– Fysisk aktivitet kan øke livskvaliteten til beboere på sykehjem. Et treningstilbud burde derfor være et minstekrav, det fortjener de eldre.
Det sier fysioterapeut og professor Birgitta Langhammer ved OsloMet – storbyuniversitetet. Hun er en av forskerne bak rapporten «Fysisk aktivitet og trening på sykehjem». Rapporten er en del av arbeidet med å etablere en trygghetsstandard for sykehjem, hvor målet er at alle sykehjemsbeboere skal ha et godt og likeverdig tilbud.
På oppdrag fra Helsedirektoratet har forskere ved OsloMet og NTNU laget en kunnskapsbase som oppsummerer forskningen på dokumentert effekt av fysisk aktivitet og trening for sykehjemsbeboere.
Mange får ikke den nødvendige treningen som kan hjelpe dem.
En glemt gruppe
Fysioterapeut og forsker Elisabeth Wiken Telenius, som også er en av forfatterne bak rapporten, påpeker at mange eldre på sykehjem oppvartes i stedet for å delta.
– Fysisk aktivitet blir ofte satt til side og blir ikke sett på som en del av de viktigste behovene. I dag finnes det veldig få treningsmuligheter for eldre som er på langtidsavdelinger, sier Wiken Telenius.
– Livet er ikke slutt selv om man kommer på sykehjem, og det burde ikke være som et venterom før døden, sier hun og tilføyer:
Et treningstilbud burde være et minstekrav, det fortjener de eldre.– Birgitta Langhammer
– Motivasjon og glede er viktige nøkkelord. For mange er det viktig å ha en hensikt med aktiviteten. La personene få delta i enkle daglige gjøremål som å dekke bord og re opp sengen.
Hun og Langhammer mener kommunene burde få flere fysioterapeuter, ergoterapeuter og aktivitører inn i eldreomsorgen.
– Eldre som for eksempel har demens eller har hatt slag, trenger opptrening. Da trengs det fagkunnskap, og her bør fysioterapeutene komme inn for å gi tilpasset trening, understreker Wiken Telenius.
Elisabeth Wiken Telenius og Birgitta Langhammer mener sykehjemmene bør ansette flere fysioterapeuter, ergoterapeuter og aktivitører. (Foto: Sonja Balci)
Får ikke aktivitetstilbud
Hele 80 prosent av eldre på sykehjem har demens, og mange blir stillesittende, inaktive og preget av apati og søvn.
Forskning viser at eldre med demens kan trene effektivt og klarer å ta imot instruksjoner, selv om mange har redusert forståelse og dårlig språk.
– Det er aldri for sent å sette i gang, men de trenger å motiveres og få hjelp, sier Wiken Telenius.
Trening gir bedre balanse og styrke og kan i noen tilfeller bremse utviklingen av kognitiv svikt. Tidligere forskning viser også at trening gir en effekt på apatien som mange eldre med demenssykdommer preges av.
Dessuten vet vi at trening kan ha positiv effekt på blant annet depresjon og søvnkvalitet og kondisjon. Det forebygger og forbedrer også symptomer fra tilstander som diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer.
– Likevel frarøver vi sykehjemsbeboere muligheten til fysisk aktivitet, understreker hun.
Etterlyser mer bevissthet
Samtidig er det begrenset med ressurser på sykehjemmene.
Forskerne oppfordrer helsepersonell til å bli mer bevisste på at beboerne har godt av å gå og røre på seg.
– Få dem til å reise seg opp av stolen ved egen hjelp. Ikke trill de eldre i rullestolen for at det skal gå fort, sier Wiken Telenius.
Å kunne bevege seg er et grunnleggende behov – også for sykehjemsbeboere.– Elisabeth Wiken Telenius
– Jeg tror vi kunne gi helsepersonell en bedre arbeidshverdag hvis beboerne fikk beholde beinstyrke til å kunne stå selv under stell og forflytninger.
Fysioterapeutene Langhammer og Wiken Telenius har tro på at videreutdanning og kurs om fysisk aktivitet kan være nyttig for helsepersonell på sykehjem.
Beholder balanse lenger
Mer bevissthet hos personalet vil kunne føre til økt fysisk aktivitet, en mulighet for å beholde styrke og balanse lenger, og dermed trolig øke livskvalitet hos denne gruppen.
Ifølge en tidligere studie Wiken Telenius har gjort, synes mange eldre at det er viktig å ha muligheten til å forflytte seg selv og klare mest mulig uten assistanse fra andre.
– Alle bør være klar over viktigheten av trening, slik at alle drar i samme retning. Både sykepleiere, hjelpepleiere, fysioterapeuter, leger, ergoterapeuter og omsorgsassistenter.
– Fysisk aktivitet burde absolutt være en del av pleieperspektivet. Å kunne bevege seg er et grunnleggende behov – også for sykehjemsbeboere, sier hun.
Hvordan øke den fysiske aktiviteten?
Forskerne gir disse rådene til helsepersonell og pårørende om aktivitet og fysisk trening på sykehjem.
- La beboerne få delta i enkle daglige gjøremål som å dekke bord og gjennom aktiv deltagelse i stell og av- og påkledning.
- Gå en tur – gjerne ut i lys og luft.
- Organiserte gruppeaktiviteter er effektivt for å øke det fysiske aktivitetsnivået og redusere stillesitting. Eksempler på slike aktiviteter er felles turer, bevegelse til musikk (stående for dem som kan) og dans.
- Oppmuntre pårørende og besøkende til å være fysisk aktive med beboeren.
- La beboerne få forsøke å reise seg opp av stolen ved egen hjelp. Ikke trill de eldre i rullestolen for at det skal gå fort.
- Ved innkomst kartlegges eventuelt rehabiliteringsbehov, funksjonsnivå (psykisk, fysisk og sosialt), pasientens ressurser og begrensninger, pasient/pårørendes forventninger og ønsker.
- Personer med forhøyet fallrisiko og personer med demenssykdom bør prioriteres og få tilbud om trening for å bedre styrken og balansen sin.
Dessuten bør personer som gjennomgår akutte hendelser som påvirker fysisk funksjonsnivå, for eksempel brudd eller slag, få tilbud om målrettet trening.
Referanse
Elisabeth Wiken Telenius (OsloMet), Birgitta Langhammer (OsloMet), Jorunn Lægdheim Helbostad (NTNU) og Randi Granbo (NTNU) har skrevet rapporten «Fysisk aktivitet og trening på sykehjem».
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på Hioa.no/vitenogpraksis 09.01.2018
