Hvordan går det med ukrainere i Norge? Og klarer kommunene å ta imot, bosette og integrere alle flyktningene? En ny studie fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet har undersøkt dette på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Så å si alle de norske kommunene i studien, 98 prosent, har utvidet flyktningtjenesten for å kunne ta imot det høye antallet ukrainske flyktninger. Likevel tilbyr halvparten av kommunene et redusert introduksjonsprogram på grunn av utfordringer med kapasiteten.
– At mange har fått eller får redusert introduksjonsprogram, norskopplæring eller annet arbeidsrettet tilbud den første tiden i Norge, kan jo påvirke mulighetene for å nå målet myndighetene har om rask arbeidsmarkedsintegrering, sier Vilde Hernes, prosjektleder og forsker ved NIBR.
Vanskelig å tilby alt
Kommunene sier de har problemer med å øke plassene i barnehager og skoler, samt ha nok kapasitet innenfor helsetjenestene.
– Det er vanskelig for kommunene å vite hvor mange ekstra plasser de skal planlegge for, når det er usikkert hvor mange ukrainere som vil komme til Norge. I tillegg er det usikkert hvor lenge de kommer til å bli. Skal kommunen ansette en ny lærer i fast stilling, når de ikke vet om elevene blir i to måneder, to år eller for alltid? spør Hernes.
Førstelinjearbeiderne har også opplevd at andre i kommunen ikke innser at hele det kommunale tjenesteapparatet har ansvar for å motta flyktninger:
«Jeg har jobbet i denne kommunen siden 2010. Likevel må jeg daglig kjempe for at folk skal forstå at det ikke bare er flyktningtjenesten som skal håndtere jobben alene,» sier en kilde i studien.
Begrenset kapasitet
Hernes sier også at bosettingskapasiteten til kommunene framover er begrenset.
Tre av fire kommuner svarer at de kan bosette noen til, mens en av fire svarer nå at de har nådd taket for hva de har kapasitet til.
Å skaffe tilgjengelige og egnede boliger er den største utfordringen når det gjelder å bosette flere flyktninger fremover. IMDI har nå bedt kommunene bosette 37.000 ukrainere i 2024. Det er enda flere enn i 2023.
– Kommunene har bosatt flyktninger som aldri før de siste to årene. Nå begynner de virkelig å kjenne på kapasitetsutfordringene, sier Hernes.
Kun tre prosent av de som er ansvarlige for flyktningtjenesten svarer at de kan bosette mange flere.
– Hovedgrunnen til at det er vanskelig for de fleste å bosette mange flere flyktninger, er helt klart mangel på egnede boliger. Men de trekker også spesielt frem kapasitetsutfordringer i NAV, og andre kommunale tjenester, sier Hernes.
Hovedgrunnen til at det er vanskelig for de fleste å bosette mange flere flyktninger, er helt klart mangel på egnede boliger.– Vilde Hernes
Er NAV forberedt?
Det er en generell bekymring i kommunene at NAV ikke har kapasitet til å følge opp de ukrainske flyktningene. NAV har fått økning i tiltakspenger, men ikke flere ansatte. Det fører til bekymring for at det ikke er tilstrekkelig kapasitet til å følge opp arbeidstiltak, kun inntektssikring.
En ansatt sier det slik: «NAV er ikke forberedt på å håndtere en så stor tilstrømning av mennesker på så kort tid.» Det er noe som må følges opp, sier Hernes.
Statlig styring eller kommunal autonomi?
Rapporten viser at det også er stor forskjell i kommunenes praksis. Det kan utfordre likebehandlingsprinsippet, noe som også blir påpekt av ukrainerne selv.
Kommunene er splittet i synet på om de ønsker seg klarere statlige retningslinjer eller mulighet for lokal tilpasning. En ansatt i kommunen påpeker betydningen av å kunne bestemme selv:
«Vi har handlingsrom, noe som betyr at vi kan improvisere. Vi kan tilpasse ting. Ellers kunne vi ikke tatt imot så mange flyktninger.»
Her kan du lese hele rapporten (imdi.no).
