Akutt/kritisk syke og skadde

Forskningsgruppens strategi for 2023 og 2024 har seks hovedmål.

Hovedmål 1

Vi skal bidra med kunnskap som kan løse utfordringer i helsetjenesten lokalt, nasjonalt, i Europa og i verden (forskningens formål).

For å oppnå dette målet skal forskningsgruppen

• drive utdanningsforskning og forskning på praksisnære problemstillinger og klinikkens behov, som fremmer pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenestene til akutt og kritisk syke både for AABIO og paramedisin
• utvikle felles ideer på tvers av avdelingene (AABIO og paramedisin) og jobbe målrettet for å søke forskningsfinansiering for større prosjekter gjennom EU og Norges forskningsråd
• stimulere til lokalt, nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid
• prioritere aktiv brukermedvirkning gjennom hele forskningsprosessen
• oppmuntre forskningsgruppens medlemmer til å formidle resultater på plattformer som brukes av politikere, helseledere og helsepersonell i Norge og internasjonalt
• være talerør til instituttet, fakultetet og OsloMet i forhold til behov for forskningsstøtte (for eksempel statistiker, transkripsjonstjenester, veiledning i Public-360, SIKT, forskningsserver etc.)

Hovedmål 2

Vi skal bidra til kunnskap som styrker kvaliteten på utdanningene og bidrar til utdanning av helsepersonell som er rustet for å møte fremtidens krav (forskningens formål).

For å oppnå dette målet skal forskningsgruppen

• stimulere til forskning som kan styrke kvaliteten på helsetjenester levert av spesialsykepleiere (akutt-, anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleiere) og paramedisinere
• prioritere og fremme forskning som styrker kunnskapsgrunnlaget for utdanningene innen paramedisin, akuttsykepleie, anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleiere og operasjonssykepleiere
• prioritere forskning på ulike læringsaktiviteter (simulering, digital læring, veiledning osv.)
• formidle forskningsresultater på engelsk og norsk i vitenskapelige og populærvitenskapelige kanaler
• for paramedisin skal satsningen være på psykisk helse og geriatri

Hovedmål 3

Vi har en samlet høy kompetanse innen søknadsskriving, brukermedvirkning, formidling, innovasjon og forskningsmetoder (kompetansemål).

For å oppnå dette målet skal forskningsgruppen

• legge til rette for at forskningsgruppens medlemmer utvikler sin kompetanse og erfaring på disse områdene fortløpende og at erfarne medlemmer bruker sin kompetanse til å løfte frem mindre erfarne medlemmer
• fasilitere at medlemmene har den forskningsstøtten de trenger for å gå i gang med større søknader til Norges forskningsråd og Horisont Europa
• bidra til at lektorer som ønsker det oppnår førstekompetanse
• jobbe målrettet for å oppnå professorkompetanse/dosent innen alle fagområdene som er representert i gruppa (paramedisin, akuttsykepleie, anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie og operasjonssykepleie)
• tilrettelegge for at medlemmene kan øke sin kompetanse innen innovasjon og stimulere til innovative forskningsprosjekter

Hovedmål 4

Vi er inkluderende og preget av åpenhet, tillit, fellesskap og mangfold (trivselsmål).

For å oppnå dette målet skal forskningsgruppen

• gjennomføre årlig forskningsgruppeseminar hvor en årlig komité utarbeider det faglige programmet
• stimulere til delingskultur og åpenhet samt respektere at informasjon om prosjekter og idéer holdes internt i gruppen med mindre annet er avklart
• legge til rette for at medlemmer som ønsker innspill og hjelp på sine prosjekter får presentere disse for forskningsgruppens medlemmer på tvers av fagområdene, som gir positive og konstruktive tilbakemeldinger for å hjelpe forskeren videre
• legge til rette for at medlemmer kan dele sitt nettverk og fremme internasjonale forskningsnettverk
• gjøre beslutninger om økonomi, prioriteringer og strategi transparente og tilgjengelige for alle gruppens medlemmer i Teams
• inkludere hverandre i prosjekter på tvers av fagområdene

Hovedmål 5

Vi har forskningsprosjekter med ekstern finansiering, driver forsknings med høy kvalitet og publiserer i anerkjente tidsskrifter (resultatmål).

For å oppnå dette målet skal forskningsgruppen

• ha nasjonale og internasjonale forskningsnettverk som deltar i større internasjonale forskningsprosjekter
• ha stipendiater til enhver tid
• invitere eksterne forskere, eksperter og/eller fagpersoner til seminarer, samarbeidsprosjekter og nettverksmøter
• oppmuntre til utenlandsopphold og invitere eksterne til besøk i forskningsgruppen
• publisere i Open Access-tidsskrifter
• gi støtte til skriving og publikasjoner av høy kvalitet i anerkjente tidsskrifter
• knytte internasjonale forskere i forskningsgruppen
• aktiv bruk av FNs bærekraftsmål

Hovedmål 6

Gruppens medlemmer bidrar til å fremme forskningsgruppens interesser og resultater (formidlingsmål).

For å oppnå dette målet skal forskningsgruppen

• stimulere til forskningsformidling i ikke-vitenskapelige kanaler (podkast-episoder, populærvitenskapelige artikler, fagartikler, nyhetsartikler, kronikker, bøker og bok-kapitler)
• stimulere til at forskere kan presentere sin forskning på nasjonale og internasjonale kongresser/konferanser/seminarer
• arrangere seminarer, workshops, møter eller lignende hvor våre resultater presenteres

• A retrospective survey study of paramedic students’ exposure to SARS-CoV-2, participation in the COVID-19 pandemic response, and health-related quality of life. Kristin Häikiö et al. (2021).
• Bruk av tvang under ambulansetransport. Nina Øye Thorvaldsen et al (2022).
• Evaluating a training intervention for improving alignment between emergency medical telephone operators and callers: a pilot study of communication behaviours. Jennifer Gerwing et al (2021).
• Facilitators of and barriers to reducing thirty-day readmissions and improving patient-reported outcomes after surgical aortic valve replacement: a process evaluation of the AVRre trial. Stein Ove Danielsen et al. (2020).
• From hearing to seeing: medical dispatchers’ experience with use of video streaming in medical emergency calls – a quality study. Siri Idland et al. (2022).
• Gamification of the National Institutes of Health Stroke Scale (NIHSS) for simulation training—a feasibility study. Astrid Karina V Harring et al. (2023).
• GP decisions to participate in emergencies: a randomised vignette study. Magnus Hjortdahl et al (2021).
• Patients' experiences with a welfare technology application for remote home care: A longitudinal study. Lina Oelschlägel, Alfhild Dihle et al. (2022). 
• Patients' experiences of well-being when being cared for in the intensive care unit. Kristin Halvorsen et al. (2021).
• Prehospital screening of acute stroke with the National Institutes of Health Stroke Scale (ParaNASPP): a stepped-wedge, cluster-randomised controlled trial. Mona Guterud og Maren Ranhoff Hov (2023).
• Prevalence, location, and characteristics of chronic pain in intensive care survivors. Anne Kathrine Langerud et al (2018).
• Safe pregnancy intervention for intimate partner violence: a randomised controlled trial in Norway among culturally diverse pregnant women. Eva Marie Flaathen et al (2022).
• Self-care monitoring of heart failure symptoms and lung impedance at home following hospital discharge: longitudinal study. Ina Thon Aamodt et al. (2022). 
• Starting parenting in isolation a qualitative user-initiated study of parents’ experiences with hospitalization in Neonatal Intensive Care units during the COVID-19 pandemic. Nina M. Kynø et al (2021).
• Student nurses’ learning outcomes through participation in a clinical nursing research project: A qualitative study. Tove Børsting et al. (2020).