Viser: 40 av 40 artikler
Tre blir mer og mer brukt som byggemateriale, takket være en stor miljøgevinst og nye løsninger som gjør tre mye mer brukbart.
Nye teknologier gjør hverdagen og livene vår enklere, men hvilke verdier står på spill?
Kunstner og stipendiat Hege Tapio ved OsloMet utforsker emosjonell AI i arbeidene sine. Hennes nyeste kunstprosjekt “Ephemeral” har nettopp hatt premiere på USAs største kunstarrangement, PST ART.
Sementproduksjon er en av de største kildene til CO2-utslipp. Å erstatte sement med mer miljøvennlige byggematerialer kan derfor gi en stor miljøgevinst.
Ny metode kan ha stort potensial, ifølge forskere.
Bygg står for om lag 40 prosent av energiforbruket i Norge. OsloMet-forsker vil nå utvikle digitale «tvillinger» av bygg som gjør det mulig å spare mye mer energi.
Sykkelforsker Daniel Piatkowski viser hvordan vi kan få enda flere ut av bilene og over på sykkel i sin nye bok.
Kunstig intelligens kan nå trenes til å forutse hvordan skydekket blir når klimaet endrer seg.
Men forsker mener vi er nødt til å ta i bruk kunstig intelligens for å finne ut av hva gevinstene kan være.
Det du spyler ned i toalettet blir miljøvennlig drivstoff til busser og trailere. OsloMet-forskere prøver nå å gjøre produksjonen av biogass mer energieffektiv og miljøvennlig ved hjelp av kunstig intelligens.
Navigasjonsverktøy for synshemmede er ofte upraktiske, ikke-bærbare og krever mye opplæringstid. Raske fremskritt innen kunstig intelligens og stadig mer datakraft i smarttelefoner gir derimot nye muligheter.
Norge må ta grep nå før det er for sent, advarer ledende fagfolk innen kvanteteknologi.
Tørre øyne er en av de mest utbredte sykdommene i verden. Forskere ved OsloMet bruker kunstig intelligens for å utvikle bedre behandling.
Digitale løsninger har på kort tid ommøblert livene våre fullstendig. Samtidig mangler vi retningslinjer fra arbeidsgiverne våre, viser ny forskning.
Mange har fått med seg at teknologien kan forandre verden, men få vet hvordan og hvorfor.
Å kombinere digital og personlig undervisning krever mer forberedelse fra både lærere og studenter. Det gir også dårligere læringsutbytte.
– Når barn og voksne snakker sammen om skjermbruk og spilling handler det ofte om regler om når, og hvor lenge, de kan være på skjerm. Ikke om hva de gjør.
Ved hjelp av teknologiske verktøy og kunstnerisk tilnærming viser OsloMet-forsker Maria Castellanos Vicente at plantene snakker sammen. Nå skal forskningsprosjektet hennes stilles ut på et anerkjent museum i Frankrike.
Med kunstig intelligens kan vi lettere oppdage hva slags sykdommer vi har, men vi trenger mer kunnskap om hvordan den finner ut hva som feiler oss.
– Vi prøver å finne ut om en ny miljøvennlig rensemetode kan gjøres mer effektiv, sier Tiina Komulainen.
Forskere undersøker om sosial teknologi kan hjelpe beboere på langtidshjem ut av isolasjonen.
Internasjonale konflikter og kriminalitet øker risikoen for dataangrep. Hvordan kan du beskytte deg?
Det er langt mer enn bare velfungerende teknologi som skal til for at roboten finner sin plass i klasserommet, viser ny forskning.
Kunstig intelligens tas i bruk når forskere og eksperter på barneavhør utvikler nye øvingsmetoder for politiet og barnevernet.
Mennesker løser oppgaver med lite energi, kunstig intelligens bruker mye strøm. Kan kunstig intelligens lære av biologien?
I Panama Papers-avsløringene brukte journalistene maskinlæring for å sortere dataene. Et nytt forskningsprosjekt utforsker mulighetene ved å bruke slike metoder i gravejournalistikk.
Kunstig intelligens automatiserer kjedelige rutineoppgaver, men gir oss store utfordringer i sikkerhet, personvern og energiforbruk.
Kunstig intelligens blir stadig viktigere i hverdagen til de aller fleste. Men vet du egentlig hva kunstig intelligens er, og hva det kan brukes til?
Kopper og andre hverdagslige ting kan gjøre det lettere for eldre å bruke teknologi og få sosial kontakt på internett.
Dataverktøy for kontroll av grammatikk og lesbarhet bedrer rettskrivingen, men gjør ikke teksten lettere å lese.
Høyere hastighet, større kapasitet, lavere forsinkelse og langt bedre tilrettelagt for tingenes internett. OsloMet-forskere forklarer hvordan 5G-nettet vil bli.
Mange barn må fortsatt være hjemme fra skolen på grunn av koronaviruset. Hvordan kan roboter gjøre hverdagen lettere?
Når de går ut av skolen kan de møte et støtteapparat som ikke hjelper dem med å holde ferdighetene vedlike, sier forsker.
OsloMet-forskere utvikler en undervannsrobot som kan samle inn miljødata og langt billigere og mindre farlig.
En ny studie viser at pakistanske innvandrere med diabetes type 2 bruker lite e-helsetjenester i egenbehandlingen.
Fem råd til ledere for å få mest mulig ut av kunstig intelligens.
Kan kunstig intelligens gjøre assistert befruktning enda bedre?
Lærere i høyere utdanning er positive til universell utforming av IKT, men mangler kompetanse, får for lite støtte og opplever at det ikke er prioritert.
Undervannsroboter kan overvåke havmiljøet billigere og med mindre risiko ved hjelp av droner og ubemannede fartøy.
OsloMet-forskarar vil utvikla ein prototype av 5G, der nettet kan delast opp for å gi betre tryggleik.
