At norske butikker har dårligere vareutvalg og høyere priser enn svenske, er ingen overraskelse. Nordmenn har flest butikker per innbygger i Norden – prisen vi må betale er mindre butikker med et begrenset utvalg. Store forskjeller i utvalg mellom norske regioner kan være grunn til bekymring, viser en ny undersøkelse.
– Forskjellene i vareutvalg er særlig store mellom Østlandet på den ene siden og Midt-Norge og Nord-Norge på den andre, sier SIFO- og NMBU-forsker Frode Alfnes.
Nordmenn har flest butikker per innbygger i Norden – prisen vi må betale er mindre butikker med et begrenset utvalg.
Sammen med SIFO-kollegaene Alexander Schjøll og Arne Dulsrud står han bak utredningen «Kartlegging av utviklingen i butikkstruktur, dagligvareutvalg og dagligvarepriser» skrevet på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet. Utredningen sammenligner butikkstruktur og vareutvalg i norske regioner, samt ser på forskjeller mellom Norge, Sverige og Nederland.
Dårligere utvalg i nord
Alle de norske regionene har mange butikker sett i forhold til hvor mange som bor der. Lavest kundegrunnlag har butikkene i Nord-Norge og Midt-Norge, og høyest er det i Oslo. Vareutvalget henger tett sammen med kundegrunnlaget, og butikkene i Nord-Norge, Midt-Norge og på Vestlandet har betydelig mindre vareutvalg enn butikkene på Østlandet. Dårligst er vareutvalget i Nord-Norge, og spesielt innenfor ferskvarer og kjølevarer, mens utvalget av sukkervarer og sjokolade er nesten på samme nivå over hele landet.
– Et lite vareutvalg er først og fremst problematisk for allergikere og andre forbrukere med spesielle behov eller ønsker, sier Alfnes.
– De som bor i regionene med minst vareutvalg vil ofte ha store problemer med å finne de spesialproduktene de trenger. Men, selv på Østlandet som har det største vareutvalget, er utvalget lavt sammenlignet med andre land det kan være naturlig å sammenligne seg med.
– Fra et folkehelsesynspunkt er det spesielt betenkelig at frukt og grønt er blant de kategoriene med størst forskjeller, mens sjokolade og andre sukkervarer er godt tilgjengelig over hele landet, sier Alfnes. Hvis folk over hele landet skal ha mulighet til å spise variert og sunt, må de ha god tilgang på ferske produkter som frukt og grønt.
Mange butikker, lite utvalg
Norge har mange butikker i forhold til befolkningstall, både i Norge totalt og i alle regionene inkludert Oslo. Sammenlignet med Sverige og Nederland er det en liten andel av de norske butikkene som er større enn 1000 m2, og mange av butikkene er i mellomstørrelsen 400-999 m2. Vareutvalget i en norsk gjennomsnittsbutikk er på 60,9 prosent av en svensk butikk og 66 prosent av en nederlandsk butikk.
Ser vi på størrelseskategorien 400-999 m2, hvor Norge har halvparten av sine butikker, er vareutvalget like stort som i tilsvarende store nederlandske butikker og 83,5 prosent av det vi finner i tilsvarende store svenske butikker.
– En høy butikktetthet gjør at mange har en butikk nær seg, og det er bra. Men det er vanskelig å forstå at det skal være behov for så mange butikker i byene. Mange forbrukere kunne nok tenke seg flere store butikker med godt vareutvalg, enn enda en lavprisbutikk i nabolaget, sier Alfnes.
Utvalget av frossenpizza er større i Norge enn i nabolandene.
Prisforskjeller
Norge har et generelt prisnivå som er 56 prosent over prisnivået i EU. For mat og alkoholfri drikke ligger vi 63 prosent over. For slike varer har Norge hatt en prisutvikling tilnærmet lik resten av Skandinavia og EU for øvrig fra 2015 til 2018.
– Prisforskjellene mellom Norge og andre europeiske land viser at Norge er høykostland. Prisforskjellene på mat er kun marginalt høyere enn prisforskjellene vi finner på forbruksvarer generelt, sier Alexander Schjøll.
Importrestriksjoner, toll, særavgifter, kostbar jordbruksproduksjon, lite effektiv foredlingsindustri, store geografiske avstander og et generelt høyt lønns- og kostnadsnivå er blant de faktorene som ofte blir fremhevet for å forklare prisforskjellene på mat.
Om dagligvaremarkedet
Departementets begrunnelse for at de ønsket en ny utredning av vareutvalg og priser i norske dagligvarebutikker, er at de jobber med en ny lov om god handelsskikk og vil legge frem en stortingsmelding om konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet i løpet av våren 2020.
– SIFO har med denne utredningen levert et viktig bidrag til regjeringens arbeid med konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet, sier Arne Dulsrud.
Referanse
Frode Alfnes, Alexander Schjøll og Arne Dulsrud: Kartlegging av utviklingen i butikkstruktur, dagligvareutvalg og dagligvarepriser. SIFO-rapport nr. 5-2019.
