Foreldre synes gjerne barna sine er det fineste i hele verden, og mange vil vise dem fram til venner og familie. Da er det lett å dele bilder på sosiale medier – både fra høytider og mer hverdagslige situasjoner med familien. Noen barn vokser til og med opp i «influenser-familier», der foreldrenes levebrød er basert på å dele bilder av barna.
Men er denne bildedelingen egentlig helt grei, og hva synes de unge selv?
– Spør om lov før du deler! Det er barnas klare budskap til foreldrene, sier SIFO-stipendiat Clara Julia Reich.
Sammen med kollegaene Kamilla Knutsen Steinnes, Live Standal Bøyum og Helene Fiane Teigen har hun gjort en studie for å få mer kunnskap om det som kalles «sharenting», at foreldre deler bilder og informasjon om barna sine i sosiale medier. Det finnes lite forskning om dette fra før, og nesten ingenting gjort i Norge. Sammen forteller de om funnene i rapporten.
– Barna ønsker god dialog og vil være involvert. De vil være med å bestemme, siden det faktisk handler om dem.
Barnas perspektiv
Vi er nemlig i europatoppen på bildedeling på sosiale medier, og både barn og voksne i Norge deler mye. I gjennomsnitt får barn delt 1165 bilder av seg før de fyller 12 år. Derfor er det viktig med mer kunnskap, mener forskerne.
For å få perspektiver både fra voksne og barn samlet forskerne én gruppe voksne og to grupper barn, 9-12 år og 13-18 år, i fokusgrupper. De voksne ble rekruttert fordi de deler bilder av barna sine, og gjennom samtaler og rollespill skulle de sette seg inn i hvordan det er å være ungdom.
– I vår undersøkelse har vi tatt barnas perspektiv, og det er interessant å se forskjellene mellom barn og voksne.
Mathilde (17) forteller:
"Moren min er veldig glad i å oppdatere om livet mitt til vennene sine på Facebook og Instagram."
SIFO-forskerne Clara Julia Reich, Helene Fiane Teigen, Live Standal Bøyum og Kamilla Knutsen Steinnes står bak "sharenting"-studien. Foto: Kjersti Lassen
Ubekymrete voksne
De voksne deler bilder fra høytider og spesielle øyeblikk for å holde kontakt med familie og ta vare på gode minner. De deler gjerne ufiltrerte bilder fra hverdagslige situasjoner, og synes barna sine er fine uansett. De ser ikke på dette som noen spesielt stor risiko, og er mer bekymret for hva barna og deres venner deler om hverandre.
De yngste barna er mest kritiske
Kanskje de er stolte av barna sine eller noe sånt. Det kan jo være at de bare deler for kjærlighet, for bilder de synes er fine.– Olivia, 12 år
– Barna er mer kritiske til hva som er et fint bilde. De ønsker ikke å bli fremstilt i sårbare situasjoner som lettkledd, syk eller i situasjoner som de oppfattet som uheldige, som for eksempel usminket ved frokostbordet på hytta.
De yngste i fokusgruppene hadde minst kunnskap, og var også mest negative til at foreldrene delte bilder av dem. De eldre ungdommene hadde større forståelse for at foreldrene delte bilder, og hadde også mer medbestemmelse. De fleste syntes det var greit at foreldrene delte fra bursdager og begivenheter. Da forventer de at det blir tatt bilder.
– Det handler om kontroll over egen digital identitet. Barna ønsker å være med å bestemme hva som skal ligge ute.
Konflikter i familien
Barna i undersøkelsen var bekymret for å bli mobbet på bakgrunn av det foreldrene hadde delt, og var generelt bekymret for om bildedelingen kunne få konsekvenser for fremtiden på noen måter. De voksne syntes derimot at barna var altfor kritiske og altfor opptatt av å være perfekte.
– Foreldre forventer at barna sier fra hvis de ikke vil ha delt innhold om dem.
– Foreldrene var usikre på når de skulle spørre barna om samtykke. Barna syntes de skulle spørre uansett.
Som Jenny (17) sier:
"De pleide ikke å gjøre det før [spørre om samtykke]. Men nå har de begynt å spørre litt mer fordi jeg har sagt ifra ikke legg ut det bilde av meg eller noe sånt. Så nå spør de."
ID-tyveri og kunstig intelligens bekymrer
Bildedeling kan skape konflikt i familier, og det kan få verre konsekvenser enn som så. Bilder kan bli stjålet og misbrukt og manipulert på måter som er krenkende for barna, for eksempel ved at kunstig intelligens seksualiserer bildene, gjerne kalt deepfakes. Dessuten brytes barnas personvern når opplysninger om dem ligger ute på nettet.
– Både foreldre og ungdommene var bekymret for ID-tyveri, pedofili og deepfakes.
Er dette noe folk fortsatt holder på med?
I de senere årene har bildedeling fått stadig større oppmerksomhet, noe de voksne i undersøkelsen har fått med seg.
De foresatte i studien har blitt mer bevisste på at de burde spørre om samtykke før de delte om barna sine. De mente at de hadde lært mer om konsekvenser av sharenting gjennom barna selv, men også fra media, skolen og andre informasjonskanaler.
En av de foresatte, Sigrid (52), reflekterer på denne måten:
"Nå må jeg si at jeg har jo fått tydelig beskjed nå etter at de har blitt eldre at alt som ble lagd ut må godkjennes. Så det skal det jo etter lov og regler, så det har blitt mindre deling enn før da gikk jo alt på Facebook i starten da man begynte. I hvert fall da så jeg ikke noe gærent med det, så da visste vi ikke bedre, men nå har vi fått klar tilbakemelding av både fra folk fra politiet og ungene selv at alt skal godkjennes."
– Foreldre delte mye mer før. Nå tenker de mer over hva de deler, og alle reflekterte mer over dette.
Opplegg for foreldremøter
På bakgrunn av prosjektet har Tenk, som er en del av faktisk.no, laget et digitalt opplegg for foreldremøter i skolen. Her er det blant annet quiz og en sjekkliste for bildedeling.
Foreldremøte om bildedeling på sosiale medier (tenk.faktisk.no)
Om rapporten
For å få perspektiver både fra voksne og barn samlet forskerne én gruppe voksne og to grupper barn i fokusgrupper. De voksne ble rekruttert fordi de deler bilder av barna sine. Barna var i alderen 9-12 og 13-18. Deretter hadde de en workshop med foreldre som hadde med et av barna sine for å fremme en dialog.
Studien er finansiert av Medietilsynet.
Clara Julia Reich, Live Bøyum, Helene Fiane Teigen og Kamilla Knutsen Steinnes: «Sharenting» – til barnets beste? Personvern og kritisk medieforståelse knyttet til foreldres deling av egne barn i sosiale medier (oda.oslomet.no). SIFO-rapport nr. 9-2023
