Lokalpolitikerne har fått mindre makt

bilde tatt bakfra i en bystyresal med fem politikere som sitter i salen, en lener seg til den andre for å si noe

– Det har skjedd et tydelig skifte i hvem som har makt over budsjettprosessen i norske kommuner, sier Sveinung Legard, seniorforsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.

Han er ansvarlig for den nyeste utgaven av Organisasjonsdatabasen, som ble offentliggjort 16. januar (organisasjonsdatabasen.no).

Direktøren stadig viktigere

Databasen viser utviklingen i norske kommuner de siste 30 årene når det gjelder politisk styring og organisering av kommunale tjenester.

– Kommunedirektøren har blitt stadig viktigere i utformingen av kommunebudsjettet, sier Legard.

I 82 prosent av kommunene er det administrasjon og kommunedirektør som kontrollerer budsjettprosessen.

Portrettbilde av forsker Sveinung Legard som ser i kamera og smiler.

Kan være et demokratisk problem

I kun åtte prosent av kommunene er det lokalpolitikerne selv som har kontrollen.

– Det står i sterk kontrast til hvordan det var på begynnelsen av 2000-tallet. Da var andelen kommuner hvor administrasjon og folkevalgte kontrollerte budsjettprosessen likere fordelt, sier Legard.

Han mener det kan være et demokratisk problem.

– Vi liker gjerne å tenke på kommunene som institusjoner som styres av folkevalgte politikere, men i motsetning til finansministeren på nasjonalt nivå, er ikke kommunedirektøren folkevalgt, sier han, og legger til:

– På den andre siden er det noen som hevder at det kan være et gode at administrasjonen har kontroll, ved at man får bedre økonomistyring i kommunene. Likevel mener de fleste kommunestyrerepresentanter at politikerne burde hatt en sterkere rolle i budsjettprosessen.

Delegerer mindre

Samtidig viser tall fra organisasjonsdatabasen at kommunestyret har blitt stadig viktigere ut over 2000-tallet, fordi de delegerer mindre makt til andre.

– Lokalpolitikerne i kommunestyret kan delegere saker og beslutninger til andre politiske organ, som formannskap eller komiteer, hvor både folkevalgte og andre kan være representert, sier Legard.

Omfanget av delegeringen til andre organ synker over tid. Spesielt har formannskapet fått mindre å si, viser databasen.

I år 2000 delegerte 40 prosent av kommunene «svært mye» beslutningsmyndighet til andre politiske organ. I 2024 hadde denne andelen sunket til omtrent 13 prosent.

Han mener funnene samlet sett forteller både en positiv og negativ historie om lokalpolitikken, som begge kan være sanne på samme tid.

– På den ene siden har de valgte lokalpolitikerne samlet sett – ikke bare dem som sitter i formannskapet – mer å si over de politiske beslutningene, sier Legard, og legger til:

– Men på den andre siden er det ting som tyder på at politikken generelt sett har fått mindre å si, fordi administrasjonen i større grad styrer det som er det viktigste av alt for kommunene. Nemlig budsjettene.

Nyttig database

Legard mener særlig lokalpolitikerne og kommunedirektørene vil ha interesse av databasen.

– Der kan de sammenlikne seg med andre, og se hvordan andre kommuner jobber med å løse oppgavene sine. I tillegg er det et godt oppslagsverk for dem som jobber med kommunene. Både KS, revisorer og ulike konsulenter vil finne mye nyttig her, sier Legard.

Organisasjonsdatabasen

En database som beskriver kommunal og fylkeskommunal organisering fra 1995 og fram til i dag.

Den gir innsikt i hvordan norske fylker og kommuner velger å organisere seg politisk og administrativt, i tjenesteproduksjonen, i møtet med lokalbefolkningen, og som demokratiske institusjoner, samt hvordan utviklingen har vært over tid.

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) finansierer datainnsamlingen, som er en spørreundersøkelse sendt til alle landets fylker og kommuner.

Fra 1996 har datainnsamlingen skjedd hvert fjerde hvert år, i året etter lokalvalgene.

Siste foreløpige datainnsamling ble gjennomført i 2024. Den er By- og regionforskingsinstituttet NIBR ansvarlig for.

Årets rapport er tilgjengelig her: Kommunal organisering 2024: Redegjørelse for Kommunal- og distriktsdepartementets Organiasjonsdatabase (oda.oslomet.no)

Kontakt

Laster inn ...

Relaterte saker

Nærbilde av en eldre dame som hjelpes opp av en stol av et par sterke armer
Bestemor er ikke på anbud

Kun to av ti kommuner har konkurranseutsatt eldreomsorgen, viser en ny kartlegging fra OsloMet-forskere.

En gruppe ungdommer med voksne står i en ring ute, mens de legger hendene sine oppå hverandre.
Slik kan kommuner mestre kriser

Dagens kommuner står ovenfor komplekse utfordringer: Eldrebølge, klimakrise og krise i barnevernet. Nye former for radikalt samarbeid kan hjelpe kommuner til å håndtere problemene.

To jenter og en gutt hvisker og ler.
Sosialt bærekraftige lokalsamfunn – hva er det og hvordan får vi det?

Økonomisk bærekraft er selvsagt, miljømessig bærekraft en nødvendighet, men sosial bærekraft? Hva er det?

Et skilt med avskallet, hvit maling hvor det står ordet protest med utropstegn i stor, rød skrift.
Klimatiltak i byene møter motstand: Inviter motstemmene inn, oppfordrer forskere

Skandinaviske byer gjør fremskritt med innovative klimatiltak, men møter betydelig motstand. For å unngå at klimaomstillingen stopper opp, må byene invitere motstemmer tidlig inn i prosessen.

To hender som holder to puslespillbrikker opp mot en solnedgang.
Tips til bedre klimaledelse i byene

Stedsutvikling, fortetting og tiltak for å begrense bilbruk skaper protester mot klimaomstillingen. Hvordan kan byer finne nye måter å involvere innbyggere på for å unngå tilbakeslag?

Publisert: 16.01.2025
Sist oppdatert: 16.01.2025
Tekst: Tone C. S. Thorgrimsen
Foto: Stig B. Hansen / NTB