Viser: 48 av 66 artikler
Økonomisk bærekraft er selvsagt, miljømessig bærekraft en nødvendighet, men sosial bærekraft? Hva er det?
Stedsutvikling, fortetting og tiltak for å begrense bilbruk skaper protester mot klimaomstillingen. Hvordan kan byer finne nye måter å involvere innbyggere på for å unngå tilbakeslag?
Skandinaviske byer gjør fremskritt med innovative klimatiltak, men møter betydelig motstand. For å unngå at klimaomstillingen stopper opp, må byene invitere motstemmer tidlig inn i prosessen.
På to år har folk i Øst-Finnmark gått fra å være de mest positive til å ha kontakt med russere, til å bli de mest skeptiske, viser en ny rapport fra OsloMet-forskere.
Personer med alvorlig ruslidelse blir stadig eldre. Og stadig sykere. På Gatehospitalet i Oslo har de i 20 år behandlet dem som faller igjennom i det ordinære tilbudet.
Utdanningsreformene i Ukraina styrker demokratiet til tross for den pågående krigen, viser en ny evaluering fra OsloMet.
Dagens kommuner står ovenfor komplekse utfordringer: Eldrebølge, klimakrise og krise i barnevernet. Nye former for radikalt samarbeid kan hjelpe kommuner til å håndtere problemene.
Et nytt prosjekt utforsker nye former for ledelse, for å gi bedre tjenester i kommunene og dermed økt livskvalitet for innbyggerne.
Om eiendomsutviklere og kommuner samarbeider på nye måter, kan byutvikling blir mer strategisk. Et tett og tillitsfullt samarbeid mellom utbygger og kommune kan derfor være vinn-vinn for nye byområder i småbykommuner.
– Det går an både å verna og utvikla kulturminne samtidig. Men då må kommunen leggja til rette for at vern også får ein samfunnsøkonomisk verdi, seier forskar Arne Holm.
«Leve heile livet» er reforma som på fem år skulle gjera kommunetilbodet til eldre likare og betre, men framleis er det store variasjonar i kvaliteten mellom kommunane.
Små, tilsynelatende enkle grep i nærmiljøet kan gi meningsfulle endringer i folks hverdagsliv. Det er det god byutvikling handler om, mener tidligere NIBR-forsker Marit Ekne Ruud.
Noreg er eit av landa i Europa med høgast del personar som bur i småbyar. Likevel får dei mindre byane lite merksemd.
Det er to år siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Vi spør sosiolog ved OsloMet og flyktning Oleksandra Deineko hvordan livet er nå, etter to hele år i krig.
Antall bostedsløse har gått nedover siden 2012. Hvorfor er det slik? Og vil vi se en økning i år?
Hvordan påvirkes politikerne av saker som vindmøllene på Fosen, der urfolksrettigheter settes opp mot mer klimavennlig energiproduksjon?
For at distriktskommunene skal få til den grønne omstillingen trenger de folk. Riktig kompetanse og god livskvalitet kan være avgjørende for at lokalsamfunn skal bli «grønnere».
I løpet av de siste ti årene har europeiske land blitt mer restriktive når det gjelder hvem de gir beskyttelse og hvor lenge den beskyttelsen varer.
Norge er blitt det mest populære landet i Skandinavia for ukrainske flyktninger. Vil kommunene klare å ta imot alle?
Ukrainske flyktninger er godt fornøyde i Norge, men usikkerheten knyttet til framtiden fører fortsatt til utfordringer og dilemmaer, viser en ny studie fra NIBR ved OsloMet.
Politiets kvitteringsordning i Oslo har ikke styrket tilliten til politiet eller forbedret kommunikasjonen mellom politiet og de kontrollerte, viser en evaluering av tiltaket.
Om bare 26 år skal Norge skal være et lavutslippsland. Hvordan i all verden skal vi klare det?
Om Norge skal bli et lavutslippsland innen 2050, bør vi føre et klimaregnskap med forbruket vårt, mener regjeringens utvalg. Hvorfor det?
Verdien av Edvard Munchs kunstnarskap er meir enn inntektene til eit par museum i Oslo.
Det er flere svakheter i arbeidet med forebygging av radikalisering i Norden, viser en fersk rapport fra NIBR ved OsloMet.
Vestland er det største fylket i landet målt i eksportverdi og klimagassutslepp. Det har store verdiar – og store utfordringar. Forskarar frå NIBR på OsloMet har samarbeidd med aktørar i fylket for å sjå på korleis dei kan møta utfordringane.
Det har vært en storstilt samling i bånn i det ukrainske samfunnet siden starten av krigen med Russland, viser NIBR-forsker Oleksandra Deinekos analyser.
Digitaliseringen har gjort Nav mindre tilgjengelig for en del av dem som trenger Nav mest, viser ny rapport.
Nordmenn skiller mellom det russiske regimet og vanlige russere, men ønsker at russere i Norge tar tydelig avstand fra krigen.
Hvordan er egentlig ukraineres framtidsutsikter? Forskere ved NIBR på OsloMet er tildelt et stort nytt prosjekt for å følge ukrainske flyktninger i Norge.
– I dag ser det ikke ut som Putins maktposisjon er truet. Men hvis det skulle skje, så kan ting skje raskt og voldsomt, mener forsker og Russland-ekspert Jørn Holm-Hansen.
Over 70 prosent mener krigen i Ukraina har ødelagt vårt forhold til Russland for generasjoner fremover, ifølge en ny undersøkelse fra NIBR ved OsloMet.
«Et feiltrinn der kan bety døden for den utsatte. Det har vi ikke turt.»
Én informant forteller at en kollega forsøkte å være morsom ved å si «Allahu akhbar» og løfte en finger i været – sånn som IS gjør – hver eneste gang de møttes.
Hvordan gå fra ambisiøse klimamål til lokal handling? Her er ti bud for god klimaledelse.
Ved en strand i Mosambik bygger europeiske selskaper det største gasskomplekset på det afrikanske kontinent. Det kan gi vanvittige gevinster – men for hvem?
Innvandrere har stor betydning for norske bosettingsmønstre, og har de siste 15 årene medvirket til å opprettholde folketallet flere steder.
Ukrainske flyktninger er stort sett veldig fornøyd med mottakelsen i Norge, og mange ser for seg å bli værende.
Det er unge, utdannede, urbane damer som føler seg mektigst.
Krig, tørke og klimakrise gjør internasjonal matforsyning stadig mer usikker. Oslo bør tilrettelegge for mer matproduksjon lokalt, mener forskere ved OsloMet.
Helsesamarbeidet mellom Norge og Russland stadig bedre i årene fram til det ble lagt på is etter den russiske invasjonen av Ukraina.
Skolestarterne fikk mindre spesialpedagogisk hjelp i områder med mye smitte under pandemien.
NIBR-forsker Nora Gotaas studerte hvordan Oslo jobber for å utjevne sosiale helseforskjeller blant barn og unge.
Hvordan ligger myndighetenes satsing på bedre psykisk helse og livskvalitet blant barn og unge egentlig an?
Tre viktige faktorer kan gi svar på hvorfor Putins startet en brutal angrepskrig mot nabolandet, ifølge Jørn Holm-Hansen.
De har forsket på nasjonsbygging i den unge ukrainske staten. Nå er de sjokkerte vitner til at Putin angriper både deres samarbeidspartnere og det ukrainske nasjonsprosjektet.
Har vi noensinne sett noe lignende i et land under massivt militært angrep?
Kronikk: Konfliktene mellom ulike folkegrupper i Ukraina har vært overdrevet.
