Svekker Putin demokratiet i Ukraina? Oslo-ledet prosjekt tyder på det motsatte

nærbilde av barnehender som lager et hjerte, de er malt på innsiden med blått og gult - fargene til ukrainas flagg

Det Europeiske Wergelandsenteret (EWC) gjennomfører et omfattende prosjekt i Ukraina for å promotere demokratisk utvikling i utdanningssektoren.

Til tross for utfordrende forholdene etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022, oppnår EWC sine mål, viser en midtveisevaluering gjort av forskere fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet (oda.oslomet.no).

Utfordrende krigssituasjon

– Krigen har gjort det enda viktigere å fremme demokrati i Ukraina, sier prosjektleder ved NIBR, Oleksandra Deineko, som selv flyktet fra landet i 2022.

Hun er nå seniorforsker ved NIBR, og sammen med kollega Jørn Holm-Hansen har hun evaluert gjennomføringen av programmet «Schools for Democracy in Ukraine» fra starten i 2021 til midten av 2023, på vegne av EWC.

– Russernes invasjon har påvirket utdanningsprosessen i Ukraina betydelig, og på alle nivåer. Det påvirker også muligheten for å nå programmets mål, sier Deineko, og legger til:

– Blant de viktigste utfordringene er konstante luftalarmer, strømbrudd, sikkerhetsrisikoer for alle deltakere i utdanningsprosessen, og mangel på personell blant lærere og pedagoger på grunn av at så mange har flyktet til utlandet.

Fleksible løsninger

Evalueringen viser imidlertid at til tross for de pågående angrepene på ulike regioner i Ukraina, har Schools for Democracy klart å lansere og implementere de fleste av aktivitetene som var planlagt for perioden.

– Programmet har ikke bare klart å opprettholde sin aktivitet, det har også vist seg å være fleksibelt i den pågående krigen, og «alle» lederne i sektoren har tatt raske og pragmatiske beslutninger om å tilpasse aktiviteten til den nye tilværelsen. Det har sikret stabilitet og kontinuitet i ukrainsk utdanning, sier Deineko.

Hun viser til at det for eksempel tilbys psykologisk støtte i utdanningskurs, og at det er lagt opp til ekstra aktiviteter for internt fordrevne barn, for bedre å integrere dem i deres nye lokalsamfunn.

– Tiltakene har hatt positive effekter både på det ukrainske utdanningssystemet og samfunnet generelt. Det har bidratt til å styrke demokratiet i landet, sier Deineko.

– Bør utvides

Evalueringen baserer seg på analyser av planer og rapporter, intervjuer med ansatte ved EWC og lokale tilretteleggere og mottakere i Ukraina.

– Den viser at Schools for Democracy-programmet er tett knyttet til Ukrainas reformpolitikk. Det bidrar blant annet til desentraliseringsreformen i Ukraina, sier Deineko.

Forskernes rapport gir flere anbefalinger, blant annet å tydeliggjøre geografiske mål og utvide det til også å dekke yrkesopplæring og arbeid med studenter ved pedagogiske universiteter i Ukraina.

– Det vil bidra til å fremme demokratiske endringer ytterligere, sier Deineko.

Schools for Democracy in Ukraine

  • Et samarbeid mellom det Europeiske Wergelandsenteret (EWC) og Ukrainas utdannings- og vitenskapsdepartement.
  • Programmet skal legge til rette for systemiske, demokratiske reformer innen utdanningssektoren, og styrke europeisk samarbeid ved å fremme demokratisk kultur og demokratisk medborgerskap i politikk og praksis.
  • Programmet støtter videre utvikling og testing av nye utdanningspolitikker, bidrar til kunnskapsbasert kommunikasjon om demokratiske endringer i førskole- og skoleutdanning, og styrker kapasiteten til å implementere utdanningsreformen blant lokale og nasjonale nettverk, partnerskap og læringsfellesskap for pedagoger.
  • Det er en del av Nansen-programmet for Ukraina, som har som mål å styrke demokratiet.
  • By- og regionforskningsinstituttet NIBR har gjennomført en midtveisevaluering av programmet, hvor forskerne blant annet har vurdert programmets relevans, effektivitet og resultater i lys av den pågående krigen.
  • Evalueringen fokuserer på programmets relevans, effektivitet og resultater så langt.

Kontakt

Laster inn ...

Relaterte saker

To jenter sitter sammen ved et bord og tegner blant annet ukrainske flagg på t-skjorter.
– Ukrainerne er mer sammensveiset enn noen gang

Det har vært en storstilt samling i bånn i det ukrainske samfunnet siden starten av krigen med Russland, viser NIBR-forsker Oleksandra Deinekos analyser.

Ukraina-forsker Aadne Aasland holder åpningstale under lansering av Ukrainett for en fullsatt sal på Pressens hus.
Ukraina-forskning på NIBR

NIBR har forsket på, i og med Ukraina og ukrainere siden 2008, og har bred Ukraina-kompetanse.

Nærbilde av ei jentes ansikt, hun er malt med det europeiske kontinents kart og har inense grønne øyne
Stor rapport: Europa er blitt strengere mot flyktninger

I løpet av de siste ti årene har europeiske land blitt mer restriktive når det gjelder hvem de gir beskyttelse og hvor lenge den beskyttelsen varer.

En familie står på en stasjon med trillekofferter. Far lener hodet mot mor, som holder rundt datteren sin som holder et kosedyr.
Mange ukrainske flyktninger valgte Norge av hensyn til barna

Ukrainske flyktninger er godt fornøyde i Norge, men usikkerheten knyttet til framtiden fører fortsatt til utfordringer og dilemmaer, viser en ny studie fra NIBR ved OsloMet.

Jente som holder opp egenlaget ukrainsk flagg
Ukrainske flyktninger er usikre på om de vil tilbake

Ukrainske flyktninger er stort sett veldig fornøyd med mottakelsen i Norge, og mange ser for seg å bli værende.

Publisert: 10.10.2024
Sist oppdatert: 11.10.2024
Tekst: Tone C. S. Thorgrimsen
Foto: Canva