Med en master i barnehagekunnskap ønsker Elin Synnøve Nordberg først å bruke kunnskapen som pedagogisk leder i en barnehage, og senere som foreleser og veileder.
I masteroppgaven ser hun på hvordan barn diskursivt skrives frem gjennom blant annet barnehagens styringsdokumenter, det norske mediebildet og offentlige styringsdokumenter.
– Tematikken er høyst relevant for å kunne stille seg kritisk til blant annet forskning og politiske dokumenter som direkte berører barnehagefeltet, sier Elin Synnøve. For tiden er hun heltidsstudent, men får også tid til å jobbe litt i barnehage som støttepedagog.
Etter å ha fullført det som da het førskolelærerutdanningen (nå barnehagelærerutdanning) ved HiOA (nå OsloMet), begynte Elin Synnøve å jobbe som barnehagelærer. Men snart fant hun ut at hun trengte mer påfyll, flere faglige utfordringer og kanskje noen andre karrieremuligheter.
– Hvis jeg skal fortsette å jobbe i barnehage som barnehagelærer eller pedagogisk leder, vil jeg også veldig gjerne ha veiledning med studenter, og bidra i deres kunnskapsproduksjon og utvikling. Videre kan jeg tenke meg å jobbe med undervisning, forskning og utvikling. Jeg synes det er gøy å hjelpe andre og se hvordan de kan utvikle seg.
Men først vil hun tilbake til feltet.
– Siden jeg ikke har så mye erfaring, vil jeg gjerne jobbe mer i barnehagen. Mest fordi jeg tenker at det er det jeg er utdannet til, og det er der lidenskapen min er. Men også for at jeg skal kunne veilede eller jobbe som foreleser senere. For at jeg skal kunne forelese på en god måte, må jeg ha vært oppe i de samme utfordringene som de jeg skal jobbe med er i.
Elin Synnøve mener masteren er i høy grad relevant for hennes ønskede fremtidige rolle som veileder og foreleser. Særlig trekker hun frem fagene som har kritiske perspektiver og barn, barnehage og barndom i et samfunn preget av mangfold, men også vitenskapsteori og forskningsmetodologi.
Å knytte det teoretiske tilbake igjen til barnehagefeltet ved å vise til pågående forskning, det tror jeg er kjempeviktig og riktig.– Eline Synnøve Nordberg
– Sammen har fagene gitt innsikt i det barnehagefaglige feltet bredt og dypt, og mer faglig tyngde. Jeg tenker at fordypning i de ulike emnene gjør at man kan stille kritiske spørsmål, og veilede i en jungel av litteratur og forskning.
Hun tror mastergraden passer for barnehagelærere som har lyst til å utvikle sine fagkunnskaper for å være med på å videreutvikle feltet, og for de som har lyst på større innsikt i barnehageforskning.
– Utdanningen kan være relevant hvis du ønsker å jobbe med barn på andre måter enn i barnehagen, enten politisk eller med forskning og utvikling. Men den passer også godt for barnehagelærere som rett og slett har lyst til å utfordre seg selv. Studiet er veldig spennende og lærerikt, men det er også krevende, fordi du må omstille tankesettet ditt. Du må jobbe hardt for at du skal få noe igjen for det, og for at barna og personalet du samarbeider med skal få noe ut av din kunnskapsutvikling.
I sluttfasen av arbeidet med den nye programplanen for Master i barnehagekunnskap, var Elin Synnøve studentrepresentant i arbeidsgruppen som utformet planen. Hennes rolle var å bidra med en students perspektiv på hvordan masterutdanningen bør utvikles videre. Hun tror at den nye programplanen for masteren svarer bedre på samfunnets behov.
– Jeg tror vi går inn i en tid hvor vi trenger barnehagelærere med fordypning i de ulike type fagområdene, litt på samme måte som i grunnskolelærerutdanningen. Det at masterutdanningen nå skal være mer basert på forskning, tror jeg kan knytte den litt abstrakte vitenskapsteorien og forskningsmetodologien nærmere barnehagefeltet. Det er utrolig mange ansatte i barnehagene, som er i målgruppa for masterutdanningen, men som har vært lenge borte fra utdanningsfeltet. De har kanskje jobbet i 10-20 år uten å være i nærheten av en utdanning. Å knytte det teoretiske tilbake igjen til barnehagefeltet ved å vise til pågående forskning, det tror jeg er kjempeviktig og riktig.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på hioa.no 22. mars 2018.
