Forskning på Arbeidsforskningsinstituttet og Norlife viser at grensen mellom jobb og fritid flyter mer og mer ut. Vi leser e-post til langt på natt og mange får helseproblemer.
Flere land i Europa har kommet denne utviklingen i møte. Belgia, Frankrike, Italia og Spania har i dag en lovgivning som sikrer ansatte «the right to disconnect», altså rettigheten til «å logge av» utenfor arbeidstiden uten konsekvenser.
Du skal ha «Right to disconnect»
Denne retten er også et hett tema i mange andre land, men diskusjonen har så vidt begynt i Norge.
Vilde Hoff Bernstrøm, forskningsleder på AFI og del av Norlife, Nordisk senter for arbeid og familie gjennom livsløpet (oslomet.no), sier det slik:
– Om retten til å logge av blir vedtatt i EU kommer den også til Norge. Men hva det vil si i praksis er ennå uklart. I Norge har vi et grundig regelverk for arbeidstid – hvor mye og når vi skal jobbe. Men det lovverket ble skrevet før vi fikk de mulighetene til å være tilgjengelig for jobben utenom arbeidstid som vi har i dag.
En AFI- studie viser at 34 prosent av ansatte som har mulighet til å ta med jobben hjem, opplever å være tilkoblet jobben utenom arbeidstid. Studien er gjort for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Men hva er egentlig «right to disconnect»?
– Det er retten til ikke å svare på jobb-e-post, eller all form for jobbkommunikasjon, etter at arbeidsdagen er over og i ferien vår. Poenget er jo at moderne kommunikasjon gjør at det er mulig å jobbe overalt til alle døgnets tider. Loven gir deg rett til å si nei uten at arbeidsgiver kan straffe oss for det, sier Hoff Bernstrøm.
Spørsmålet er om vi trenger en slik lov i Norge. Mange mener at vi har et så avklart arbeidsliv her til lands at en lov er overflødig. AFI har sett nærmere på om dette stemmer, og en ny studie viser at også i Norge har ny teknologi gjort skillet mellom arbeid og fritid mer utydelig.
En AFI-studie viser at 34 prosent av ansatte som har mulighet til å ta med jobben hjem, opplever å være tilkoblet jobben utenom arbeidstid. Studien er gjort for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Det er mange som jobber utenfor arbeidstiden. Vi ser også at de jobber når de er sammen med familien sin, sier hun.– Tanja Haraldsdottir Norberg, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet, og del av forskningssenteret Norlife.
Så mange som 45 prosent sier at de sjekker jobbrelatert e-post fram til de legger seg til å sove. 27 prosent sier seg helt eller delvis enige i at de opplever forventninger fra leder om å være pålogget jobben i fritiden.
Skjulte forventninger
AFI har i en ny studie intervjuet rundt 60 lærere og advokater om hvordan de veksler mellom jobb og familiesfæren. Her kommer det frem at begge yrkesgruppene jobber mye utenfor normal arbeidstid.
Arbeidsforsker og del av Norlife, Tanja Haraldsdottir Nordberg ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, mener det er mange uformelle forventninger om å være pålogget hele tiden. Og problemet er at dette ekstra arbeidet blir sett på som frivillig.
– Det er mange som jobber utenfor arbeidstiden. Vi ser også at de jobber når de er sammen med familien sin, sier hun.
Og det viser seg at lærere i videregående skole og advokater er to yrkesgrupper som spesielt føler på presset fra jobben om å jobbe ekstra. Mange setter likhetstegn mellom det å være tilgjengelig og det å være en dyktig og dedikert profesjonell.
Å være advokat er et serviceyrke der det ofte ikke opereres med «åpningstider» når det gjelder å hjelpe klienten. Vi vet også at lærere er veldig opptatt av å være tilgjengelig for elevene sine utover arbeidstiden.
– Vi vet at mange svarer kontinuerlig på henvendelser fra elever fram til de går og legger seg om kvelden, hverdag og helg. Da kan det være alt fra personlige ting til faglige spørsmål. Husk at det ikke bare er snakk om et arbeidsforhold, men et personlig og emosjonelt forhold. Det kan føles vanskelig å rive seg løs fra dette, sier Nordberg.
Lærere sier for eksempel at de svarer elevene fordi de føler at de fortjener å bli tatt på alvor. Sniker dette seg inn som skjulte forventninger fra arbeidsgiver?
– Det er ikke arbeidsgiver som har sagt til dem at de skal være så tilgjengelige. Men de har heller ikke sagt at de ikke skal være det, sier Nordberg.
Rart med lite debatt
Hun er også overrasket over at det ikke er noen retningslinjer på arbeidsplassene, og synes det er rart at det ikke er mer debatt rundt dette.
– Det er lite diskusjon. Og det er rart siden dette dreier seg om veldig uavklarte forhold. I Norge er vi vant til et godt regulert arbeidsliv, men når det gjelder dette er det helt opp til den enkelte.
Vi må snakke om de mange uformelle forventningene i arbeidslivet, mener hun. Vi må vite hvordan en «rett til å logge av» vil påvirke arbeidstakerne.
– Vil for eksempel lærere finne rom til å logge av og likevel føle at de er tilstedeværende for elevene sine, lurer Nordberg på.
Og i hvilken grad kan en advokat logge seg av og samtidig være en som leverer det nødvendige til et firma som er i ferd med å gå konkurs, eller er til stede for en klient som skal i retten i morgen?
Utflytende grenser mellom hjem og jobb kan føre til dårlig søvn og en rekke andre helseproblemer.– Wendy Nilsen, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI og del av forskningssenteret Norlife.
– Det er ikke gitt hva svaret er, men disse temaene må diskuteres. Og det må diskuteres på arbeidsplassen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. En formell rett til å logge seg av kan kanskje tvinge fram disse samtalene, mener Nordberg.
Skaper helseproblemer
Forskning fra Europa og USA har funnet noen fellestrekk ved dem som er mye pålogget utenom arbeidstid. De har høye krav og forventninger fra jobben, og de har knyttet en sterk identitet til arbeidet de gjør. Det er bare det at det også fører til helseproblemer.
– Utflytende grenser mellom hjem og jobb kan føre til dårlig søvn og en rekke andre helseproblemer, forteller Wendy Nilsen.
Hun er seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet og også en del av Norlife.
Nilsen oppsummerer studien slik:
– Vi ser at det å være tilgjengelig utenom arbeidstid slår begge veier. Det finnes positive sider, som økt produktivitet og stor jobbtilfredshet. Og det finnes negative sider som stress og dårlig søvn.
Forskningen på lærere og advokater bekrefter dette.
– De ansatte setter veldig pris på fleksibiliteten det gir å kunne gå tidlig og hente i barnehagen for så å gå hjem og jobbe utover ettermiddagen, forteller Tanja Haraldsdottir Nordberg.
Øker stresset og gir dårlig søvn
Men det er ikke bare positivt. For det å være koblet på hele tiden, øker også stresset.
– Vi ser tydelig at konflikten mellom jobb og hjem øker. Ansatte mister muligheten til å koble helt av, sier hun.
Det kan ikke være opp til hver enkelt å klare balansen mellom hjem og jobb, mener Nilsen.
– Så lenge vi vet at moderne teknologi skaper en forventning om å være til stede 24-7, så må dette reguleres.
Nå ønsker AFI-forskerne å finne ut av hvem denne måten å jobbe på er bra for – og hvem det ikke er så bra for.
– Vi vet fra annen forskning at mindre avkobling fører til dårligere søvn og en rekke helseproblemer. Men enkelte har bedre strategier enn andre for å klare denne konstante oppkoblingen uten at det går ut over helsa. Det er viktig å følge med på hva både enkeltindivider og organisasjoner gjør for å lykkes her. Derfor har vi også laget et senter – Norlife – her på AFI som nettopp studerer dette, avslutter Nilsen.
