Viser: 36 av 81 artikler
Foreldres aktive valg og handlinger påvirker ikke bare barna deres, men også nabolaget, byutvikling og samfunnet som helhet, sier byforsker Ingar Brattbakk.
Bak nye boliger ligger i snitt tre år med saksbehandling. OsloMet-forskere har ni forslag til hvordan tiden kan kortes ned så boligbyggingen kan ta seg opp.
Med Trump i Det hvite hus endrer situasjonen seg fra dag til dag. Hvilke scenarier kan vi se for oss i det krigsherjede landet framover?
Rekordhøy innvandring og nye innstramninger som skal gjøre Norge mindre attraktivt for folk på flukt. Slik oppsummerer en ny OsloMet-rapport den viktigste utviklingen på innvandringsfeltet.
Partysvenskene har stort sett flyttet tilbake til Sverige igjen. Lønte det seg økonomisk for dem å reise til Norge?
Hvordan blir Bryggen i Bergen driftet og bevart? Det har forskere ved OsloMet undersøkt.
Det er et globalt mål at alle funksjonshemmede barn skal ha mulighet til å gå på skolen og lære mens de er der. Men i praksis fungerer det ikke slik.
– Så lenge det kostar meir å bygge ein ny bustad enn det han er verd på marknaden, blir det bygd få nye bustader, seier NIBR-forskar. Han meiner kommunane må tenke større for å auke tilflyttinga.
En fersk kartlegging avdekker at mange innvandrere i Oslo opplever diskriminering på jobb, skole, gaten og i helsevesenet. Det krever økt innsats for forebygging av rasisme og mot diskriminering.
Kun to av ti kommuner har konkurranseutsatt eldreomsorgen, viser en ny kartlegging fra OsloMet-forskere.
Mens kommunedirektører landet rundt de siste tjue åra har fått bestemme mer over pengebruken, har lokalpolitikerne mistet tilsvarende økonomisk makt, viser nye tall fra Organisasjonsdatabasen.
Ukrainere i Norge er godt fornøyde, men å ha midlertidig opphold begynner å gnage. Flere tenker at en fast jobb kan forvandle dem fra flyktninger til arbeidsinnvandrere, viser en ny rapport fra OsloMet.
Stadig flere ukrainske flyktninger sier de vil bli i Norge selv om krigen tar slutt. Særlig barnefamiliene ser for seg en norsk fremtid, viser en ny kartlegging fra OsloMet-forskere.
Økonomisk bærekraft er selvsagt, miljømessig bærekraft en nødvendighet, men sosial bærekraft? Hva er det?
Stedsutvikling, fortetting og tiltak for å begrense bilbruk skaper protester mot klimaomstillingen. Hvordan kan byer finne nye måter å involvere innbyggere på for å unngå tilbakeslag?
Skandinaviske byer gjør fremskritt med innovative klimatiltak, men møter betydelig motstand. For å unngå at klimaomstillingen stopper opp, må byene invitere motstemmer tidlig inn i prosessen.
På to år har folk i Øst-Finnmark gått fra å være de mest positive til å ha kontakt med russere, til å bli de mest skeptiske, viser en ny rapport fra OsloMet-forskere.
Personer med alvorlig ruslidelse blir stadig eldre. Og stadig sykere. På Gatehospitalet i Oslo har de i 20 år behandlet dem som faller igjennom i det ordinære tilbudet.
Utdanningsreformene i Ukraina styrker demokratiet til tross for den pågående krigen, viser en ny evaluering fra OsloMet.
Dagens kommuner står ovenfor komplekse utfordringer: Eldrebølge, klimakrise og krise i barnevernet. Nye former for radikalt samarbeid kan hjelpe kommuner til å håndtere problemene.
Et nytt prosjekt utforsker nye former for ledelse, for å gi bedre tjenester i kommunene og dermed økt livskvalitet for innbyggerne.
Om eiendomsutviklere og kommuner samarbeider på nye måter, kan byutvikling blir mer strategisk. Et tett og tillitsfullt samarbeid mellom utbygger og kommune kan derfor være vinn-vinn for nye byområder i småbykommuner.
– Det går an både å verna og utvikla kulturminne samtidig. Men då må kommunen leggja til rette for at vern også får ein samfunnsøkonomisk verdi, seier forskar Arne Holm.
«Leve heile livet» er reforma som på fem år skulle gjera kommunetilbodet til eldre likare og betre, men framleis er det store variasjonar i kvaliteten mellom kommunane.
Små, tilsynelatende enkle grep i nærmiljøet kan gi meningsfulle endringer i folks hverdagsliv. Det er det god byutvikling handler om, mener tidligere NIBR-forsker Marit Ekne Ruud.
Noreg er eit av landa i Europa med høgast del personar som bur i småbyar. Likevel får dei mindre byane lite merksemd.
Det er to år siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Vi spør sosiolog ved OsloMet og flyktning Oleksandra Deineko hvordan livet er nå, etter to hele år i krig.
Antall bostedsløse har gått nedover siden 2012. Hvorfor er det slik? Og vil vi se en økning i år?
Hvordan påvirkes politikerne av saker som vindmøllene på Fosen, der urfolksrettigheter settes opp mot mer klimavennlig energiproduksjon?
For at distriktskommunene skal få til den grønne omstillingen trenger de folk. Riktig kompetanse og god livskvalitet kan være avgjørende for at lokalsamfunn skal bli «grønnere».
I løpet av de siste ti årene har europeiske land blitt mer restriktive når det gjelder hvem de gir beskyttelse og hvor lenge den beskyttelsen varer.
Norge er blitt det mest populære landet i Skandinavia for ukrainske flyktninger. Vil kommunene klare å ta imot alle?
Ukrainske flyktninger er godt fornøyde i Norge, men usikkerheten knyttet til framtiden fører fortsatt til utfordringer og dilemmaer, viser en ny studie fra NIBR ved OsloMet.
Politiets kvitteringsordning i Oslo har ikke styrket tilliten til politiet eller forbedret kommunikasjonen mellom politiet og de kontrollerte, viser en evaluering av tiltaket.
Om bare 26 år skal Norge skal være et lavutslippsland. Hvordan i all verden skal vi klare det?
Om Norge skal bli et lavutslippsland innen 2050, bør vi føre et klimaregnskap med forbruket vårt, mener regjeringens utvalg. Hvorfor det?
