Kan Putins regime falle?

– Det er ingen bevegelse som står bak Putin.

– Det forente Russland, som er Putins støtteparti, er ikke et parti som står for noe, partiet har ikke noe politisk program de skal gjennomføre, sier Russland-forsker Jørn Holm-Hansen ved OsloMet.

Putins maktbase består av folk som er lojale mot ham fordi det er i deres interesse i dag. Hvis Putins posisjon derimot begynner å svekkes, kan det rakne fort, mener Holm-Hansen.

– Da vil mange støttespillere kunne hoppe raskt over til en ny utfordrer. Da er han ute. Ingen elsker Putin, men det er mange som frykter han.

Slik vurderer Russland-forskeren president Putins posisjon idet vi er inne i Ukraina-krigens andre år.

Maktkampen i Kreml

Forskeren ser ingen umiddelbar ende på verken Putins regime eller på den brutale krigen.

Pragmatikeren Putin finnes ikke mer, og han låner heller ikke lenger øret til de økonomisk-teknologiske elitene.

Frem mot fullskala-invasjonen av Ukraina 24. februar i fjor var nemlig Putin en kløpper i å balansere de ulike elitene i Kremls maktapparat opp mot hverandre.

– I dag er den økonomisk-teknologiske eliten satt helt på sidelinjen mens eliten som utgår fra forsvaret og sikkerhetstjenesten, ofte omtalt som siloviki, har tatt full kontroll.

Mange av disse er Putins gamle kolleger fra sikkerhetstjenesten KGB og FSB.

– Denne gruppen er opptatt av geopolitikk og preges av et konservativt og nasjonalistisk verdensbilde. De er opptatt av territorier, og av å sikre Russlands innflytelsessfærer. Fra deres synsvinkel er det helt logisk å få kontroll på Ukraina.

– Dette blir enda skumlere av at disse folkene, som jeg vil kalle establishment-siloviki, blir utfordret av folk som står enda lengre til høyre og er enda mer krigerske.

– Det gjelder for eksempel Jevgenij Prigozjin, som disponerer et stort antall leiesoldater i Wagner-gruppa.

Putins verdensbilde

Putin dyrker historie med stor H. Han er dypt bekymret av at Russland verken er så stort som det var under tsar-regimet eller som Sovjetunionen ble under Stalin.

Han er manisk opptatt av de lange linjene, av Russlands posisjon og ser på seg selv som en skjebnefigur, en som er forutbestemt til bringe Russland tilbake til gamle høyder med kontroll og innflytelse over store landområder i Eurasia, forklarer Holm-Hansen.

– Samtidig vil han hegne om Russlands rett til å dyrke det han mener er særegent russisk, og som består i en slags illiberal konservatisme.

– Putin mener at Vesten hele tida prøver å legge kjelker i veien for Russland. Russland er dermed i en konstant eksistensiell kamp mot Vesten, slik Putin ser det.

– Putin ser gjerne på seg selv som en etterfølger etter russiske tsarer som Peter den store, Katarina den store – og faktisk Ivan den grusomme.

Grunnleggende anti-sovjetisk

 Putin er grunnleggende anti-sovjetisk og mener at Sovjetunionen ødela for russerne og det russiske til fordel for de andre folkeslagene i unionen.

Slik Putin ser det burde de ikke ha fått egne republikker med grunnlovsfestet rett til å tre ut av Sovjetunionen.

Holm-Hansen beskriver hvordan Putin gjennom sin historiefremstilling har forsøkt å legitimere den såkalte spesialoperasjonen i Ukraina. Budskapet har vært at russerne og ukrainerne egentlig er to greiner av ett og samme folk.

Har han fortsatt folkets støtte?

Det kan virke som om mange russere kjøper Putins versjon av historien, og han har fortsatt stor støtte i den russiske befolkningen.

Uavhengige meningsmålinger tyder på at Putin og hans krigføring har støtte fra opp imot 80 prosent av befolkningen.

– Men det er lite tegn til den folkelige entusiasmen som vi så i 2014 da Krym ble annektert, eller gjenforent med moderlandet, slik mange så det.

Det er heller ikke voldsomme protester mot krigen i Russland, påpeker forskeren, det er lite organisert som kommer til overflaten av protester. Strenge straffer for å demonstrere og for å i det hele tatt diskutere krigen, har bidratt til det.

– Mye av protestene har kommet fra soldatmødre, og har ikke vært rettet mot Putin selv. Det har først og fremst vært klaging på at soldatene får for lite mat, dårlige våpen og for lite militær trening.

– Putin har langt på vei lykkes med å få denne krigen til å se ut som noe som skjer langt unna Russland.

Sanksjonene rammer ikke hardt nok

– Det ser også ut som om Putin og Russland foreløpig står han av når det kommer til sanksjoner. Men på sikt vil landet merke sanksjonene.

Sanksjonene har ikke rammet så sterkt som man hadde satset på, påpeker Holm-Hansen. Det internasjonale pengefondet IMF spår at den russiske økonomien kan vokse med 0,3 prosent i 2023. Det er mer enn Tyskland.

– Mange spør seg hvor lenge Russland kan stå uten normale handelsforbindelser med vestlige selskap, spesielt med tanke på teknologi.

– Hele den russiske flyflåten er jo for eksempel basert på vestlige flytyper som Airbus og Boeing. De russiske flyselskapene er allerede i manko på reservedeler.

Stemmer med føttene

Tilsynelatende har det ikke skjedd noe stemningsskifte i Russland. Folk går på kafé, teater og lever sine liv omtrent som før.

Men det er noen unntak. Det er langt færre unge it-folk på disse kafeene. Og sånne folk har det vært mange av i de russiske storbyene, fremhever Holm-Hansen.

– Nå sitter de på kaffebarer i andre land. Jeg traff på mange sånne i Jerevan, Baku og Tbilisi nylig. Selskapene de jobber for, har flyttet ut. Og uansett hadde de kanskje dratt, redde som de er for å bli sittende støkk i et teknologisk isolert land.

Et annet unntak fra den tilsynelatende roen kom i fjor høst da det ble mobilisert vernepliktige. Inntil da hadde det vært folk som selv hadde vervet seg som var ved fronten.

Frykten for isolasjon og militærtjeneste har satt i gang en hjerneflukt. Til nå har over en halv million mennesker reist fra Russland siden krigen startet. Og det er stort sett de best utdannede som drar. Dette er et problem for Putin.

Svekkede allianser i Sentral-Asia

Hva så med Putins tidligere venner og allierte? Holm-Hansen påpeker at med angrepskrigen har Putin også rotet til det geopolitiske sikkerhetssystemet rundt Russland.

Det murres i rekkene blant Russlands gamle alliansepartnere i de eurasiske nærområdene. Her har Putin over lang tid etablert tette allianser med andre tidligere sovjetrepublikker, som Kasakhstan, Kirgisistan og Armenia.

På det militære området skjer dette gjennom Den kollektive sikkerhetsorganisasjonen og på det økonomiske gjennom Den eurasiske union.

– Men disse landene er ikke på Russlands side i denne krigen, og de har tatt avstand fra krigføringen. Landene har heller ikke anerkjent Putins ulovlige annektering av de ukrainske fylkene Kherson, Zaporizjzja, Luhansk og Donetsk.

Selv en gammel alliert som Kasakhstan sendte i vinter såkalte jurter, tradisjonelle kasakhiske telt, til de ukrainske byene sånn at folk kunne komme innom og varme seg på te og solidaritet.

Putin ser mot sør

Putin ser i økende grad mot Det globale sør på jakt etter allierte og støttespillere, poengterer Holm-Hansen.

Både Kina og India og flere afrikanske land har unnlatt å stemme når FN-land ved flere anledninger har fordømt Russlands krigføring i Ukraina.

– Når Europa har vendt ryggen til Russland, og tradisjonelle allierte i Sentral-Asia er lunkne til Putins prosjekt, må Putin til andre land for å hente støtte og for å berolige den russiske befolkningen om at landet ikke er isolert.

– Da Putin talte under de ulovlige annekteringene av de ukrainske fylkene i høst, kastet han ut en rekke agn til land i Det globale sør.

– Putins retoriske grep var at det er Vesten som truer uavhengige stater, tradisjonelle verdier og opprinnelige kulturer, og at vestlige land fortsatt er kolonialistiske.