– Hadde vi gjort oppgavene alene hadde de ikke blitt like bra.
Masterstudentene er ikke i tvil: Samarbeidet har vært en suksessfaktor.
De to tidligere sykepleierne jobber begge som yrkesfaglærere i helse- og oppvekstfag ved Holtet videregående skole i Oslo.
Det er her de er blitt kolleger og venner, og nå også medstudenter mens de tar masterutdanning i yrkespedagogikk på deltid.
Med unntak av én oppgave har de levert alt i fellesskap, og det har fungert veldig godt.
– Det er én ting å skrive en tekst. Når man er to kan man drøfte og reflektere sammen, og det gir arbeidet en ekstra dimensjon, påpeker Beate Jørstad.
Det har blitt litt helgejobbing, ja. Men studiet er motiverende! Vi har vært kjempeheldige med veileder og opplever mye humør, læring og motiverende dypdykk i temaer vi er interesserte i.– Beate Jørstad
Spennende forelesninger og mye fagprat
Det har blitt mange bilturer og telefonsamtaler med Gøril Stokke Nordlie, der fag har stått i fokus.
De stortrives begge med studiet, og klarer ikke alltid logge av selv om forelesningene er over.
Hun legger til at de har hatt stort læringsutbytte av å sitte i veiledningsgrupper.
Sammen med fire til fem andre medstudenter har de kunnet diskutere forelesningen, for deretter å gi hverandre veiledning på deler av oppgaver som er gjennomlest på forhånd.
Det er jo uansett sykepleiefaget vi skal formidle som pedagoger. Her får vi brukt erfaringene våre etter mange år i arbeidslivet.– Gøril Stokke Nordlie
Relevant og yrkesrettet utdanning
Både Nordlie og Jørstad føler seg først og fremst som sykepleiere, selv etter mange år i skolen.
De opplever dessuten at det ikke er så stor forskjell mellom elever og pasienter, begge grupper trenger mye omsorg.
Da lysten på mer kunnskap meldte seg, var det naturlig å velge master i yrkespedagogikk.
Studiet er aktuelt for de som jobber med yrkesrettet læring i skole eller arbeidsliv, og det har gitt Nordlie og Jørstad mulighet til å fordype seg i problemstillinger de selv finner interessante og relevante.
Her har de fått mulighet til å bruke egne erfaringer til å planlegge, gjennomføre og vurdere forsknings- og utviklingsarbeid.
– Det har vært veldig lærerikt, både med tanke på elever og systemer. Det var mye jeg ikke visste om hvordan skolesystemet fungerer i de ulike kommunene, og forskjeller nasjonalt og internasjonalt, innrømmer Nordlie.
Beate Jørstad og Gøril Stokke Nordlie er yrkesfaglærere i helse- og oppvekstfag i Oslo og tar master i yrkespedagogikk på deltid. Foto: Per Christian Lind
Skriver masteroppgave om fravær
Da masteroppgaven skulle skrives, var retningen mer eller mindre staket ut gjennom oppgaver levert underveis.
– Du peiler deg tidlig inn mot det du brenner mest for. Den første oppgaven vi leverte handlet om fravær. Siden skrev vi om fraværsgrensen som kom i 2016 og suksessfaktorer for risikoelever i Vg2. Hva gjør at noen faktisk klarer seg? lurer Jørstad.
Derfra var veien kort til masterprosjektet «Lærlinger som nylig har hevet lærekontrakten og deres tidligere veiledere».
Her ønsker de å benytte seg av informantene som har vært tidligere lærlinger, men som har hevet lærekontrakten, deres tidligere veiledere, og representanter fra fag- og opplæringskontor, for å prøve å finne svar på hvorfor lærekontrakter blir hevet.
De to yrkesfaglærerne ønsker å bruke masterstudiet til å utforske fenomener de selv er opptatt av; fravær og frafall. Foto: Per Christian Lind
– Bakgrunnen for at vi valgte dette temaet er at vi selv har opplevd en del fravær på andretrinn der vi underviser. Vi har ofte lurt på hvordan overgangen fra videregående til lærlingetiden er for elevene, og ikke minst for de såkalte «risikoelevene», sier Jørstad.
Hun forteller videre at støtten fra skolen og medelevene som enkelte er avhengige av, ofte faller bort i praksisjobb. Elevene er alene i et nytt miljø.
Sammen med Nordlie har hun flere teorier om hva som skal til for å lykkes, og hvem som gjør det.
– Målet er å skrive en oppgave med nytteverdi, for det er trist at frafallet er så stort, spesielt i Oslo. Drømmen er å kunne påvirke til en endring i positiv retning, og at denne oppgaven kan bidra til det.
God tilrettelegging fra arbeidsgiver
Hvis alt går etter planen, skal masteroppgaven leveres i mai 2022. Jørstad og Nordlie har det ikke travelt, men vet å nyte prosessen underveis.
– Det er stor stas å studere! Vi har fått god tilrettelegging fra arbeidsgiver, med blant annet én undervisningsfri dag i uka. Kommunens utdanningsstipend dekker vikarutgiftene, for eksempel når vi er på samlinger over tre dager, forklarer Nordlie.
– Dette gir forutsigbarhet og ro til å kunne konsentrere seg om studiene. Og det trengs, for det er åtte semestre med mye innhold som skal gjennomgås.
De to tidligere sykepleierne trives som yrkesfaglærere der de også bruker sin tidligere utdannelse og viser omsorg. Foto: Per Christian Lind
Nordlie og Jørstad presiserer at det er en del å sette seg inn i, spesielt mange forskningsprosjekter og ulike programfag.
Likevel er de ikke i tvil om at de har valgt rett.
– Det er et positivt slit. Når arbeidet øker i størrelse og omfang får vi mer eierskap til oppgaven, og det er da det blir spennende. Det er moro når forskningen tar form, og vi får spennende funn. Da går det nesten av seg selv, sier Jørstad.
Masterutdanning i yrkespedagogikk
Utdanningen passer for deg som jobber med yrkesrettet læring i skole eller arbeidsliv.
Masterstudiet gir deg mulighet til å fordype deg i det som er mest relevant og interessant for deg og din arbeidshverdag. Du får videreutviklet din kompetanse.
Studiet gjennomføres på deltid over fire år. Innholdet i studiet tilrettelegges med utgangspunkt i dine erfaringer fra tidligere utdanning og arbeidsliv.
