Tverrfaglig og internasjonalt i Oslo

Bilde av studentene bak oppgaven

Tina Årikstad Sørensen tok elektronikkingeniør-studiet, og spesialiserte seg i medisinsk teknologi. 

Bacheloroppgaven skrev hun på European Project Semester (EPS) sammen med studenter med ulik faglig bakgrunn fra Polen, Spania og Frankrike. Se bilde av studentene øverst på siden.

Studentene gjennomførte våren 2018 en markedsanalyse for Kjeller innovasjon og teknologiprosjektet Sens-U, et produkt for medisinsk analyse av urinsonder.

Analysen tok sikte på å få innsikt i helsepersonells hverdag, for å se om produktet ville komme til nytte. 

– Vi gjorde undersøkelser i våre hjemland, så på markedsstrukturen, og hvor mange som potensielt kunne ta i bruk produktet. Til slutt konkluderte vi med hvilke land vi ville anbefale for Kjeller Innovasjon å innta markedet, forklarer Tina.

– Prosjektet var tverrfaglig, slik at vi kunne forstå hverandres behov som ulike fagfolk, hvordan vi kunne jobbe sammen, hvordan de ulike landene fungerte, og hvordan produktet kunne komme inn på markedet i ulike land.

Bilde av studentene utendørs om vinteren

– Det er kaldt ute, og vi er på vei til vårt første møte med Kjeller Innovasjon, det er de vi utfører markedsanalysen for.

Ulikhet fungerer bra

– Hvordan var det å samarbeide i en tverrfaglig gruppe med studenter fra flere land?

– Vår gruppe hadde en veldig god dynamikk. Mye av grunnlaget for at vi fungerte bra sammen, var at vi hadde forskjellige utgangspunkt, og alle hadde ulike egenskaper. Da måtte vi også respektere hverandre. 

Av de andre studentene i gruppen, hadde Aleksandra fra Polen bakgrunn fra «business and technology»-studier, Marta fra Spania «industrial design and product development engineering» og Justine fra Frankrike hadde gått på en «packaging engineering school». Alle har basis i ingeniørfag. 

Men å arbeide med markedsanalyse er ikke typisk i en ingeniørutdanning. 

– Vi måtte være tålmodige, for ingen av oss kunne dette i utgangspunktet, det ikke en del av elektronikkingeniørstudiet, for eksempel å forstå et marked. 

Tverrfaglig samspill blir viktigere

Tina mener det var bra for studentene å kunne forstå tverrfaglig samspill bedre, fordi ingeniører i økende grad arbeider tverrfaglig. Og de skal kunne kommunisere på tvers av landegrenser. Det er nyttige egenskaper å ta med seg videre, og det fungerte godt i gruppen deres.

– Vi begynte prosjektet med en middag for å bli kjent. Der var vi åpne om våre svakheter og gode egenskaper. Vi syntes det var viktig å ta vare på hverandre, og se hverandre så tidlig som mulig, for å fungere best mulig som et team. 

Ellers har studentene hatt forskjellige sosiale aktiviteter, og har ikke gått så mye sammen. 

– Jeg og de andre hadde et hektisk liv, men vi prøvde å møtes sosialt når vi kunne, og inn i mellom slagene hadde vi gode dialoger, også om andre ting enn oppgaven. 

Blide fra bli kjent-middag

– Vi bestemte oss tidlig for å bygge sosialt bånd, allerede i første uken møttes vi hjemme hos meg og jeg laget lapskaus, tradisjonell norsk mat, forteller Tina.

Forskjellighet ga framdrift

– At vi var forskjellige, bidro til å få arbeidet framover.

– Når jeg jobbet med disse tre forskjellige personlighetene, lærte jeg å se de kulturelle forskjellene, og hvordan for eksempel en fra

Spania kan tenke om et produkt. Det fikk vi brukt når vi undersøkte markedet. 

– Hvis jeg senere skal samarbeide med noen fra andre land, har det mye å si at jeg kan forstå deres samfunn og kultur, og sette meg inn i hva som er viktig for dem for å få innpass som ingeniør. 

Crosscultural presentation

– Vi har fått god hjelp til det i «crosscultural presentation», hvor vi lærte at i andre kulturer kan man tenke slik at vi ikke nødvendigvis skjønner det, fordi det er så naturlig det man gjør i Norge, at det er slik det funker for oss. 

Tina ser at ting som er lett å få til her, kan være en utfordring i andre land, og omvendt. 

For eksempel kan informasjon være lett tilgjengelig i Norge, mens du i andre land må gå fram på en annen måte for å få vite det du trenger. 

– Jeg synes det er interessant å lære noe annet enn elektronikk, også. Nå har jeg tatt mye tekniske fag, og å gjøre en markedsanalyse blir noe helt annet. Da må du forstå brukernes behov. 

– Det å være ingeniør handler ikke alltid om å fremme sitt eget produkt, men også å kunne forstå innovasjonsrekken og sluttbrukernes behov. 

Bilde av rom med EPS-studenter

– Rommet vi har hatt felles forelesning i, her er halvparten av EPS-studentene.

Ville utfordre seg selv

– Jeg valgte EPS for å utfordre meg selv, få nye måter å tenke på, lære fra andre internasjonale studenter, og skape et godt, faglig og internasjonalt nettverk. I år var det tilfeldigvis også mulig å gjøre en markedsanalyse for med-tech innovation.

– Hvordan trivdes du med prosjektet?

– Det er som med de fleste bacheloroppgaver, at man føler at man er i ett dalstrøk der man stresser og tenker mye på om vi har nok data, hvordan man går fram og så videre. 

– Vi har hatt dyktige veiledere og gode støttespillere på OsloMet, som har hatt undervisning og rådført oss gjennom prosessen. De fortjener ros her, de også! Jeg synes det de gjør på OsloMet er fantastisk. At det faktisk er mulighet for oss som studenter å delta på slike prosjekter.

– Tale Skjølsvik (professor) har for eksempel hjulpet oss å tenke business-strategi. Vi har fått veldig god oppfølging, og når vi har blitt frustrerte, har vi likevel tenkt: OK, det går bra. Vi er snart i enden av tunnelen. 

Studentene har også hatt en veileder på Kjeller Innovasjon. Han har vi sendt informasjon til ukentlig om hva vi har gjort, og hva som skal skje videre. 

Stiller sterkere internasjonalt med EPS

– Vil du anbefale andre å ta EPS?

– Ja, det gjør jeg når jeg møter studenter som studerer teknologi og datafag. 

– Hva prøver du å overbevise dem med?

– At det kan bidra til at du stiller sterkt i et internasjonalt marked. Verden blir mer og mer internasjonal. 

– Det blir et tettere samarbeid med andre land, og kanskje spesielt innen ingeniørfag. Så da er det en fordel å kunne forstå andre samfunn og kulturers behov for å komme fram til en felles løsning som kan funke. Det å komme fram til en standard, kan ta tid og desto viktigere blir det å løse dette på tvers av landegrensene. 

– Engelsken din blir også bedre når du snakker daglig med de andre internasjonale studentene.

– Hvem bør ta EPS?

– Kanskje de som ønsker å prøve noe nytt, uten å være i en komfortsone. Men jeg vil absolutt anbefale alle å gjøre det, som har lyst til å tenke litt større enn bare lille Norge og lille Oslo. 

– Er det noe spesielt ingeniørstudenter på OsloMet som vil ta EPS bør kunne på forhånd?

– Du bør kunne litt engelsk, men vi fikk også god veiledning av en engelsklærer fra Storbritannia.

– Hvis studenter på OsloMet er interessert i EPS, og de kan velge mellom ulike EPS-er rundt om i Europa, vil du anbefale dem å ta det her i Oslo?

– Hvor du velger å gjøre det, er en personlig preferanse. Jeg vil bare anbefale at du gjør det. Jeg valgte Oslo fordi jeg hadde min studenthybel her, var med i studentpolitikk, og hadde alt vært mye ute og reist. 

– Hvis du kanskje er litt sjenert, ikke har lyst til ut og reise, og trenger tryggheten i at du er hjemme, men vil gjøre noe ekstraordinært, ville jeg ha valgt å gjøre det i Oslo. 

– Hva er det viktigste du sitter igjen med?

– Det er en forståelse av at et marked kan være stort, og annerledes enn i øyene til en ingeniør. Ellers er det erfaring med internasjonal kommunikasjon, de kontaktflatene jeg har fått og nettverket. 

Bilde av Tina Årikstad Sørensen

Tina er fornøyd med studievalget, og valg av bacheloroppgave.

Medisinsk teknologi et smart studievalg

– Er du fornøyd med utdanningen du har fått i medisinsk teknologi på OsloMet? 

– Å studere medisinsk teknisk utstyr var veldig spennende. Vi laget vår egen EKG, optisk pulsmåler med mer. I fremtiden vil velferdsteknologi være noe mange har bruk for, og apparater vil det alltid være en del av på sykehusene, og de trenger service og vedlikehold. 

– Tenk deg det, du kan være med å sørge for at pasienter får den operasjonen de behøver, fordi du kan komme og fikse apparatet som legen eller radiologen ikke kan fikse. Igjen, tverrfaglig samspill!

– Det å velge med-tech er et smart valg fordi du har en sikker jobb, du får et tverrfaglig studium og du kan bidra til at pasienter ved sykehus eller pasienter som trenger hørselsimplantat får dette. 

– Det er godt utviklingspotensial, og sist men ikke minst på Makerspace kan man bruke 3D-printerne, loddestasjonen og annet teknisk utstyr som kan være vanskelig å få tak i ellers, avslutter Tina.

Tina jobber nå som serviceingeniør på Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, der arbeidsoppgavene er å reparere og kalibrere infusjonspumper, og sende endoskop og annet småutstyr til leverandør for service. 

Hun trives godt i helsevesenet, og ser fremover mot flere utfordringer og arbeidsoppgaver.