Selfie-effekten handlar om at mange tenåringar og unge vaksne – utan å tenkja over det – faktisk bidreg til auka kjøpepress gjennom å posta selfies på sosiale medium. Kanskje kledd i dei nye kule merkekleda sine, eller med den nye designveska si, hjelper dei butikkar og produsentar av dyre forbruksvarer med gratis marknadsføring som blir spreidd til store vennekrinsar.
Dei unge tenkjer neppe over at denne praksisen i neste omgang gjer dei sjølv sårbare for dei kommersielle kreftene.
For tenåringar og unge vaksne er venner den viktigaste kjelda til kommersielle ønske og lystar. I ein landsrepresentativ survey med 1700 respondentar i aldersgruppa 16-60, var det omtrent dobbelt så mange av dei yngre – åtte av ti, enn av dei eldre – fire av ti, som sa seg samde i at venners påverking betydde mykje for kva ting dei fekk skikkeleg lyst til å kjøpa.
Dei unge, som er mest på sosiale medium, oppgav rimelegvis òg langt oftare enn dei eldre at ønska deira om ting vart påverka av marknadsføring på nett.
– Det var unge deltakarar i ein intervjustudie om korleis det er å vera ung forbrukar i ein kommersialisert kvardag, som først sette oss på sporet av selfie-effekten, seier forbruksforskar Lisbet Berg ved SIFO, OsloMet.
Unge er utsett for eit enormt kommersielt press.– Forbruksforskar Lisbet Berg
Tek bilete av seg sjølv kvar dag
Fleire av informantane påpeika at selfie-praksisen bidrog til auka fokus på klede, kropp og utsjånad:
"Ein tek jo bilete av seg sjølv kvar dag. Bilete med venner som blir lagde ut på Facebook og Instagram."
"Alle bileta ein tek, heile tida. Samanliknar seg med andre. Ein blir veldig sjølvfokusert."
"Kanskje har det [kommersielle presset] noko med sosiale medium å gjera? Ein tek mange bilete av seg sjølv, kanskje byrjar å studera seg sjølv litt, alt blir feil, og alt kan ein endra på. Eg trur ein granskar seg sjølv mykje, ikkje berre ansiktet, men heile kroppen. Eg trur ikkje det var sånn i generasjonen til foreldra mine. Dei kan jo umogleg ha sett på seg sjølv så mykje som vår generasjon."
Fleire kosmetiske inngrep
Det er særleg unge forbrukarar som er sårbare i forbrukarrolla.– Forbruksforskar Lisbet Berg
I den etterfølgjande landsrepresentative studien viste det seg ganske rett at heile 69 prosent av jentene og 49 prosent av gutane mellom 16 og 19 år sa at dei tok selfies minst éin gong i veka, mot berre to prosent av 50-60-åringane.
Rosabloggarar, designarar og modellar er òg noko som appellerer først og fremst til jentene, 38 prosent av dei yngste jentene følgde nokon av desse på nett minst ein gong i veka. Blant gutane var berre fem prosent oppteke av same type aktørar.
– Analysane våre viser at dei som tek mange selfies, og/eller følgjer rosabloggarar, skaffar seg dyre merkeklede, designvesker, tatoveringar og kosmetiske inngrep oftare enn andre, uavhengig av kjønn, alder og økonomi, seier forbruksforskar Berg.
– Jo fleire selfies, jo meir kjøper du, og jo større sannsyn er det for at du kjøper meir enn du sjølv meiner du treng.
Enormt kommersielt press
Dei unge skaffar seg meir, anten gjennom eigne kjøp, eller gjennom gåver frå foreldre. Heile 65 prosent av tenåringar og unge vaksne mot 33 prosent av dei eldre, sa dei hadde skaffa seg dyre merkeklede i løpet av det siste året.
– Bruken til tilbydarsida av algoritmar for å tilpassa reklamen til den enkelte forbruker, kombinert med hyppige bruken til dei unge av sosiale medium, betyr sannsynlegvis at dagens unge er utsette for eit enormt kommersielt press, seier Lisbet Berg.
– Smart-telefonen er ein svært sterk kommersiell kanal. Det er særleg unge forbrukarar som er sårbare i forbrukarrolla.
Referanse
Les òg Lisbet Bergs kronikk i Aftenposten Viten: Jo flere selfies, jo mer kjøper man (aftenposten.no).
Denne artikkelen vart opphavleg publisert på hioa.no/vitenogpraksis 11.04.2018.
