Etter tre måneder i India våren 2024, sitter de tidligere barnehagelærerstudentene igjen med mange inntrykk.
Kristine Kopperud Boysen, Live Othilie Lyng Bekken, Maria Birkeland, Nadia Cannon Olsen, Camilla Olszewski Ingier og Hanna Bjerke er nå ferdig utdannede barnehagelærere. I begynnelsen av sitt sjette og siste semester, hadde de et praksis- og studieopphold i Kolkata.
Studentene hadde praksis i private barnehager - en Montessori-barnehage og en barnehage kalt The Heritage School. De deltok også på undervisning ved St. Xaviers College.
Underveis i oppholdet, leverte de skriftlige oppgaver til OsloMet. På tampen av oppholdet hadde de en uke til rådighet hvor de kunne reise andre steder i India. Jentene valgte å dra til Goa, på den andre siden av landet.
Forskjellig pedagogikk i barnehagene
Camilla Ingier forteller at Mongrace Montessori-barnehagen arbeidet tydelig etter Maria Montessoris prinsipper.
– Det var utrolig spennende og lærerikt å se hva slags rollefordeling de ansatte hadde, og hvordan de valgte å arbeide med barna, sier Camilla.
The Heritage School er en stor barnehage med over hundre barn.
– Her var det mye av det samme læringsmiljøet som vi kjenner til fra barneskolen her i Norge, men hos yngre barn. Det var veldig kult å se hvor systematisk det var, og hvordan logistikken på skolen fungerte for å få dagene til å gå opp.
Det var utrolig spennende og lærerikt å se hva slags rollefordeling de ansatte hadde, og hvordan de valgte å arbeide med barna.– Camilla Olszewski Ingier
– Veldig annerledes enn i Norge
Hanna Bjerke beskriver praksisen i India som “veldig annerledes” enn den de var vant til fra Norge.
– Vi merket at barnehagene var mye mer læringsbaserte. Fokuset lå på hva barna skulle lære, og ikke at de skulle leke. Til gjengjeld er dagene i barnehagen mye kortere.
Hanna forteller at ettersom det er stor konkurranse om skoleplassene i India, har barnehagene et mål om å lære barna så mye som mulig, slik at sjansen for at de får plass på en av de beste skolene øker.
Kristine Kopperud Boysen beskriver praksisen som veldig spennende.
Det hun kanskje tenkte mest over, var hvor lite barna var ute.
– I mitt arbeid kommer jeg til å ta med meg hvor heldige vi er i norske barnehager som ofte har naturen såpass nært på, og kan være ute store deler av dagene og året, sier Kristine.