– Elever posisjonerer seg ulikt inn i klasserommet og noen elever utvikler et godt forhold til matematikk gjennom ungdomsskolen, mens andre ikke gjør det. Det gjelder selv om de får den samme undervisningen, sier stipendiat og forsker Trine Foyn ved lærerutdanningen ved OsloMet. Hun trekker fram to eksempler fra sin doktorgradsstudie, ungdomsskoleelevene Isak og Marlene.
Isak og Marlene, begge ble ansett blant de beste matteelevene i klassen i 8. klasse. Isak fordi han hadde så naturlig forhold til tall og var så nysgjerrig, Marlene fordi hun jobbet iherdig. To år senere i 10. klasse var situasjonen den samme for Isak, men ikke for Marlene.
Hva var det som hadde skjedd?
Fant ulikheter mellom jenter og gutter
Ungdomsskoleperioden kan være avgjørende for elevenes forhold til matematikk.
Trine Foyn har i sin forskning fulgt samme klasse gjennom hele denne tiden for å undersøke hvordan elevene forholder seg til matematikkfaget. Hun oppdaget ulikheter mellom hvordan jenter og gutter forholdt seg til faget.
Matte oppfattes som maskulint
I internasjonale studier trekkes det paralleller mellom matematikk og maskulinitet.
– Matematikk ansees som et maskulint domene – akkurat som for eksempel hockey, sier Foyn.
Hun sier at gutter som er flinke i matte, har en ferdig identitetspakke å hoppe inn når det gjelder veien til studier med mye teoretisk matematikk. Veien er som en motorvei. Akkurat som gutter som vil bli hockeyspillere.
– Pakken «hockeyjente» ligger ikke på samme måte klar til å bli tatt i bruk. Slik er det også med matematikkfaget, forklarer forskeren.
– Femininitet og matematikk lar seg visst ikke like lett kombinere. Det kreves et helt annet type identitetsarbeid for matematikkflinke jenter, og veien til videre studier med teoretisk matematikk er snarere en kronglete fjellvei.
Matematikk ansees som et maskulint domene – akkurat som for eksempel hockey.
– Jenter og gutter er like flinke i matematikk, men hvorfor går færre jenter enn gutter videre med studier som krever mye teoretisk matematikk? spør forsker Trine Foyn ved OsloMet. Foto: Sonja Balci
Forsket tett på klasserommet
Foyn har vært ungdomsskolelærer i 17 år. Hun forteller at hun har undret seg mye over hvorfor elevene utvikler så ulikt forhold til matematikkfaget.
Hun er opptatt av hvorfor jentene i mindre grad enn gutter fortsetter med studier som krever mye teoretisk matematikk som for eksempel teknologi- og ingeniørstudier, til tross for at jenter og gutter er like flinke i matematikk. Dette er situasjonen i Norge og det er også et internasjonalt mønster.
Foyn har både observert timer og vært en slags hjelpelærer for å bli kjent med elevene.
Hun har også intervjuet alle elevene i grupper, flere ganger og hver for seg. Forskeren har samlet alle elevenes matematikkhistorier, og så valgt ut de elevene som har hatt spesielle historier å fortelle.
Mens Foyn fulgte elevenes utvikling i faget over tid, oppdaget hun at gutter og jenter hadde ulik utvikling når det gjaldt karakterer og prestasjoner i faget.
Guttene i denne klassen hadde enten en stabil eller positiv utvikling, mens utviklingen hos jentene var mer ujevn.
– Dette fanget min interesse for å se på om kjønn kunne være med på å spille en rolle for hvordan elevene utviklet sitt forhold til faget, sier hun.
Kjønnsforskjeller
– I min studie har jeg fått øynene opp for hvordan kjønn kan se ut til å spille en rolle i elevenes forhold til matematikk. Jeg mener vi må nyansere kjønnsdebatten omkring skole og utdanning som pågår i Norge i dag om forskjeller mellom gutters og jenters skoleprestasjoner, forteller forskeren.
Norge henger etter andre europeiske land når det gjelder kvinneandel i studier som krever mye teoretisk matematikk.
Hun mener bekymringen for at gutter blir hengende etter jenter i utdanningssystemet er en svart-hvitt tenkning med ensidig oppmerksomhet på guttene. Dette kan føre til vi overser utfordringer jenter kan møte når de for eksempel jobber med matematikk.
– Jentene velger i mindre grad studier som krevet mye teoretisk matematikk. Norge henger etter andre europeiske land når det gjelder kvinneandel i slike studier. Vi utdanner ikke nok fagfolk innen disse fagfeltene. Derfor vi ikke råd til å miste de faglig flinke jentene underveis, sier hun.
Gutter og jenter like flinke
– Vi vet at jenter og gutter skårer likt i matematikkfaget, det vil si at de er like flinke, påpeker Foyn. Hun mener det er andre forhold som spiller inn for om de ønsker å bruke faget videre.
Gjennom forskningen observerte Foyn hvordan en gruppe med gutter som er flinke i matematikk oppførte seg i timene.
– Guttene tok ordet, diskuterte seg imellom og foreslo alternative løsningsmetoder. De gjøv løs på utfordringer og tentamensoppgaver, ba om hjelp hvis de trengte det, og de fikk masse positiv oppmerksomhet for arbeidet sitt. Dette var gunstig for deres læring, forteller hun.
Jentene i denne klassen hadde ikke samme tilnærming til faget og hadde ikke samme type gruppetilhørighet. De jobbet mye to og to, og fokuserte på samarbeid og å hjelpe hverandre. De krevde mindre oppmerksomhet i timene.
Som et apropos til at jenter og gutter er like flinke stiller forskeren spørsmålstegn ved hvorfor det er svært få jenter som deltar i og når finalen i Abelkonkurransen, et slags norgesmesterskap i matematikk.
Isak og Marlene
Da Isak og Marlene kom i 10. klasse, ble Isak fortsatt omtalt som blant de flinkeste i matematikk. Marlene ble ikke nevnt på samme måte, selv om hun fortsatt var flink, men hun hadde mistet posisjonen hun hadde i 8. klasse som en av de flinkeste. Marlenes historie er full av forbehold, mens Isak ikke hadde noen.
Isak hadde alltid vært glad i tall og matematikk. Han elsket utfordringer og var sikker på at han ville få til matematikkoppgaver som var ansett som krevende. Han snakket om en karriere innen matematikk som om det var helt og uforbeholdent naturlig for ham fordi han likte tall. Familien hans så også dette som en selvfølge.
Marlene hadde også alltid likt tall og matematikk. Hun likte å jobbe med utfordrende oppgaver, men var redd de skulle bli for vanskelige. Marlene ville bli lege. Det var hennes motivasjon for å fortsette med matematikk.
Deltok på ulike måter
Isaks historie handler om hvordan han var en naturlig er en del av den aktive gruppa i mattetimene, helt fra 8. til 10. klasse. Men hvor ble det av Marlene? Hun var ikke en del av denne gruppa, selv om hun faglig kunne hørt til der.
– Marlene var mer opptatt av å samarbeide med venninner slik at de kunne hjelpe hverandre. Derfor endte hun noen ganger opp med å velge bort de vanskeligste oppgavene. Kanskje fordi hun ikke visste hvem hun kunne jobbe med i denne typen oppgaver. Det var ingen selvfølge at hun slo lag med guttegruppa som var flinke, enda jeg ikke tror de ville hatt noe imot det, sier Foyn.
Vi har ikke råd til å miste de faglig flinke jentene underveis.
Forskeren peker på at kan se ut som det kreves noe mer av jentene for å posisjonere seg likt inn i arbeid med matematikkfaget enn det gjør for guttene.
Marlene jobbet aldri med kvadratsetningene, noe som anses som av det vanskeligste på ungdomstrinnet. Marlene valgte bort denne utfordringen.
– Hun fortalte meg at hun i ettertid angret på at hun ikke utfordret seg mer i timene, forteller Foyn.
Trenger bevisstgjøring og forskning
Nå analyserer forskeren matematikkhistoriene til Isak, Marlene og flere. Hun forsøker å forstå hvorfor de har utviklet så ulikt forhold til faget, og hvilken grad kjønn kan spille inn i historiene deres.
– Vi må se nærmere på hva som skjer i klasserommet, også det som skjer ubevisst. Her må det mer til enn kampanjer. Vi trenger forskning som belyser hva som skjer i klassesituasjonen og mer bevissthet omkring det, trekker Foyn fram som viktige tiltak for å få jenter og matematikk på agendaen.
Hun mener det derfor også er viktig å snakke om temaet. Ellers kan vi lett overse utfordringer jenter kan møte som matematikkelever før de velger studier etter obligatorisk skolegang.
Foyn mener det er nødvendig å jobbe med både elevenes holdninger og forhold til faget, ikke bare resultater.
– Oftest er det far som blir nevnt, når elevene blir spurt om hvem som hjelper mest til med matematikkleksene. Og far sier ofte at han var flink i matte, mens det er sjelden at mor uttaler seg på denne måten, sier hun.
