Unge kvinner får i seg for lite jod

Notater om matlaging i perm og en penn som ligger oppå et av arkene

Tidligere norske studier har vist at også gravide og ammende kvinner får i seg for lite jod. Nå viser det seg altså at dette også gjelder unge kvinner.

– Dette er urovekkende funn. Mange av disse unge kvinnene vil i løpet av få år ha lyst på barn. Hvis kvinnene blir gravide med så lave jodnivåer som en del har i denne undersøkelsen, kan det få konsekvenser for normal utvikling av hjernen til fosteret, sier OsloMet-forsker Sigrun Henjum.

Hun er prosjektleder i studien som har målt jodkonsentrasjon i urin og jodinntak hos unge kvinner mellom 18 og 30 år.

Kritisk lave nivåer

En av tre hadde altså kritisk lave jodnivåer. Blant dem var det både veganere, vegetarianere og unge kvinner som drakk lite melk og spiste lite meieriprodukter og hvit fisk.

Det er spesielt viktig å ha gode jodnivåer hvis man planlegger å bli gravid. Nyere forskning viser at lav jodstatus hos mor i svangerskapet kan påvirke barns utvikling.

– Noen studier har vist sammenheng mellom lav jodstatus hos mor i svangerskap og nedsatt kognitiv utvikling hos barn, sier Henjum.

Forskning som ble publisert av Folkehelseinstituttet i 2017 viste blant annet at mangel på jod kan henge sammen med dårlig språkutvikling, redusert finmotorikk og atferdsproblemer når barnet er tre år.

Vet for lite om jod

Forskerne har også undersøkt kvinnenes kunnskap om jod. Her viser forskningsfunnene at hele 40 prosent vet for lite om jod.

– Det trengs tiltak fra helsemyndighetenes side for å øke kunnskapen om jod blant unge kvinner, sier Henjum.

Hun legger til at Helsedirektoratet nå har oppdatert sine råd til de som prøver å blir gravide, gravide og ammende.

Jodmangel på fremmarsj?

Fra 1950-tallet har dyreforet i Norge blitt tilsatt jod. Nordmenn drikker mye melk, så man har trodd at vi får i oss nok jod gjennom kosten.

Men de siste 10 årene har lavt jod-inntak blitt rapportert i noen grupper av befolkningen i flere land i Norden og Europa.

– Inntak av melk og hvit fisk har gått ned de siste tiårene og dette kan forklare hvorfor et lavt jod-inntak har blitt mer vanlig, sier Henjum.

Hvit fisk den beste kilden

Jod finnes i få matvarer. Fisk som lever i saltvann er den eneste naturlige kilden til jod. Hvit fisk som torsk, hyse, steinbit og sei er ekstra rik på jod og er derfor den beste kilden for å få i seg tilstrekkelig av sporstoffet.

Du finner også jod i melk og meieriprodukter, på grunn av at kraftfôret er tilsatt jod, som igjen skilles ut i melken.

Fakta om jod

Jod er et sporstoff som er viktig for hormonene som regulerer stoffskiftet og er også nødvendig for normal vekst og utvikling av hjernen.

Anbefalt daglig inntak av jod

1 år: 70 mikrogram

2-5 år: 90 mikrogram

6-9 år: 120 mikrogram

Over 10 år: 150 mikrogram

Gravide: 175 mikrogram

Ammende: 200 mikrogram

Kilde: Nordiske næringsstoffanbefalinger

Referanser

Nutrients 2018: Suboptimal Iodine Status and Low Iodine Knowledge in Young Norwegian Women. Sigrun Henjum, Anne Lise Brantsæter, Astrid Kurniasari, Lisbeth Dahl, Eli Kristin Aadland, Elin Lovise Folven Gjengedal, Susanne Birkeland and Inger Aakre

Nutrients, 2018: Suboptimal iodine status among pregnant women in the Oslo area, Norway. Sigrun Henjum, Inger Aakre, Anne Marie Lilleengen, Lisa Gardweiner-Holme, Sandra Borthne, Zada Paljaic, Ellen Blix, Elin Lovise Folven Gjengedal og Anne Lise Brantsæter.

Nutrients 2017: Suboptimal Iodine Concentration in Breastmilk and Inadequate Iodine Intake among Lactating Women in Norway.

Om studien

Forskerne i studien har mål nivå av jod i urin og inntak av jod i mat og jodtilskudd hos 403 ikke-gravide unge kvinner i alderen 18-30 år. De unge kvinnene var bosatt på Øst- og Vestlandet. De har også undersøkt de unge kvinnenes kunnskap om jod.

Denne saken ble opprinnelig publisert på Hioa.no 21.08.2018

Forskningsartikkel av:
Fakultet for helsevitenskap (HV)
Publisert: 25.10.18
Sist oppdatert: 29.11.18
Tekst: Heidi Ertzeid
Foto: Benjamin A. Ward / OsloMet
To nyfødte barn
Helse og sosialt arbeid

Stadig færre føder naturlig

– Det har aldri vært tryggere å føde, likevel virker stadig flere kvinner bekymret for det, sier OsloMet-professor Ellen Blix.

Oppvekst, skole og utdanning

– Samfunnet trenger flere med masterutdanning

Det blir stort behov for folk med masterutdanning framover.

Jente som støtter hodet på et bord med bøker foran seg og ser drømmende til siden
Oppvekst, skole og utdanning

Store karakterforskjeller mellom elever med ulik innvandrerbakgrunn

Forskere ved OsloMet har funnet store forskjeller både i karakterer og hvor mye lekser ungdom gjør.

Tre stoler
Helse og sosialt arbeid

Slik prioriterer sykepleierne på legevaktens venterom

Sykepleierne som tar imot pasientene på venterommet bruker vel så mye skjønn som systemer.

Gutt som ser inn i kameraet med en annen gutt som  skimtes uskarpt i bakgrunnen
Oppvekst, skole og utdanning

Mindre framtidsoptimisme blant ungdom

Norske ungdomar er meir involvert i problemåtferd og trua på framtida har blitt svekka.

Oppvekst, skole og utdanning

Menn kan endre at utdanningssystemet er kjønnsdelt

Mennene må ta tradisjonelle kvinneutdanninger for at det skal skje en endring.