Mange ønsker å lære om norsk barnehage og skole

Overrasket over behovet

Første kursrekke ble arrangert våren 2024. Det var plass til rundt 100 deltakere, men det var over 500 søkere.

– Vi ble overrasket over den store interessen, men det viser at behovet for denne typen etterutdanning er stor. Vi dobler derfor antall plasser til høsten, sier Marit Lunde, leder ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) ved OsloMet.

Til høsten begynner 200 nye deltakere på kurset. Ettersom mesteparten av undervisningen er digital, kommer de fra store deler av landet.

De ukrainske lærerne Yuliia Fediainova-Spichak (46) og Olena Sarachan (43) har tatt kurset våren 2024. De kom begge til Norge i mars 2022.

Yuliia har bakgrunn som journalist og engelsklærer ved en nettskole. Hun har høyere pedagogisk utdanning i historie og kulturteori, og i engelsk språk og utenlandsk litteratur. Nå jobber hun med ukrainske barn på en skole i Moss.

Olena er utdannet engelsklærer, og har jobbet i 20 år i ukrainsk skole. Hun jobber nå i en innføringsklasse på Hedrum skole i Larvik, med barn fra flere ulike land.

Krevende å lete seg fram til kunnskapen selv

De to kursdeltakerne er fornøyde med å ha fått en samlet innføring i det som særpreger norsk barnehage og skole. Å skulle lete seg fram til denne kunnskapen på egen hånd er krevende, forteller Olena.

– Vi har lært mye om lovverk og rammeplaner. Kurset har hjulpet meg med å få struktur på den kunnskapen som jeg har fått mens jeg har jobbet i norsk skole, sier hun.

– Min kunnskap om den norske skolen har hittil begrenset seg til det direkte ansvaret jeg har overfor de ukrainske barna som jeg underviste i norsk. Dette kurset hjelper meg å se hele bildet, ikke bare et lite segment, sier Yuliia.

Hun sier hun også har fått informasjon om hvordan hun skal få godkjent lærerutdanningen fra hjemlandet i Norge.

Innføring i norsk barnehage og skole

OsloMet tilbyr et kurs som skal gi de som har relevant pedagogisk utdanning fra utlandet en innføring i norsk barnehage og skole.
Undervisningen er på norsk, med støtte på ukrainsk, og med skriftlig tilrettelegging på engelsk ved behov.
Mye av læringen foregår digitalt, men det er også to fysiske samlinger.
Kurset tilbys i samarbeid mellom Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO), Institutt for barnehagelærerutdanning og Institutt for grunnskolelærerutdanning, alle ved OsloMet.

Har blitt venner

Yuliia og Olena trekker også fram at det er et stort pluss å kunne diskutere arbeidet i skolen sammen med andre kursdeltakere. De to fant raskt tonen da de havnet på samme kollokviegruppe.

– Nå er vi er venner, stråler Yuliia, og holder rundt skulderen til sin medstudent.

Olena og Yuliia tar en selfie sammen utendørs på campus.

Også med resten av kollokviegruppa er det etablert god kontakt.

– Vi diskuterer problemstillinger og spør hverandre om råd. Vi har mye kontakt digitalt, også utenom samlingene, forteller Olena.

Utelek, elevmedvirkning og kulturelt mangfold

På spørsmål om hvordan skolen i Norge skiller seg fra den i Ukraina, trekker Olena fram at alle barn i Norge har friminutt ute og at det er et annet syn på risikofylte aktiviteter som å klatre i trær.

Hun opplever også at synet på elevmedvirkning er annerledes i Norge, og at elevens egne ønsker og meninger tillegges større vekt.

Yuliia forteller at det var få elever fra andre kulturer på skolen da hun vokste opp. Både hun og elevene hun underviser nå, synes det kulturelle mangfoldet i den norske skolen er interessant.

I tillegg til å få innblikk i de ulike kulturene elevene kommer fra, synes Yuliia det er fint å kunne dele sin kunnskap om ukrainsk kultur med elever i Norge.

Olena og Yuliia sitter på en benk på studiested Pilestredet og snakker sammen.

– Jeg leser mye om ukrainske forfattere, poeter og arkitekter, og er stolt av å kunne dele noe av dette med elevene. Det er fint å utveksle kunnskap og kunne berike hverandres kultur, sier hun.

Ønsker å studere mer

Yuliia og Olena er nå ferdige med kurset ved OsloMet, men er fortsatt tørste på mer faglig påfyll. Begge er interessert i å studere norsk som andrespråk. Olena ser på muligheten for å melde seg på kurs for introduksjonslærere. Yuliia ønsker på sikt å opparbeide seg undervisningskompetanse i engelsk, samfunnsfag og KRLE.

Hun forteller at hun vil få god bruk for kunnskapen fra OsloMet-kurset.

– Denne informasjonen vil jeg jobbe videre med i fremtiden. Jeg føler også en tilhørighet til de som jeg studerer sammen med på kurset, og et fellesskap med de fantastiske lærerne som har delt kunnskapen sin med oss.

Senterleder Lunde ved NAFO er glad for at kompetansen til kursdeltakerne kommer det norske arbeidslivet til gode.

– Den kompetansen deltakerne allerede besitter trengs i norske barnehager og skoler, og vi håper at alle deltakerne som ikke allerede er i jobb, får seg jobb i barnehage, skole eller SFO.