Forskningsnyheter

Forskere har undersøkt to tiltak som ikke er bruk i dag: naturavgift på vindkraftverk og krav om restaurering av natur. Studien viser at begge virkemidler kan fungere etter hensikten.

Forsker har studert en litt oversett del av husarbeidet vårt: Digitalt husarbeid.

Teknologi i en eller annen form er med i alle forestillingene vi har om fremtiden. Men det finnes også alternative måter å se for oss livet om 30 år.

Forskere har sett på hva som skjedde da elver fikk status som juridiske personer. Særlig i New Zealand ser de en lovende utvikling for livsbetingelsene til urfolk.

Heller ikke på skolen opplever denne gruppen ungdommer at de lærer nok om økonomi. Det kan koste dem dyrt senere i livet.

Vi frykter overvåking på jobben og kamp om jobbene. Men det vi ønsker oss mest er en fremtid med kortere arbeidsdager og mer fritid.

Det finst minst 27 millionar handlenett i norske hushald. Kan handlenetta hjelpe oss å redusere bruken av plastposar?

Lyttar mobilen til samtalane våre og sender oss reklame basert på kven vi er? Det er mykje vi ikkje veit om reklamepresset i digitale medium, og forskarane er bekymra.

SIFO har utredet kunnskapsgrunnlaget for de veiledende sosialhjelpssatsene, og anbefaler å øke satsene.

Kor mykje sparer du miljøet ved å kjøpe brukte klede, og kva klede er eigentleg mest miljøvennlege? Kledeforskinga gir overraskande svar.

Ny forskning viser hvordan sports- og energidrikker som Prime og Monster markedsføres på sosiale medier av influensere som er populære hos barn og unge. Nå vil myndighetene ha strengere regulering.

De som slet før dyrtiden har fått det verre økonomisk, men nå har også nye grupper begynt å slite. For mange har boligutgiftene begynt å tynge.

For at distriktskommunene skal få til den grønne omstillingen trenger de folk. Riktig kompetanse og god livskvalitet kan være avgjørende for at lokalsamfunn skal bli «grønnere».

Om bare 26 år skal Norge skal være et lavutslippsland. Hvordan i all verden skal vi klare det?

Om Norge skal bli et lavutslippsland innen 2050, bør vi føre et klimaregnskap med forbruket vårt, mener regjeringens utvalg. Hvorfor det?

Til jul vil vi ha tradisjonell, norsk julemat. Helst laget på oppskrifter som har gått i arv. Matforsker Annechen Bahr Bugge har også funnet andre viktige julemat-trender.

Risikerer å bli mobbet eller utestengt hvis de ikke har brukt penger på utseende eller utstyr. Forskere har kartlagt hvordan unge blir manipulert til å bruke penger.

Raske og rettferdige klimatiltak forutsetter at befolkningen har mulighet til å forstå tiltakenes viktigste konsekvenser, mener professor Hanne Svarstad.

Skulda blir lagd på forbrukarane, men det er klesindustrien som må ta rekninga for søppelberga med syntetiske klede, meiner forskarar.

Forskarar har spurt den norske befolkninga om å dela sine tankar om framtida. Det er nokre framtidsforteljingar som peikar seg ut.

Vestland er det største fylket i landet målt i eksportverdi og klimagassutslepp. Det har store verdiar – og store utfordringar. Forskarar frå NIBR på OsloMet har samarbeidd med aktørar i fylket for å sjå på korleis dei kan møta utfordringane.

Unike forskningsmetoder gir hjelp til å svare på store spørsmål om matfremtiden vår.

Barn er skeptiske til å få hele barndommen brettet ut på sosiale medier. De har særlig ett godt råd til foreldrene før de deler.

Når det offentlige i dag kjøper mat er den avgjørende faktoren «hvor billig» noe er.

Dyrtiden er ikke over, og forskerne er bekymret for de som har minst.

Korleis skal vi regulere det som kostar pengar i dataspel? Ungdommane sjølv vil ha strengare reglar.

Har du fått nok av kjedelig veikromat og slappe pølser? Da er du ikke alene, viser en ny studie.

Dyrtida er ei krise som stadig blir breiare og djupare. Høgare renter bekymrar forskarane.

Vi foretrekker naturmaterialer i klærne våre, men kommer som oftest hjem fra butikken med noe annet, viser en ny studie fra SIFO.

Kokain betyr drap, smugling, kriminelle bander og store pengebeløp. For befolkningen i Colombia betyr det også sult, dårlig mat og dyp fattigdom.

Uføre er en av gruppene som er ekstra hardt rammet av dyrtiden, viser undersøkelse fra SIFO.

Enda færre vet at de har en strømavtale der prisene endrer seg hver time, viser ny SIFO-studie.

Vi er dårlegast i Europa på å kjøpe lokal og økologisk mat, viser ein ny studie.

Vi kaster enorme mengder klær, og det meste inneholder polyester og annen plast. Vi trenger mer kunnskap for å kunne oppfylle kravet om tekstilinnsamling innen 2025, mener forskere.

SIFO-forsker Anita Borch gir gode råd for en billigere og mer bærekraftig jul.

Hvordan gå fra ambisiøse klimamål til lokal handling? Her er ti bud for god klimaledelse.

Dataspill er en massiv, uregulert markedsplass. Slik får spillene oss til å bruke mye penger når vi spiller.

Krig, tørke og klimakrise gjør internasjonal matforsyning stadig mer usikker. Oslo bør tilrettelegge for mer matproduksjon lokalt, mener forskere ved OsloMet.

Nesten alle må tilpasse seg høyere priser, og for noen står valget mellom strømregningen og mat.

Månedlige kostnader har økt med 1600 kroner for en familie med to voksne og to tenåringer siden februar, viser nye tall i SIFOs referansebudsjett.

Flere kommuner som deltar i prosjektet Kjøp bærekraftig mener kontrakter kommunen selv inngår og politikken kommunen selv fører, kan skape barrierer for bærekraftige innkjøp av mat og cateringtjenester.

Hvordan kan et måltid fra gamle dager få ungdom til å spise mer grovbrød, grønnsaker og fisk på skolen? Kanskje ved hjelp av en mesterkokk og et forskningsprosjekt!

En ny rapport avdekker hvordan vi håndterer de økende levekostnadene.

Lag en fest for nabolaget med mat på vei til søpla!

I en tid med økonomisk usikkerhet er det ekstra viktig å sette opp budsjett. Her er forskerens beste tips til hvordan du enkelt får det til.

Mange innkjøpere i det offentlige mangler kunnskap om hvordan maten som tilbys i for eksempel kantiner, sykehjem og barnehager kan bli mer bærekraftig.

Nå kan du dele fremtidstankene dine med forskere.

Hvorfor deler ungdom nakenbilder på sosiale medier? Ny studie gir innblikk i det kommersielle og sosiale presset ungdommene står i.