– Når det gjelder skillet mellom russere og det russiske regimet, får vi interessante resultater. Svarene i undersøkelsen vår kan indikere at nordmenn ikke helt stoler på russere før de har vist tydelig hvem de er og at de tar avstand fra det russiske regimet gjør, sier Aadne Aasland, forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.
Aasland viser til en landsomfattende spørreundersøkelse Respons Analyse har gjort for NIBR om nordmenns holdninger til Russland, russere og Ukraina-krigen.
Svarene viser at nær alle nordmenn hevder at vi skiller mellom «vanlige» russere og det russiske regimet. Hele 92 prosent mener det er et viktig skille å gjøre.
67 prosent av nordmenn sier seg også enig eller helt enig i påstanden «Det er ingen grunn til å være mistenksom overfor alle russere i Norge».
Allikevel krever nordmenn tydelighet fra russere som er i Norge: På påstanden «Russere i Norge bør vise at de tar tydelig avstand fra Putin og det russiske regimet» svarte hele 82 prosent at de er helt eller delvis enig, hele 49 prosent er helt enige.
Det bor i dag 24.790 russere eller norskfødte med russiske foreldre i Norge, ifølge Statistisk Sentralbyrå.
Skeptiske til turister
Over halvparten av nordmenn mener russere ikke bør få komme til Norge som turister.
På spørsmålet «Russiske turister bør ikke få slippe inn i Norge nå» sier 25 prosent av nordmenn seg helt enig, og over halvparten – 57 prosent – er helt eller delvis enig.
Samme andel er også helt eller delvis enig i påstanden «Norge bør stenge grenseovergangen til Russland». Et klart flertall, 77 prosent, sier likevel at Norge bør gi asyl til russere som flykter fra mobilisering til krigen i Ukraina.
– At en fjerdedel mener vi ikke bør tillate russiske turister, indikerer for eksempel at folk ikke stoler på at de er genuine turister. Det ser vi også gjenspeiles i at folk mener det er stor risiko for russisk sabotasje i Norge, sier Aasland.
Sammen med kollega Marthe H. Myhre har han sett nærmere på svarene i undersøkelsen.
– Nordmenn sier de skiller mellom russere og det russiske regimet, men vi vet jo ikke nøyaktig hva folk legger i det, sier Myhre, og utdyper:
– Russere møter man jo over hele verden. Det kan hende at de mener de skiller mellom russere i utlandet, som har tatt sterk avstand fra Putins handlinger, og det russiske regimet, eller at man i prinsippet ikke bør dømme alle russere for regimets handlinger.
Det samme gjelder for spørsmålet om russiske turister i Norge.
– Vi vet ikke nøyaktig hva folk forstår med «turist». Russere kommer også på turistvisum til Norge for å besøke familie og venner, og det er ikke sikkert at det er denne typen turister folk mener bør stoppes, sier Myhre.
Overraskende like holdninger
I tillegg til å presentere resultatene for landet som helhet, har forskerne sett på hvorvidt holdningene er annerledes i henholdsvis Nord-Norge generelt og Øst-Finnmark spesielt.
Resultatene er ifølge forskerne overraskende like for folk i nord og sør.
Over 70 prosent mener krigen i Ukraina har ødelagt vårt forhold til Russland for generasjoner fremover, og det er nær sagt ingen forskjeller å spore mellom nordlendinger og «søringers» holdninger til Russland.
Gitt Øst-Finnmarks nærhet til Russland, ville forskerne undersøke om folk der har andre holdninger til russere enn resten av landet.
Det har de tilsynelatende i noen grad.
For eksempel mener 15 prosent i Øst-Finnmark at Norge bør oppheve alle sanksjonene overfor Russland, mot 6 prosent i Nord-Norge og 7 prosent i Sør-Norge.
Men da forskerne kontrollerte for hvorvidt folk hadde en tilknytning til Russland, forsvant imidlertid forskjellene.
– Da ble tallene jevnt over ganske like med resten av landet. Det er bare det at det bor flere i Øst-Finnmark som har en sterkere tilknytning til Russland, ved at de for eksempel har besøkt landet mange ganger eller har familie der, sier Aasland.
