Legemidler og pasientsikkerhet

Riktigere legemiddelbruk og -oppfølging

Vi forsker på endring i forskrivningsmønster og bruk av legemidler hos sårbare pasientgrupper med kroniske lidelser som diabetes, epilepsi og psykiske lidelser eller problemstillinger knyttet til alder (barn, eldre, graviditet).

Eksempelvis har eldre pasienter ofte utstrakt polyfarmasi, og farmakodynamiske og farmakokinetiske forhold endres ved økende alder.

For mange legemiddelgrupper er monitorering og/eller opplæring av pasienten avgjørende for en optimal behandling med tanke på balanse mellom effekt og tolerabilitet.

Samhandling mellom helseprofesjoner om forskrivning og legemiddelbruk

Vi studerer hvordan økt samhandling mellom helseprofesjoner kan bidra til bedre legemiddelforskrivning og legemiddelhåndtering, for eksempel i tverrfaglige legemiddelgjennomganger.

Her er bruken av systematiske verktøy (STOP, START, NORGEP etc.) til å vurdere forskrivningskvalitet blitt vanlig. Vi forsker på effekten av samhandling omkring legemidler både i sykehus, sykehjem og åpen omsorg.

Pasienters forståelse av legemidler og sykdom

Polyfarmasi og økt medikalisering øker risikoen for feilbruk av legemidler og bivirkninger.

• Hvorfor tar pasienter legemidlene «feil»?
• Hvordan opplever pasienter at legemidlene virker?
• Har de bivirkninger?
• Gjør pasientens egenmåling av for eksempel blodsukker og INR at legemiddelbehandlingen blir tryggere og bedre?

Vi benytter kvalitativ pasientnær forskning til å studere hvordan pasienters og pårørendes egne erfaringer og egen kompetanse i større grad skal lyttes til for å øke pasientsikkerheten, gi bedre effekt og færre bivirkninger.