Hvordan navigerer byer med ambisiøs klimapolitikk i et landskap med sterke for- og motkrefter?
Ny forskning viser at det er mulig å korrigere bildet av en dyp avgrunn mellom de som kjemper for og mot klimaomstilling.
I virkeligheten er forskjellene mindre enn det som ofte framstilles i mediene, men det er nødvendig å involvere motstemmer langt tidligere i prosesser med klimaløsninger for å unngå tilbakeslag.
Konfliktfylte byggeplaner
Stedsutvikling og fortetting skaper debatt og protestaksjoner. Fortetting i eksisterende boligområder kan bidra til å redusere klimagassutslipp ved å minimere behovet for å bygge ned urørt natur, samtidig som det fremmer bærekraftig byutvikling.
– Fortetting i et område kommer i gang som følge av en omregulering som åpner for intensiv utbygging i et etablert område. Dette skjer ofte uten at befolkningen som bor der er tatt med på råd, sier Hege Hofstad, prosjektleder og forsker hos By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet.
Benedicte Bull var sterkt engasjert i en aksjonsgruppe som protesterte mot utbyggingsplanene i et nabolag på nedre Grefsen, i perioden 2016 og 2017.
Det var mye som var utfordrende i dialogen med bydelspolitikere angående planene om fortetting.
– Det måtte en engasjert pensjonert samfunnsgeograf med finlesning av kommuneplaner som hobby til for at planene ble oppdaget i bydelen, sier Bull.
Hun legger til at:
– Det var først når han skrev om utbyggingsplanene i menighetsbladet at vi fikk vite om det. Når vi til slutt kom i kontakt med bydelspolitikerne om planene, ble vi hengt ut som «NIMBY» - Not In My Backyard, sier Bull.
Aksjonsgruppen som Bull deltok i, er bare en av flere protestgrupper som et stort forskningsprosjekt, ledet av By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet, har snakket med.
Gjennom nyansert og nær forståelse av aktørene har vi muligheten til å korrigere bildet som ofte tegnes i den offentlige debatten av en dyp avgrunn mellom de som kjemper mot og de som kjemper for klimaomstilling.– Hege Hofstad
Motstand og støtte
Prosjektet har studert sosiale bevegelser i byene Oslo, Bergen, Stockholm og Gøteborg. Forskerne har undersøkt hvordan dette samspillet mellom ulike protestbevegelser og bymyndigheter har foregått i konkrete prosesser og omkring konkrete tiltak (se faktaboks).
Forskningen gir innsikt i hvordan byer med ambisiøs klimapolitikk håndterer både støtte og motstand.
– Samspillet mellom kommunen og sosiale bevegelser viser et mønster som påvirker byenes evne til å gjennomføre en rettferdig og effektiv klimaomstilling uten tilbakeslag, sier Hofstad.
Dette samspillet viser at det er stor forskjell på hvilke protestgrupper som involveres når og hvordan de blir involvert. Det får stor betydning for oppslutningen og motstanden tilknyttet klimapolitikken.
Om prosjektet
- Prosjektet DEMOCLIM (Cities confronted by protests: Democratic governance for efficient and socially just climate transformation) er finansiert av Norges forskningsråd og ledet av NIBR ved OsloMet.
- Til sammen har forskerne gjort intervjuer med 75 representanter for ulike bevegelser, ansatte og politikere i byene og noen få private aktører (i ett case i Oslo).
- I tillegg har de studert byenes klimastrategier og kommuneplaner. Forskerne har gjort intervjuer og vært i dialog med mer enn 20 ulike protestgrupper.
- En del av prosjektet studerte hvordan sosiale media fungerer som kanal for innflytelse, organisering og informasjon innen de sosiale organisasjonene og mellom dem og myndigheter og offentligheten.
- Forskerne har også vært i aktiv dialog med byene og bidratt som dialogpartner i utviklingen av klimastrategier (Bergen og Stockholm), samskapingstiltak (Gøteborg) og utvikling av planvirkemidler (Oslo).
Involveres for sent
Prosjektet kartla ulike protestgrupper i byene, og kan deles inn i to hovedkategorier:
Det er de som reagerer proaktivt på klimapolitikken, slik som ulike miljøorganisasjoner og grupper som søker nye løsninger som skjerper klimapolitikken. Og de som reagerer reaktivt på klimapolitikken, slik som nabolagsprotester mot fortetting eller bompengeprotester som søker å rulle tilbake et klimatiltak (se faktaboks).
De proaktive gruppene deler byenes klimaambisjon, og har jevnlig kontakt med myndighetene og bidrar konstruktivt til å utvikle strategier og løsninger.
– De reaktive gruppene opplever derimot at tiltak treffer dem uten at de er godt informert og de blir først involvert i tiltakene når løsninger allerede er på plass. Det skaper en følelse av å ikke bli hørt, anerkjent og inkludert, sier Hofstad.
Det var slik Bull erfarte møte med kommunen i arbeidet mot fortetting på nedre Grefsen.
– Jeg opplevde at vi ble møtt av en total avvisning og kunnskapsmangel hos politikerne, men vi måtte stå på. Planene ville innebære at et helt småhusområde med et velfungerende og godt lokalmiljø ble revet, sier hun.
Hofstad påpeker at selv om byene trenger de proaktive gruppene for å sikre effektiv klimaomstilling, har de ikke i tilstrekkelig grad tatt inn over seg at de er like avhengige av de reaktive kreftene.
Dette er nødvendig for å sikre at klimaomstillingen også blir akseptert og oppleves som rettferdig.
Som professor er jeg opptatt av kunnskapsgrunnlaget for politikken. Da vi gikk fortettingsplanene nærmere i sømmene, viste det seg at det ikke var gjort noen klima- eller miljøutredning.– Benedicte Bull
Motstemmer må tidlig inn
For å hindre tilbakeslag og utvikle løsninger som inkluderer folk flest, er byene nødt til å utvide perspektivet, sier Trond Vedeld, forsker ved NIBR OsloMet og prosjektdeltaker.
– De må invitere inn også motstemmene tidligere i prosessen for å finne akseptable løsninger og avbøtende tiltak. Dette må gjøres uten at det går på bekostning av farten i klimaomstillingen, noe som er krevende, sier Vedeld.
Motstanden mot arealinngrep handler ikke nødvendigvis om avvisning av klimapolitikken.
Da Bull var i aksjonsgruppen nedre Grefsen var hun engasjert som privatperson. I det daglige er hun professor ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo.
– Som professor er jeg opptatt av kunnskapsgrunnlaget for politikken. Da vi gikk fortettingsplanene nærmere i sømmene, viste det seg at det ikke var gjort noen klima- eller miljøutredning, sier Bull.
Protestene stiller dermed spørsmålstegn ikke bare ved de løsningene som foreslås, men kunnskapsgrunnlaget for dem, særlig i tilknytning til hvor klima-effektive de er.
Om protestgruppene
Gruppene som prosjektet har studert faller i fire grupper.
To proaktive som ønsker å styrke klimapolitikken:
- Miljøorganisasjoner som Extinction Rebellion, Fridays for Future, Friends of the Earth, Naturvernforbundet i Norge og Jordens venner i Sverige.
- Lokalbaserte bærekraft- og miljøgrupper som Bærekraftige Liv, Bilfritt byliv Møhlenpris, Groruddalen miljøforum og Foreningen St Erik.
To reaktive som ønsker å begrense eller endre klimatiltak:
- Partidannelser og grupper som kjemper mot tiltak på transport- og mobilitetsfeltet, særlig knyttet til etablering av bomringer og bruk av økte bompengemidler til offentlig transport og infrastruktur, slik som Folkets parti, Demokraterna og Bryggens Venner.
- Lokale aksjonsgrupper mot fortetting, slik som Behold Bromma grønt, Husby-aksjonen, Grefsen-aksjonen, og Sandviken-aksjonen.
Mistillit
Vedeld forteller at fortettingen ofte skjer bitvis ettersom folk selger ut eneboliger til utbyggere. Området transformeres gradvis uten en overordnet plan.
Det skaper mistillit som lett kunne ha vært unngått gjennom en mer åpen og inkluderende prosess.
– Jeg skulle ønske at både bymiljøetaten og politikere hadde satt seg inn i enkeltsaker, og ikke gått på autopilot basert på en fortettingsmodell, sier Bull.
Hun etterlyser også at planene burde ha vært tydelig omtalt i kommuneplanen, og at det burde ha blitt informert godt i forkant av vedtaket.
Byene må invitere inn motstemmene tidligere i prosessen for å finne akseptable løsninger og avbøtende tiltak.– Trond Vedeld
Motekspertise
Forskningen gir et mer nyansert bilde av betingelsene for klimaomstilling enn det som ofte kommer frem i mediene mener Hofstad.
– Våre resultater gir innblikk i de ulike sosiale bevegelsenes verdier og interesser, og hvordan disse møtes av beslutningstakere og beslutningsprosesser.
Hofstad og kollegaer finner at de sosiale bevegelsene utnytter alle formelle og uformelle kanaler for å påvirke myndighetene – ikke minst er mediene og sosiale medier en viktig kanal.
Det samme er etablering av motekspertise. Bull og aksjonsgruppen for nedre Grefsen satte i gang en klima- og miljøutredning av fortettingsplanene.
– Da fant vi at tiltaket ville få negative klimakonsekvenser, ikke positive. Rivning av eksisterende trehusbebyggelse og bygging av betongblokker ville føre til store utslipp, og i tillegg ville det få store miljøkonsekvenser å fjerne hager og vannveier, sier Bull.
Bull opplever at fortettingsmodellen var blitt til et mantra som stod i veien for nye og kritiske perspektiver.
– Gjennom nyansert og nær forståelse av aktørene har vi muligheten til å korrigere bildet som ofte tegnes i den offentlige debatten av en dyp avgrunn mellom de som kjemper mot og de som kjemper for klimaomstilling, sier Hofstad.
