utdanningen, slik som ordinære sykepleierstudenter får. Vi må selv søke på nytt når vi er ferdige med studiet, og det kan ta opptil tre måneder å få svar på søknaden.

– Jeg har kontaktet Helsedirektoratet og helseministeren i håp om å få forandret prosessen, men har foreløpig bare fått tilbakemeldinger om at det ikke lar seg gjøre, forteller hun.

– Noen av lærerne har en annen dialekt som kan være litt vanskelig å forstå noen ganger. Men man må ikke være redd for å si ifra.

– Noe av det beste med studiet er at vi får forløst potensialet i utdanningen vi har fra før. Vi sitter jo med kunnskap vi ikke får brukt når vi mangler autorisasjon til å jobbe i Norge. I tillegg får man nye venner, avslutter Sagmon.

Språkkrav

– Det er språkkrav for å komme inn på studiene og noen mener at disse bør senkes. Da er det viktig å huske at praksisperioder kan starte tidlig, og man må kunne norsk på et visst nivå når man skal ut i praksis, forklarer koordinator Ormerod

For helsefagene er i tillegg norskkravet strengere for å få autorisasjon enn det er for å komme inn på studiet.

– Etter at man er ferdig med studieløpet har man bodd her lenger og fått mer trening i norsk, så selv om det er enda høyere språkkrav for å få autorisasjon så går det bra for de fleste, sier hun.

Trenger drahjelp

– Vi forsøker å informere og nå ut til mottakssystemet slik at flyktninger og andre som har utdanning fra land utenfor EU/EØS får vite om muligheten for å komplettere utdanningen de har fra før.

– Utdanningstilbudet finnes, men for å nå målgruppene trenger vi drahjelp fra mottaksapparatet, førstelinjen, IMDi og NAV. Interesseorganisasjoner for arbeidslivet, arbeidsgivere innen helse, skole og teknologi bør også kjenne til tilbudet og vise vei, sier koordinator Ormerod.

Ønsker tettere samarbeid

Samtidig kan parter som arbeidsgivere, mottaksapparatet, skoler, universiteter og høyskoler og myndigheter samarbeide for å rydde hindringer av veien.

– Vi ser at noen punkter kan forbedres. Søknadsprosessen er lang og oppleves som tungvint, men vi samarbeider med Helsedirektoratet og HK-dir for å gjøre søknadsprosessen så oversiktlig som vi kan, opplyser Ormerod.

– Også ansatte ved OsloMet bør kjenne til mulighetene slik at de kan gi riktig informasjon i kontakt med målgruppen, avslutter Ormerod.