Nesten halvparten av ukrainske flyktninger i Norge ønsker å bli i landet, selv om krigen skulle ta slutt. Mange av dem som ønsker å bli, er barnefamilier.
Det viser en ny kartlegging gjort av forskere fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet, på oppdrag fra Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi).
47 prosent av ukrainerne sier de ikke vil dra tilbake, men bli i Norge permanent. Bare en av ti sier de vil flytte tilbake til Ukraina når krigen tar slutt.
Rapporten, som ble offentliggjort 15. januar, viser to tydelige tendenser.
– For det første sier ukrainerne som har bodd lengst i Norge, i større grad at de nå ønsker å bli boende. Samtidig sier en høyere andel av dem som nylig er kommet til Norge, at de også ser for seg å bli her, sier Vilde Hernes, seniorforsker ved NIBR og leder for prosjektet.
Foreldre med barna sine i Norge, er blant dem som i størst grad ønsker å bli.
Hensynet til at barna skal ha en stabil oppvekst og utdanningsløp, er en av de viktigste grunnene til at ukrainerne ønsker å bli i Norge.– Vilde Hernes
Stabil oppvekst viktig
«Vi planlegger ikke å returnere. For jeg ser ingen lykkelig barndom for mitt barn i et etterkrigsland. Det er trist å innrømme», sier en av de som ble intervjuet av forskerne.
– Barnas beste trekkes ofte frem. Hensynet til at de skal ha en stabil oppvekst og utdanningsløp, er en av de viktigste grunnene til at ukrainerne ønsker å bli i Norge, sier Hernes.
Hun mener hva som vil skje med ukrainerne dersom eller når det blir fred, er et åpent spørsmål.
– Per nå er Norges politikk at de skal være her midlertidig, men dette blir vanskeligere ettersom krigen vedvarer og de blir mer integrert i arbeidsmarked og lokalsamfunn over tid, sier Hernes.
Yngre og menn svarer også i stor grad at de tenker seg å bli, det samme gjør dem som har mistet hus og nabolag i Ukraina, og dermed har mindre å returnere til.
I tillegg til å gi barna en stabil oppvekst, trekkes risikoen ved bo i et land med en krigstraumatisert befolkning frem som en annen viktig grunn til å bli i Norge.
– Det er også mange av ukrainerne som er bekymret for hvordan det ukrainske samfunnet vil behandle dem som flyktet, om de skulle flytte tilbake ved krigens slutt, sier Hernes.
Skoler og barnehager skårer høyest
– Ukrainerne er generelt fortsatt veldig godt fornøyd med mottakelsen de har fått i Norge, sier Hernes.
Om lag 30 prosent av ukrainske flyktninger i Norge er barn under 18 år.
Svært mange av 1-5-åringene går i barnehage (86 prosent), og nær alle i skolealder går på norsk skole. De som deltar minst på skolen, er 16-17-åringene. Men der sier fortsatt 91 prosent at barna deres går på norsk skole.
– Ukrainske barn har generelt blitt godt integrert inn i norske skoleløp. Og de aller fleste foreldre er kjempefornøyde med både barnehagen og skolen, sier Hernes.
Det er skoler og barnehager som får høyest skår når forskerne spør hvor fornøyde flyktningene er med ulike tjenester. Begge skårer 4,6 av 5 på fornøydhetsskalaen.
– Foreldre uttrykker stor tilfredshet med barnehagene, og mange fremhever hvordan det å gå i barnehage bidrar positivt til barnas utvikling, sier Hernes.
Den største bekymringen foreldrene har når det gjelder skolen, er om lærerne har kompetanse til å håndtere elever som sliter med krigstraumer.
Når det gjelder sosialt nettverk, deltar om lag to tredjedeler av barna mellom 6 og 15 år i en fritidsaktivitet.
– Generelt sier foreldrene at det er færre barrierer for å delta i norsk samfunnsliv dess yngre barna er. Tenåringene sliter litt mer med å finne seg til rette sosialt enn småbarna gjør, sier Hernes.
Og nettopp denne gruppen det blir flere av.
Flere enslige mindreårige
Årets rapport viser en betydelig økning i antall enslige mindreårige blant dem som kommer til Norge. Særlig kommer det mange 16-17-år gamle tenåringsgutter.
Ukraina har i krigssituasjonen et utreiseforbud for menn mellom 18-60 år.
– Vi antar at guttene reiser ut mens de fortsatt har lov til det, før de må inn i militærtjenesten og kan bli tvunget til å delta i krigen, sier Hernes.
Prognosene sier at det blir behov for å bosette 20 prosent flere enslige mindreårige i 2025, i all hovedsak gutter på 16-17 år.
– Med tanke på at det kommer så mange enslige unge gutter, og det midlertidige aspektet ved oppholdstillatelsen, mener vi det trengs mer forskning på deres – og ukrainske barn generelt – sosiale nettverk, mentale helse og utdanningsutfordringer, sier Hernes.
Hvem er ukrainerne i Norge?
- Per oktober 2024 hadde Norge mottatt 86.000 søknader om kollektiv, midlertidig beskyttelse fra ukrainere.
- De utgjør 1,5 prosent av Norges totale befolkning.
- I 2022 var det betydelig flere voksne ukrainske kvinner som kom, men andelen menn har økt. Blant dem som kom i 2024 var det kun en liten overvekt av kvinner.
- I fjor var det også en klar økning i andelen mannlige tenåringer i alderen 16-17 år som kom til Norge.
- 78 % av ukrainske flyktninger har slektninger som bor i Norge, men de fleste ha også nære familiemedlemmer igjen i Ukraina. Over halvparten har foreldre igjen i Ukraina, og 14 % har sine barn der.
- Omtrent halvparten er i Norge med sin partner, 41 % er her med barn under 18 år. 24 % hadde sin partner igjen i Ukraina i 2022, mens bare 6 % sa det samme i 2024.
- 60 prosent kommer fra de østlige eller sørøstlige delene av Ukraina, altså områder som har vært mest berørt av krigen. Litt under 40 % kom fra territorier som tidligere hadde vært, eller for tiden var, okkupert av russiske styrker.
- Halvparten av flyktningene hadde ikke et eksisterende nettverk i Norge da de kom. En tredjedel kjente andre ukrainske flyktninger, og 12-14 % kjente nordmenn eller ukrainere som bodde i Norge før 2022.
- Nesten 80 % arbeidet før de ankom Norge. De fleste ukrainske flyktninger har også høyere utdanning: omtrent to tredjedeler har fullført høyere utdanning, og ytterligere 15% har ufullstendig høyere utdanning. 14% har yrkesfaglig utdanning.
- Bare 38 % snakker grunnleggende engelsk. Blant dem som kom til Norge i 2022, sier 10 prosent at de snakker godt norsk, mens 50 prosent mener de snakker grunnleggende norsk.
- I Norge bor 25 prosent i større byer, 45 prosent i mindre byer og 29 prosent i rurale strøk. 45 prosent er usikre på om de kunne tenke seg å flytte innad i Norge, mens 40 sier de ikke planlegger å flytte. 15 prosent planlegger aktivt å flytte internt i Norge.
