Forsker bekymret for koronafravær på skolen

Illustrasjonsbilde av elever på vei inn i skolegården.

Skolene er godt i gang etter en spesiell vår og sommer. Ifølge smittevernreglene skal selv elever med lette luftveissymptomer som tett nese og halsvondt holde seg hjemme i høst. Hvordan vil mye fravær kunne påvirke elevenes læring og trivsel? 

– Trolig vil høyt fravær hos enkeltelever føre til en for stor arbeidsmengde for lærerne, sier førsteamanuensis Cecilie Pedersen Dalland ved OsloMet.   

– De må ikke kun planlegge for digital undervisning, slik som i vår, men en kombinasjon av klasseromsundervisning for elever på skolen og digital oppfølging av elever som er hjemme, fortsetter hun.

Portettbilde av forskeren

Førsteamanuensis Cecilie Pedersen Dalland ved OsloMet.

Hun understreker at med de smitteverntiltakene som gjelder nå vil vi få mange ulike løsninger på skolene. For eksempel kortere nedstenging av skoler, at alle elever i en klasse eller et trinn må holdes hjemme og at enkeltelever må holdes hjemme.  

– Når enkeltelever i en klasse er borte fra skolen, må nok løsningen bli den samme som ble gjort når elever var borte fra skolen før Covid-19.

En mulighet er at lærerne legger ut en plan for tema eller oppgaver som skal gjøres i de ulike fagene i løpet av uka, slik at de elevene som er borte fra skolen, likevel kan få gjort skolearbeid, foreslår Dalland.  

Monoton og kjedelig undervisningsform 

Hun har vært med på en studie under nedstengingen av skolene i vår, der forskerne blant annet fant at den digitale undervisningen ofte innebar oppgaver der elevene skulle lese og svare på spørsmål. 

– Mange elever opplevde en monoton og kjedelig undervisningsform med lite variasjon, mye vekt på skriftlighet og til dels lite kontakt med læreren, sier hun. 

Forskerne så også at undervisningen var preget av individuell jobbing blant elevene, og at lærerne i liten grad benyttet seg av de sosiale mulighetene som mange av plattformene faktisk gir.  

Bekymret for motivasjon og læring 

Dalland tror mange skoler vil løse fravær hos enkeltelever i høst på samme måte. Resultatet kan da bli at elevene kun får hjemmeoppgaver som foreldrene må hjelpe til med.  

– Få skoler vil ha ressurser til å kombinere klasseromsundervisning med fullverdig digital hjemmeundervisning for de elevene som er borte til enhver tid.  

– Blir det mye av denne typen undervisning i høst, er jeg bekymret for at det vil kunne føre til at både motivasjonen og læringen daler, sier Dalland. 

– Forsøk å tenke mer variert 

Dalland har flere gode råd til hvordan lærerne kan gjøre det beste ut av en vanskelig fraværssituasjon i høst. 

– Forsøk å tenke mer variert i de digitale undervisningsmetodene. Man trenger ikke alltid benytte skriftlige oppgaver eller «live» undervisning. Man kan for eksempel også ha samarbeidsrom der det er mer kommunikasjon og diskusjon. 

Hun oppfordrer lærerne til å tenke gjennom de digitale undervisningsmetodene de bruker.  

– I vår undersøkelse kom det frem at mange lærere benyttet ganske tradisjonelle metoder for den digitale undervisningen, så her ligger det et stort forbedringspotensial.  

Digital oppmøteplikt 

Hun påpeker også at det kan være lurt å ha digital oppmøteplikt, og sikre at hver enkelt elev får noe tilbakemelding direkte fra læreren.   

Er det elever som strever ekstra i den spesielle situasjonen, er det viktig at læreren har tettere kommunikasjon med eleven og foreldrene.  

Dalland understreker at de fleste av disse rådene er enklest å gjennomføre hvis det er snakk om hele klasser, trinn eller skoler som er borte på grunn av smitte og karantene.  

Ekstra sårbare 

Dalland tror de elevene som begynner på et nytt sted i høst er ekstra sårbare sosialt. For eksempel førsteklassinger, åttendeklassinger og elever som har byttet skole.  

– Det å begynne på et nytt sted under koronarestriksjonene kan påvirke samværet og relasjonene i klassen. Det er derfor om å gjøre at disse elevene ivaretas på en så god måte som mulig, sier hun.  

Her er et godt samarbeid med foreldrene viktig, i tillegg til at lærerne kan ta gode grep for å styrke det sosiale i klassen.  

– Lærerne kan lage mindre grupper digitalt der man samarbeider om oppgaver og har felles aktiviteter, foreslår Dalland.   

Store forskjeller 

Spørreundersøkelsene blant foreldre og lærere under koronanedstengingen i vår viste også at skolene og lærerne i svært ulik grad var rustet til å gjøre all undervisningen digital.  

– Noen steder har undervisningen vært helt analog, mens andre steder har undervisningen vært heldigital.  

Det finnes også en del skoler der elever og lærere ikke har digitale hjelpemidler som PC og ipad.  

– Da vil det være vanskeligere å løse undervisningen når hele klasser er i karantene, understreker hun.  

Kontakt

Laster inn ...
Illustrasjonsbilde av sønn og mor med laptop ved spisebord.
Hjemmeskole under korona: De minste elevene hadde minst kontakt med læreren

En fersk spørreundersøkelse blant foreldre i grunnskolen viser stor forskjell i hvor mye kontakt de eldste og de yngste elevene hadde med læreren sin.

Illustrasjonsbilde av elev sittende foran ipad hjemme.
Hjemmeskole under korona: Lærerne brukte mer tid på å forberede undervisningen

En fersk spørreundersøkelse blant lærere i grunnskolen viser at lærere på alle trinn brukte langt mer tid på å forberede undervisningen i tiden med hjemmeskole.

Tenåringsjente sitter og ser på telefonen sin.
Fem lærdommer fra ungdommenes koronaerfaringer

Hvordan gikk det med ungdommen under nedstengingen av samfunnet i vår? Dette har NOVA-forskere undersøkt i en ny studie.

Illustrasjonsbilde av skoleelever som sitter og jobber.
Hvordan påvirker foreldrene norske ungdommers skolestress?

NOVA-forsker Ingunn Marie Eriksen har intervjuet norske ungdommer om skolestress og foreldrepress.

Publisert: 09.09.2020
Sist oppdatert: 09.09.2020
Tekst: Heidi Ertzeid
Foto: Stian Lysberg Solum / Scanpix og privat