Irene Rekkbø elsker jobben hun har som kontaktperson i barnevernet, men tenker at spesialiseringen hun tar med masterstudiet i sosialfag vil kunne åpne nye muligheter, både innen barnevernet og som familieterapeut.
Kvantitativ masteroppgave om konflikter i hjemmet
Masterstudiet i sosialfag går over tre år på deltid og består av obligatoriske teoriemner, masterklinikk og masteroppgave.
De obligatoriske emnene gjennomføres i løpet av første og andre studieår.
Masterklinikken går parallelt med teoriemnene, og de ulike behandlingsmetodene blir integrert gjennom praksis med veiledning.
Irene har full jobb ved siden av og en travel hverdag, men trives godt med det. Hun har et år igjen av studiet, og er allerede i gang med masteroppgaven.
– Jeg skriver en kvantitativ oppgave om konflikter i hjemmet, der jeg sammenlikner data fra to år før pandemien med situasjonen under pandemien, og ser på hvordan konfliktnivåene har påvirket ungdom.
– Grunnlaget er hentet ut av Osloundersøkelsen. Oppgaven kan bidra til å belyse hvor prisgitt vi er det som skjer rundt oss.
– Pandemien førte blant annet til økonomiske problemer, frykt og helseutfordringer, som igjen kan påvirke konfliktnivået i en familie, forteller hun.
Høyt faglig nivå på studiet
Irene er veldig fornøyd med studiet, og mener det holder et høyt faglig nivå.
– Jeg er synes det er helt fantastisk, og jeg har vokst veldig faglig. Veilederen min er knallgod, og vi blir tatt på alvor ute i praksis.
– Jeg liker at fagene er lagt opp rundt masterklinikk. Vi har en del psykologi og lærer om sosiologiske perspektiver, som bidrar til en helhetlig forståelse. Og jeg har stor sans for at vi blir oppfordret til å tenke kritisk.
Hun setter pris på miljøet også, selv om de ikke har mye kontakt hele tiden.
– I masterklinikk har vi fysisk oppmøte. Da trener vi mye, er åpne og viser sårbarhet, for å lære av hverandre. Vi møtes ikke så ofte, fire-fem ganger i semesteret, men samholdet er godt.
– Studiet er praksisnært hele tiden selv om vi også leser mye interessant faglitteratur. Man blir kjent med seg selv og finner ut av hvordan man vil jobbe. Kunnskapen gjør at vi blir mindre låst i gamle tankemønstre.
Og ikke minst for å motvirke sementerte sannheter og måter å tenke på, mener hun flere burde ta dette studiet.
– De som mener de vet best, bør lære mer, i tillegg til alle som jobber med barn og familier. Studiet er interessant fordi det ikke er et område med to streker under svaret.
