Selv om det kom en del lettelser i regjeringens koronatiltak, er mange fortsatt henvist til hjemmekontoret.
Hva gjør den pålagte hjemmekontor-tilværelsen med oss? Og hvordan skal vi klare å motivere for oss nok en sesong med hjemmekontor på barnerommet eller mer eller mindre velegnede steder i hjemmet?
− Selvdisiplin og møtehygiene er helt avgjørende for å holde både motivasjonen og prestasjonene oppe på hjemmekontoret, ifølge forskningen som er gjort på hjemmekontor i pandemien, sier OsloMet-forsker Karoline Kopperud.
Hjemmekontor og motivasjon
Hun påpeker at hjemmekontoret har en direkte sammenheng med jobbmotivasjonen.
Mens mye av forskningen før pandemien viste at muligheten til å ha hjemmekontor kunne være positivt for ansattes motivasjon og trivsel på jobb, viser forskningen som har kommet under pandemien at mange sliter med emosjonell utmattelse, redusert motivasjon og trivsel, forklarer Kopperud.
Førsteamanuensis Karoline Kopperud ved OsloMet forsker blant annet på jobbmotivasjon. Foto: Sonja Balci / OsloMet
Graden av tvang til å jobbe hjemme, arbeidsbelastningen på de ansatte, konflikter mellom jobb og fritid og at folk er sosialt isolerte. Alt det bidrar til at hjemmekontoret ikke er den motivasjonsfaktoren det kan være under normale omstendigheter.
I tillegg kan det å måtte lære seg mye nytt på engang, som for eksempel digitale ferdigheter, bidra til at folk ikke trives med å jobbe hjemmefra.
Må kunne velge
Det ser ut til at valgmuligheten er svært viktig for om hjemmekontor er bra for motivasjonen eller ikke.
− Nå vi selv velger hjemmekontor og det passer til de oppgavene man har den dagen, så er det ofte bra for jobbmotivasjonen. Da får man også dekket behovene for sosial kontakt og tilhørighet de dagene man faktisk er på jobbkontoret, sier hun.
− Det blir annerledes når hjemmekontorer er pålagt, og ikke lenger bare en mulighet. Når vi ikke kan velge så må vi gjøre alle mulige oppgaver hjemmefra uavhengig av dagsform og andre behov. Da kan det virke negativt på motivasjonen.
Utmattende møtekultur
Zoom-fatigue, det at man blir utslitt og utmattet av møter på Zoom og Teams, har gått inn i pandemi-vokabularet.
Forskningen tyder på at det er et reelt problem og bekrefter at det er slitsomt med lange digitale møter, men foreløpig gir studiene bare noen svar på hvorfor det er slik.
− Videokonferanser krever mer mental kapasitet fordi vi er mer oppmerksomme og konsentrerte under slike møter. Når møtene blir lange, blir det utmattende, sier Kopperud.
Det er ikke bare varigheten som skaper problemer, ofte er digitale møter kortere enn fysiske, forklarer Kopperud, men kameraet og lyden gjør at vi føler oss konstant observert. Det oppleves som slitsomt. Spesielt for nyansatte og kvinner, skal vi tro forskningen.
Skru av kamera
− Har du en sterk tilhørighet til gruppen du har møte med, ser det ut til å skjerme deg mot de negative virkningene av å ha lyd og kamera konstant på, sier hun.
Tidspunktet for møtene har også betydning. Digitale møter sent på dagen fungerer dårlig, mens møter rett etter lunsj gir mindre plager.
Gode råd for hjemmekontoret
Hold de digitale møtene korte og ikke sent på dagen. Kjenner du møtedeltakerne godt, kan du skru av kamera innimellom, eller skru av bildet du ser av deg selv.
Ha pauser mellom digitale møter – ikke kjør vegg-til-vegg.
Møt kolleger. Ta en tur utendørs med en kollega – enten det er fysisk eller på telefonen og prat om andre ting enn jobb.
Varier hvor du løser arbeidsoppgavene, er det for eksempel noe du kan gjøre på en nabolagskafé?
Strukturer arbeidsdagen ved hjelp av en tidsstyrer eller oppgaveliste. En enkel metode for selvdisiplin er pomodoro-metoden. Sett en timer på 20 minutter, la sosiale medier og epost være. Jobb effektivt til klokken ringer, da tar du ti minutters pause. Deretter fortsetter du i dette intervallet, anbefaler Kopperud.
