Siden hun var barn har hun vært fascinert av tegnspråk, og da pandemien kom gjorde hun alvor av drømmen.
Eirin er halvveis i bachelorstudiet tegnspråk og tolking, som nå har endret navn til norsk tegnspråk. Fra i fjor ble det nye opptakskrav for å komme inn på bachelorstudiet.
Nå er det en praktisk opptaksprøve som krever at studentene kan føre enkle samtaler på tegnspråk. Enten må studentene kunne noe tegnspråk fra før, eller så er det mulig å ta et årsstudium i tegnspråk, før de kommer inn på bachelorprogrammet.
Denne endringen heier Eirin på.
– Det er veldig bra at man har hevet kompetansekravet, slik at studentene behersker noe tegnspråk når de starter. Vi kunne nesten ingenting. I tillegg vil endringen tilrettelegge for at døve studenter kan få utbytte av studiet, sier hun.
Det nye bachelorprogrammet er delt i to. En studieretning for de som vil bli tegnspråktolker, og en studieretning for de som vil undervise i og på tegnspråk.
Hvorfor valgte du å studere tegnspråk?
– Egentlig var jeg i gang med en master i antropologi da pandemien kom og gjorde alt av feltarbeid og forskningsprosjekter umulig. Jeg måtte ta en pause og ble tvunget til å tenke nytt.
- Og da kom en gammel drøm om tegnspråk tilbake, jeg har nemlig vært nysgjerrig på tegnspråk veldig lenge.
- Jeg var så heldig å få se bittelitt tegnspråk da jeg var liten, og det gjorde et sterkt inntrykk på meg, forteller Eirin.
- Antropologistudiet og tegnspråkstudiet har ganske mye til felles; som forståelsen av kultur, kommunikasjon og mennesker, men tegnspråk er mer konkret. Det liker jeg.
Beskriv en uke på studiet
– Det er mye obligatorisk undervisning. Vi har fire-fem dager med undervisning i uka, hver av dem er på mellom én og tre timer. To dager i uka har vi praktisk tolkeøving, og vi har mye gruppearbeid og diskusjon.
Vi er cirka 15 i klassen, og vi jobber sammen hele tiden.
- Må dere øve mye?
– For å bli god må du bruke hele deg. Du må være forberedt på å øve mye utenom undervisningen. Det er mye man skal gjennom for å lære språket godt nok til å tolke i reelle situasjoner.
– Jeg jobber mye sammen med to gode venninner, og vi bruker alltid tegnspråk når vi snakker sammen. Det er blitt vårt sosiale språk, og det ligger mye tilhørighet og øving i det.
– I tillegg prøver vi å henge litt med døvemiljøet i Oslo, og flere i klassen har relevante jobber ved siden av.
Hva skal til for å trives som tegnspråktolk?
– Jeg opplever det som en fordel at jeg er ekstrovert og utadvendt, og at jeg får energi av å være sammen med folk.
Tolking er mye mer enn å oversette fra ett språk til et annet. Du må forstå kontekst, kunne lese folk og forstå de sosiale og kulturelle spillereglene til både hørende og døve.
I tillegg skal man jo kommunisere med kroppen, så det er en fordel å være trygg i egen kropp.
