Espen D. H. Olsen er professor i statsvitenskap ved Handelshøyskolen og forsker blant annet på rettigheter, statsborgerskap og innvandringspolitikk i EU.
– Nabolandene vil trenge økonomisk og annen assistanse for å kunne håndtere de store flyktningstrømmene fra Ukraina. EUs enhet og indre enighet i håndteringen av konflikten så langt tyder på at nabolandene vil få slik støtte, sier Olsen.
Ifølge FNs høykommissær for flyktninger passerer antallet på flukt fra krigshandlingene i Ukraina nå 2 millioner mennesker (unhcr.org), og flyktningkrisen omtales som den største i Europa dette århundret (unchr.org).
Nye mulige scenarier hver dag
Olsen synes det er vanskelig å spå hvordan situasjonen vil utarte fremover siden krigføringen endrer forståelsen av mulige scenarier hver dag.
– Men en ting tror jeg vi kan være sikre på, og det er at antallet flyktninger fra Ukraina til naboland og resten av Europa vil prege oss i årene som kommer, sier han.
Han er også usikker på om de store byene vil holde stand mot Russland, og om det blir vanskelig å i det hele tatt forlate dem.
– Folk flykter med de midlene og mulighetene de har. Man bruker vel egen bil, tog eller buss i den grad det er tilgjengelig. Det er også et ressursspørsmål, sier han.
Naboland tar velvillig imot ukrainere
Olsen peker på nabolandene Polen, Ungarn og Slovakia som land som har stor vilje til å ta imot de ukrainske flyktningene.
– Ukraina er et land som nabolandene har en nær historisk og økonomisk tilknytning til. Og så er EUs solidaritet så langt kollektivt begrunnet, sier Olsen.
Olsen synes det er slående at der EU var i konflikt under flyktningkrisen med mange flyktninger fra Syria og Afghanistan, så står man nå samlet.
– Et tydelig tegn på dette er at man iverksetter et til nå ubrukt direktiv, Temporary Protection Directive fra 2001, til å gi ukrainere rett til midlertidig opphold som går utover de nitti dagene de har hatt rett til gjennom visum-fri reise til og i Schengen-området, sier Olsen.
Er nabolandene rustet for denne flyktningstrømmen?
– Nabolandene vil trenge økonomisk og annen assistanse for å kunne håndtere store flyktningstrømmer. EUs enhet og indre enighet i håndteringen så langt tyder på at disse landene også vil få en slik støtte, sier Hagen Olsen.
Espen D. H. Olsen er statsviter med interesse for offentlig politikk, politisk teori, innvandringspolitikk, europeisering og EU. Foto: Pål Arne Kvalnes
Dette gjør Norge
Olsen påpeker at Norge er sterkt innvevet i EUs asyl- og innvandringssystem gjennom deltakelsen i Schengen- og Dublinsamarbeidet.
– Norge er ikke juridisk bundet av EUs beslutning om å utløse Temporary Protection Directive gjennom dette samarbeidet, men norsk Europapolitikk har vært tuftet på et ønske om å være en troverdig partner med EU på en rekke områder, sier Hagen Olsen.
Han forventer dermed at Norge vil ta del i den europeiske dugnaden gjennom å gjøre lignende vedtak.
– Det er vanskelig å se for seg at Norge med en sterk økonomi relativt sett ikke skal kunne påta seg slike forpliktelser, sier Olsen.
Olsen ønsker ikke å spekulere for mye, men mener Europa, EU og land som Norge bør være forberedt på at mange ukrainere vil flykte dersom krigshandlingene vedvarer over lengre tid.
Til nabolandene i første omgang
Per nå vil nok de fleste flyktningene dra til nabolandene til Ukraina. Men det er ikke gitt at de blir værende der.
– Avhengig av om EU gjennomfører en form for kvotesystem med relokalisering, så kan det godt tenkes at ukrainere vil spres i EUs medlemsland på litt lengre sikt, sier han.
Hvilke muligheter har flyktninger fra Ukraina som har kommet seg til et naboland?
– Litt avhengig av hvordan man ordner dette i EU og land som Norge, så vil jeg tro at målet for mottakerlandene vil være at ukrainere på midlertidig opphold skal få mulighet til å jobbe og ta utdanning, svarer Olsen.
Samtidig tror han at ukrainerne vil se an når det er mulig å returnere for å bygge landet opp igjen.
– Her er det ikke lett å spekulere. Vi må rett og slett se an hvordan dette utvikler seg, sier han.
