– I en tid hvor demokratiet i verden er truet, er det viktigere enn noen gang at lærere og studenter sammen bidrar til å skape mer dynamisk og engasjerende læring, sier Rolf Baltzersen.
Han er dosent ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved OsloMet, og er aktuell med en ny bok om den pedagogiske arbeidsformen kalt hverandreundervisning.
Metoden går kort fortalt ut på at i stedet for at en lærer foreleser for studentene og leder undervisningen, bytter studentene selv på å undervise hverandre. Vanligvis skjer dette gjennom at studentene fordyper seg i ulike fagområder, som de deretter underviser resten av klassen i. Metoden lar oss utforske hvordan ulike roller påvirker læring.
– Hverandreundervisning tilbyr en unik læringsopplevelse, og utfordrer vår tradisjonelle forståelse av hva det vil si å være lærer eller student, sier Baltzersen.
Han forteller at empiriske studier av hverandreundervisning peker mot at denne arbeidsformen kan gi det som kanskje er den mest kraftfulle læringsopplevelsen vi vet om.
Mer fornøyde studenter
Arbeidsformen ble prøvd ut ved grunnskolelærerutdanningen ved OsloMet.
Høsten 2023 tok over 160 lærerstudenter i sitt niende semester over store deler av sin egen undervisning i pedagogikk.
– Resultatene utfordrer alt vi trodde vi visste om effektiv læring, sier Baltzersen.
En evaluering viste at 62 prosent av studentene opplevde at undervisning ledet av studentene selv var bedre enn tradisjonell seminarundervisning. Et klart flertall av studentene, 64 prosent, oppga også et høyt læringsutbytte.
– Dette resultatet utfordrer våre konvensjonelle oppfatninger om læring. Det kaster også lys over den største undervurderte læringsressursen i klasserommet: studentene selv, sier Baltzersen.
Utforsker tre læringsposisjoner
For å kunne forstå de gode resultatene, må vi ifølge Baltzersen se nærmere på tre ulike læringsposisjoner. Dette er posisjonen til studentlæreren, posisjonen til studentdeltakeren, og posisjonen til klassekollektivet.
Ifølge Baltzersen er alle disse tre posisjonene like viktige for å kunne forstå og legge til rette for hverandreundervisning.
Studentlæreren: Å lære ved å undervise
Denne posisjonen beskriver studenten som lærer. For å kunne innta denne rollen, må studenten sette seg inn i fagstoffet på en moralsk forpliktende måte. De må undervise resten av klassen på en måte som gjør at de lærer seg noe meningsfylt.
– Dette vekker en sterk sosial motivasjon som ikke bare forbedrer det faglige læringsutbyttet, men som kan påvirke dypere holdninger til faget, forklarer Baltzersen.
Når studentene planlegger undervisningen, krever det også at de kritisk gransker det mest relevante faginnholdet.
Studentlæreren får også god undervisningstrening, noe som er særlig relevant for lærerstudenter.
– Hverandreundervisning tilbyr en unik læringsopplevelse, og utfordrer vår tradisjonelle forståelse av hva det vil si å være lærer eller student, sier dosent Rolf Baltzersen. Foto: Sonja Balci, OsloMet
Studentdeltakeren: Å delta i undervisningen til en studentlærer
Når studentene deltar i undervisningen til en medstudent, opplever de ofte undervisningen som mer relevant og engasjerende enn i tradisjonell undervisning med en formell lærer.
– Umiddelbart virker dette resultatet å stride mot sunn fornuft. Hvordan kan en student som deltar i en klasse for å lære noe av en lærer, være en bedre underviser enn den formelle læreren? spør Baltzersen.
– Selv om studentlæreren åpenbart har mindre faglig bakgrunnskunnskap, peker studier mot at vedkommende kan være i stand til å bruke et mer forståelig fagspråk og mer engasjerende undervisningsmetoder. Relasjonen mellom lærer og student er også mer symmetrisk, noen som gjør at flere studenter i klassen føler seg tryggere til å være med i faglige diskusjoner.
Klassekollektivet: Hvordan klassen som helhet lærer sammen
Dette er posisjonen til klassen som helhet, hvor kunnskap utvikles på en kollektiv måte. Her kommer verdien av mangfoldet i gruppa fram.
– Studentlærerne bringer inn et større mangfold av perspektiver og undervisningsstiler som beriker læringsopplevelsen, også ved å skape mer variasjon, sier Baltzersen.
Studentene opplever at de deltar i en prosess med felles kunnskapsutvikling, der de er ansvarlige for hverandres læring ved å være aktive deltakere.
Dessuten stimulerer hverandreundervisningen nysgjerrigheten rundt andres undervisning. Studentene blir mer interesserte i å sammenligne ulike økter og reflektere over hvordan undervisningen kan bli bedre.
Krever faglig improvisasjon og mot
Baltzersen mener disse tre læringsposisjonene sammen skaper en unik dynamikk, som kan forklare hvorfor studentene opplever så høyt læringsutbytte ved hverandreundervisning.
Han mener at i tillegg til å kunne endre hvordan vi underviser, kan metoden også få oss til å tenke nytt om hvordan læring foregår i klasserommet.
– Metoden krever at formelle lærere må lage undervisning som beveger seg mellom de tre læringsposisjonene. Slik kan studentenes læring maksimeres.
Å kunne ta i bruk hverandreundervisning på en vellykket måte, krever mer faglig improvisasjon fra lærerne, fordi de i større grad må bygge undervisningen på studentens tanker, mener Baltzersen.
– Samtidig vil du lære mer om studentene og også kunne få nye ideer til hvordan undervisningen din kan bli bedre ved å observere hva studentene gjør.
Baltzersen forteller at han har fått ideer til nye undervisningsmetoder. Han har merket seg at studentene liker oppgaver som gjør at de må bevege seg rundt i rommet og ikke bare sitte på stolen.
Jeg er ikke i tvil om at dette kommer til å bli en mye viktigere pedagogisk praksis i framtiden. Kanskje står vi overfor en pedagogisk revolusjon.– Rolf Baltzersen, dosent ved OsloMet
– Jeg lærer også av studentene fordi de ofte trekker inn egne praksiserfaringer fra skolen i undervisningen.
Metoden vil også kreve at læreren bruker mer tid på organisering av undervisning og systematisk evaluering av den. Det må være en god balanse mellom hverandreundervisning og tradisjonelle forelesninger.
Rollen som studentlærerer kan også gi prestasjonsangst hos studentene, i og med at de må vise seg som lærere for andre i et profesjonsfellesskap. De kan også være redde for å ikke kunne fagstoffet godt nok.
– En ganske stor gruppe, én av tre studenter, opplever stor grad av prestasjonsangst i studentlærerrollen, men det er veldig få som ikke opplever en viss grad av mestring etter gjennomføringen. Det er viktig at klassemiljøet oppleves som trygt, sier Baltzersen.
Blir en viktig pedagogisk praksis i framtiden
Selv om det ikke uten videre er lett å utkonkurrere den tradisjonelle forelesningen, er han sikker på at metoden kommer til å bli mer brukt framover.
– Det trengs mer dokumentasjon og forskning rundt læringseffektene av hverandreundervisning, men jeg er ikke i tvil om at dette kommer til å bli en mye viktigere pedagogisk praksis i framtiden. Kanskje står vi overfor en pedagogisk revolusjon. Særlig gjelder dette i lærerutdanningen, men arbeidsformen er også høyst aktuell for andre profesjonsutdanninger, og blant elever i grunnskolen, sier Baltzersen.
Aktuelt prosjekt
Hverandreundervisning har blitt prøvd ut som en del av prosjektet I partnerskap for styrket profesjonskompetanse og praksisrelevant lærerutdanning (iPAR) ved OsloMet.
Referanse
Baltzersen, R. K. (2024). Effective Use of Collective Peer Teaching in Teacher Education: Maximizing Student Learning. New York: Routledge (routledge.com)
