«Så gjør vi så når vi vasker vårt gulv», synger vi i en av strofene i den kjente julesangen. Vasker vi fortsatt grundig til jul – slik generasjonene før oss har gjort?
I 2019 spurte SIFO det norske folk om hvordan de feirer og forbereder seg til jul. Da fikk vi vite at nesten halvparten av oss, 44 prosent, svarer at de gjør en grundig julevask hjemme. 36 prosent henger opp egne julegardiner, og omtrent like mange ruller og stryker duker og andre tekstiler.
– Vi kan slå fast at det er stor oppslutning om å pynte huset til jul gjennom husvask og stell av innredningstekstiler, sier SIFO-professor Ingun Grimstad Klepp.
Vi har arvet hvordan vi vasker
I tidligere tider markerte julen avslutningen på et arbeidsår. Alt som var sanket, dyrket og slaktet skulle være ferdig preparert og i hus. Julen var et vendepunkt, den mørkeste tiden på året da alt begynte på nytt. Det var mange ritualer og tradisjoner knyttet til jul, og noen av dem har vi spor av i dagens tradisjoner. I gamle tider ble juleforberedelsene avsluttet med full vask av tak, vegger og innbo, etterfulgt av det som for mange var årets eneste bad.
Kunnskap om husvask er også noe som er nedarvet fra generasjonene før oss. Få har lært å vaske annet enn gjennom å hjelpe til hjemme– Ingun Grimstad Klepp
– Kunnskap om husvask er også noe som er nedarvet fra generasjonene før oss. Få har lært å vaske annet enn gjennom å hjelpe til hjemme, sier Klepp.
Denne kunnskapen kombinerer vi med informasjon fra produsenter av vaskemidler og utstyr.
For mye vaskemidler
– Begge kilder til kunnskap har åpenbare svakheter, påpeker professoren.
– Det første fordi den kan være utdatert – ny kunnskap har jo ikke noen sentral plass i tradisjoner. Det får som følge at det brukes altfor mye vaskemidler. Tiltroen til kjemikalier var jo større på første halvdel av 1900-tallet.
– I dag vet vi at vaskemidlene har negative konsekvenser for helse og miljø, men fortsatt forbindes de med renhet. Og så er det produsentene som jo informerer også for å selge. Så både tradisjon og reklame bidrar til for mye og ukritisk omgang med miljøgifter, sier hun.
Kjøkkenkluten et viktig redskap for husmoren
I et ferskt bokkapittel har Klepp fulgt kjøkkenklutens historie. Helt fra en tid der tekstiler var en knapp ressurs, og der det nærmeste vi kommer kjøkkenkluten var en slags duk alle rundt bordet tørket klissete fingre på. Med større tilgang på tekstiler utover 1800-tallet ble kjøkkenkluten et viktig element i oppvask og rengjøring av bord og benker.
Nærmere vår tid, og spesielt i «husmortiden» fra 1930-tallet og utover, ble kluten et viktig redskap for husmoren i arbeidet med å holde hus, hjem og barn rene og velstelte, og unngå sykdom.
Husmoridealene om hygiene og renslighet var bygget på datidens vitenskap, og Klepp mener at dagens vaskerutiner ikke helt har hengt med i svingene.
– Materialene eller praksisene kan være endret – mens rutinene henger igjen. Vaskemidler «for sikkerhets skyld» ved bruk av mikrofiberkluter er et eksempel på dette, sier hun.
Vi vet ikke så mye om hvordan folk gjør husarbeid i dag, men SIFO-professor Ingun Grimstad Klepp har oversikten over det vi vet. Foto: Sonja Balci
Slik holder du kjøkkenkluten ren
Hvordan bør vi behandle kjøkkenkluten for å hindre at den blir en bakteriebombe? Klepp har noen gode råd.
– Den bør ikke være for tykk. Så bør den, hvis den har vært i fett, skylles i varmt vann – og etterpå i kaldt. Deretter vris godt opp og henges mest mulig glatt utover slik at den tørker raskt. Som for alle tekstiler er hurtigheten i tørkeprosessen helt vesentlig for å beholde god lukt og renhet over tid, sier hun.
Klepp anbefaler å ha engangskluter klart for bruk til skikkelig grisete jobber. Klipp opp utslitte klær og andre tekstiler i materialer som suger til seg fukt og ha dem klare for bruk, råder hun.
Julevask og julens betydning
Vi vet ikke så mye om hvordan husarbeid foregår i dag. Vasker vi ukentlig, eller er det mer til høytider som jul og vårrengjøring? Eller feier vi over huset når vi venter gjester? Og hva betyr det egentlig å «vaske grundig til jul»?
Det som er sikkert, er at forskerne finner en sammenheng mellom de som prioriterer julevask og de som mener julen har stor betydning.
Hva er betydningsfullt for deg ved julehøytiden? spurte de i undersøkelsen i 2019. Topp tre var sosialt samvær, maten og måltidene og tradisjonene. Og alle disse aspektene betydde mer for de som også oppga å vaske grundig til jul.
Hvorvidt en slik vask er nødvendig, avhenger både av hvor og hvordan en bor og hvor mye det vaskes i det daglige, og selvsagt hva slags krav til renhet det er i husholdet– Ingun Grimstad Klepp
De som svarte at de vasket grundig til jul syntes også det var utfordrende å ha så mye å gjøre før jul. Ikke så rart, kanskje.
– Kunnskapen om hvordan husvask foregår i dag er ikke spesielt god. Vi vet derfor ikke sikkert hva folk legger i begrepet «grundig julevask».
– Hvorvidt en slik vask er nødvendig, avhenger både av hvor og hvordan en bor og hvor mye det vaskes i det daglige, og selvsagt hva slags krav til renhet det er i husholdet, påpeker Klepp.
En ren og nyvasket koronajul
Professoren mener koronapandemien stiller ekstra krav til rengjøringsrutinene våre. Bør vi tenke annerledes også om julevasken i koronatider?
– Er vi litt mange samlet kan vi ha en skikkelig rask og effektiv gjennomlufting av rommet en gang i timen. En slik praksis var vanlig før anleggene som nå renser luften. Kunnskapen om korona har jo utviklet seg, og luftsmitte synes å være viktigere enn antatt i starten.
– Ellers kan det være lurt å planlegge hvordan alle skal få vasket hender både når de kommer og før måltider.
Kilder
Klepp, I.G.: I renhetens tjeneste: Kjøkkenkluter i Norge 1860 og 1940 (kriterium.se). I: Annola, J et al. 2021. Med tvål, vatten och flit: Hälsofrämjande renlighet som ideal och praktik, ca. 1870–1930. Nordic Academic Press
Klepp, Ingun Grimstad og Tobiasson, Tone Skårdal: Lettstelt. Rene klær med lite arbeid og miljøbelastning. Solum Bokvennen 2019
Annechen Bahr Bugge, Ingun Grimstad Klepp, Anita Borch, Alexander Schjøll, Kirsi Laitala og Vilde Haugrønning: Jul – pynt, gaver, mat og klær. SIFO-rapport nr. 12-2019 (oda.oslomet.no).
