Her får yrkesfaglærere dybdekompetanse

Nils Petter Hennum valgte masterprogrammet i yrkespedagogikk for å få kompetanse som kunne være til hjelp for arbeidsgiveren og arbeidsplassen hans. 

– Jeg gikk til arbeidsgiveren min fordi jeg ønsket å forske på noe som arbeidsgiveren eller arbeidsplassen kunne få bruk for. Vi hadde en dialog på hva det er man trenger litt mer kunnskap om, slik at skolen kan få bruk for det.

Får mye igjen for utdanningen

Kamilla Bjørklund snakket med en kollega som tok masteren i yrkespedagogikk før henne. Kollegaen fortalte henne at mye av den kompetansen han fikk fra studiet, har vært bra å ha med seg videre inn i arbeidshverdagen. Nå kan både Kamilla og Nils Petter si seg enige med kollegaen.

– Vi får verdifull dybdekunnskap i et emne som vi interesserer oss for, og som vi har valgt fordi vi vet at vi har bruk for det i skolehverdagen vår senere når vi skal utdanne elever i restaurant- og matfag, sier Kamilla. 

Masterstudiet bygger på kompetansen deres innenfor feltet de jobber i. Mange av oppgavene de får i undervisningen bygger på oppgaver og utfordringer de har i arbeidslivet. 

Skriver om lærlingers motivasjon og ansvar

Nils Petter og Kamilla har valgt å skrive masteroppgave sammen. Oppgaven handler om ansvarliggjøring av lærlinger. De ser på hvordan lærlinger forholder seg til ansvaret de får i lærlingtiden, og hvordan dette påvirker motivasjonen og den sosiale tilhørigheten deres.

Vi får verdifull dybdekunnskap i et emne som vi interesserer oss for, og som vi har valgt fordi vi vet at vi har bruk for det i skolehverdagen vår senere når vi skal utdanne elever i restaurant- og matfag. – Kamilla Bjørklund, masterstudent

– Vi håper på å bruke masteroppgaven til å bidra til å redusere elevfrafallet på restaurant- og matfag. Vi kartlegger faktorer som bidrar til økt lærelyst, tilhørighet og motivasjon under læretiden, forklarer Nils Petter.

Lett å få hjelp

For både Nils Petter og Kamilla har arbeidsgiverne vært veldig positive til at de kan studere ved siden av jobben. De mener begge at både arbeidsgiver og veileder ved OsloMet har vært til stor hjelp i løpet av studiet, og opplever at de aldri har fått et nei av veilederen sin når de kommer med spørsmål.

God stemning: Nils Petter og Kamilla har valgt å skrive masteroppgaven sammen. De ser på hvordan lærlinger forholder seg til ansvaret de får i lærlingtiden, og hvordan dette påvirker motivasjonen og den sosiale tilhørigheten deres. Foto: Wiktoria Sobota

Jobb og studier samtidig

For å kunne studere ved siden av jobben, måtte Nils Petter finne ut av hva slags ordning som ville gjøre dette mulig. Han hadde valget mellom en stipendordning eller lavere undervisningsprosent. Etter å ha tenkt sett litt om, gikk han for mindre undervisning.

Med denne ordningen får han 100 prosent betalt fra jobben, men underviser 70 prosent.

Han opplever at denne ordningen har fungert bra, og at samlingene ved OsloMet har vært veldig effektive.

– Jeg har et par undervisningsfrie dager i uka, og dermed blir det enklere når jeg er på disse ni samlingene per semester. Timeplanen min er veldig tilrettelagt for å kunne studere.

Bruk medstudentene dine. Snakk om utfordringer og løsninger. – Nils Petter Hennum, masterstudent

Kamillas erfaring er at ordningen med tre samlinger i semesteret aldri har gått ut over jobben hennes.

– Bruk medstudentene dine

Gjennom det fire år lange studiet har de begge erfart at miljøet er veldig sosialt, og at man møter mennesker med mange ulike yrkesbakgrunner. De anbefaler å bruke læringsgruppene og å snakke med medstudenter. 

– Bruk medstudentene dine. Snakk om utfordringer og løsninger. Bruk klassen din godt. Dette er ikke et studium hvor du skal jobbe alene, du må samhandle med andre for å komme deg gjennom, sier Nils Petter.