– Du må være sosial for å være bibliotekar

– En bokinteresse i bunn er en forutsetning, men jeg vil si at det viktigste i min jobb som bibliotekar er å kunne kommunisere med andre, sier Per Aleksander Solheim (37). Han jobber som universitetsbibliotekar på Universitetet i Oslo.

Da han startet på studiet, så han for seg å få jobb på et stort, kjent bibliotek som for eksempel Deichman i Oslo. Men underveis i studiet oppdaget han at han likte bedre å jobbe på et fagbibliotek.

– Arbeidsdagen min består av veldig varierte arbeidsoppgaver. Det er alt fra skrankearbeid og at jeg bestiller forskningsartikler for studenter og ansatte, til referansearbeid og systemutvikling, forteller han.

Per synes det var spennende å være student, og masteroppgaven fikk tittelen «Det digitale informasjonssamfunnet, demokratiet og offentligheten. Kultur- og bibliotekpolitikk i en digital tid.»

Basert på masteroppgaven publiserte Per Aleksander og veileder Håkon Larsen en artikkel sammen (på engelsk i tidsskrift.dk).

Per Aleksander og Adesua Ingvild bak skranken i et bibliotek.

Bibliotek- og informasjonsfag spenner vidt

Adesua Ingvild Sevilhaug Omole (42) hadde også en annen yrkeskarriere bak seg da hun startet på bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap.

– Jeg hadde to bachelorgrader fra før – en samfunnsvitenskapelig og en i barnevern. Jeg hadde jobbet ti år i barnevernet da jeg begynte å studere igjen, forteller hun.

Hun sier at årsaken til at hun valgte akkurat bibliotek- og informasjonsfag, var muligheten til å kombinere kulturfag med data og IT. Hun tenkte at dette passet godt med egne interesser og ville gi gode jobbmuligheter.

Det jeg likte veldig godt med studiet var at det er så varierte emner. Du lærer alt fra bibliotekenes samfunnsrolle, til koding og metadata. – Adesua Ingvild Sevilhaug Omole

Skrev master om informasjonsflyt

Undervisningen er for det meste i form av forelesninger, men på masterstudiet er de en relativt liten klasse som blir godt kjent.

– På bachelor var vi veldig mange, og det var ikke så lett å holde helt oversikten. Men på master følte jeg at hele klassen ble godt kjent, og vi hadde mange gode faglige diskusjoner, sier Adesua.

I forbindelse med masteroppgaven var hun koblet til forskningsgruppen INFUSE, og hun fikk dessuten fakultetets masterstipend på 10 000 kroner.

Temaet for hennes oppgave var «Knowledge management and information behaviour», og arbeidet hennes var også relatert til prosjektet Managementtrust, finansiert av Norges Forskningsråd.

Adesua tar ut noen bøker fra en hylle på biblioteket.

Bygger opp et nytt bibliotek

Nå jobber Adesua som prosjektleder for et helt nytt fagbibliotek på Naturhistorisk museum, som er underlagt Universitetet i Oslo.

– Jeg synes jeg har fått en veldig spennende jobb. Det å få lov til å være med å bygge opp et helt nytt bibliotek er utfordrende, men også lærerikt og gøy, sier hun.

I likhet med Per mener Adesua at den viktigste egenskapen til en bibliotekar er at du er sosial og liker å forholde deg til andre mennesker.

– Du må også være litt nysgjerrig og like å lære nye ting. Utviklingen på bibliotekfeltet skjer veldig fort, så du må være klar til å følge med, sier hun.

Det kan være alt fra bokhandler til store private firmaer som DNB og Equinor som trenger hjelp til å forvalte store mengder informasjon. Søkemotoroptimalisering og webutvikling er en annen karrierevei. – Per Aleksander Solheim

Jobbmuligheter i det private

Per og Adesua understreker begge at det finnes mange andre jobbmuligheter med denne utdannelsen, enn å jobbe i et bibliotek.

Jobbmarkedet for bibliotekarer beskriver de begge som ganske bra, selv om noen av medstudentene har brukt litt lengre tid på å finne en relevant jobb.

– Fordelen med å ha en master er blant annet at det er en del stillinger som krever master for at du skal bli tatt i betraktning. Du har trolig større jobbmuligheter med master enn hvis du avslutter etter bachelor, sier Adesua.

Per Aleksander mellom lange bokhyller på et bibliotek.

Per Aleksander Solheim gikk fra kokk til bibliotekar, og har funnet seg godt til rette på realfagsbiblioteket ved Universitetet i Oslo.

Jobbet på bibliotek ved siden av studiene

Statistikken viser at cirka halvparten av de som har tatt master jobber i de tradisjonelle institusjonene bibliotek, arkiv og museer.

Per fikk seg jobb på biblioteket på OsloMet allerede under studiene, og fortsatte å jobbe der til han fikk sin nåværende jobb ved Universitetet i Oslo.

– Det er en stor fordel å jobbe ved siden av studiene når du senere skal søke jobber. Kombinasjonen av studier og jobberfaring gir deg en kompetanse som mange arbeidsgivere er ute etter, sier han.