Forskningsnyheter

Forskere har undersøkt to tiltak som ikke er bruk i dag: naturavgift på vindkraftverk og krav om restaurering av natur. Studien viser at begge virkemidler kan fungere etter hensikten.

Nye teknologier gjør hverdagen og livene vår enklere, men hvilke verdier står på spill?

Mange elever vet ikke hva en høvel er, og enda færre kan bruke den. Manglende kompetanse, store klasser og lite penger har ført til at færre lærer tresløyd.

Forskerne har delt ungdomsskoleelever fra hele landet inn i fem ulike grupper etter hva de gjør på fritiden.

På to år har folk i Øst-Finnmark gått fra å være de mest positive til å ha kontakt med russere, til å bli de mest skeptiske, viser en ny rapport fra OsloMet-forskere.

Kunstner og stipendiat Hege Tapio ved OsloMet utforsker emosjonell AI i arbeidene sine. Hennes nyeste kunstprosjekt “Ephemeral” har nettopp hatt premiere på USAs største kunstarrangement, PST ART.

– Det er heilt klart situasjonar der eg no meiner det er riktig at legen overtaler eller overtyder pasienten, seier Anniken Fleisje. Ho har forska på etiske dilemma i kommunikasjonen mellom lege og pasient.

Dersom arbeidet til mangfoldsrådgiverne i ungdomsskolen og voksenopplæringen skal fungere best mulig, må mandatet spisses og det forebyggende arbeidet utvikles. Det kommer fram i en fersk rapport fra NOVA.

To eksperiment viste at å gi stønad utan å krevje noko tilbake fungerte like godt som dagens system.

Personer med alvorlig ruslidelse blir stadig eldre. Og stadig sykere. På Gatehospitalet i Oslo har de i 20 år behandlet dem som faller igjennom i det ordinære tilbudet.

Forsker har studert en litt oversett del av husarbeidet vårt: Digitalt husarbeid.

Det er andre ting enn haldningar som avgjer om vaksne barn hjelper eldre foreldre når det er tid for å stille opp.

Utdanningsreformene i Ukraina styrker demokratiet til tross for den pågående krigen, viser en ny evaluering fra OsloMet.

Teknologi i en eller annen form er med i alle forestillingene vi har om fremtiden. Men det finnes også alternative måter å se for oss livet om 30 år.

– Publikum forventar meir enn ein heiagjeng.

– Ny teknologi gjør det mulig å delta i mange aktiviteter hjemmefra, selv når man er syk. Men fordi muligheten er der, føler man kanskje et press til å bidra, sier forsker Cathrine Egeland.

En ny rapport avslører at mange eldre arbeidstakere ikke får de samme tilbudene om videreutvikling som sine yngre kollegaer.

Forskere ved OsloMet har evaluert bruk av adressesperre for personer utsatt for alvorlig og mulig livstruende vold. De mener det er mye som kan bli bedre, særlig når tiltaket gjelder barn.

Sementproduksjon er en av de største kildene til CO2-utslipp. Å erstatte sement med mer miljøvennlige byggematerialer kan derfor gi en stor miljøgevinst.

– Det finnes ordninger som skal avlaste mødrene, men mye tyder på at de ikke lykkes, sier NOVA-forsker Kaja Larsen Østerud.

Forskere har sett på hva som skjedde da elver fikk status som juridiske personer. Særlig i New Zealand ser de en lovende utvikling for livsbetingelsene til urfolk.

En ny håndbok om medforskning kan bidra til å gi flere unge en stemme i vitenskapen.

Allmenn obligatorisk verneplikt kan ha virket inkluderende for mange unge, tror forsker.

Dagens kommuner står ovenfor komplekse utfordringer: Eldrebølge, klimakrise og krise i barnevernet. Nye former for radikalt samarbeid kan hjelpe kommuner til å håndtere problemene.

Ny metode kan ha stort potensial, ifølge forskere.

Heller ikke på skolen opplever denne gruppen ungdommer at de lærer nok om økonomi. Det kan koste dem dyrt senere i livet.

Ungdata 2024: Aldri før har det vært flere barn og unge som bruker fritiden sin på å trene eller drive med idrett.

– Dette er ett av områdene i Ungdata der vi ser de største endringene over tid, sier Anders Bakken. Norske ungdommer trives stadig dårligere, flere kjeder seg og skulkingen øker.

Martin Urnes på 31 år er en av mange som er blitt rammet av sykdommen.

Vi frykter overvåking på jobben og kamp om jobbene. Men det vi ønsker oss mest er en fremtid med kortere arbeidsdager og mer fritid.

Det finst minst 27 millionar handlenett i norske hushald. Kan handlenetta hjelpe oss å redusere bruken av plastposar?

Fengselsansatte følger magefølelsen, ikke bare regler, for å avverge fare, ifølge fersk doktorgrad.

En ny studie avdekker at barnevernets akutte plasseringer av barn, legitimert med nulltoleranse mot vold, kan være mer skadelig enn hjelpsom.

Forskerne foreslår flere pedagoger, rom som gjør det mulig å leke inne, og mer høytlesning.

Et nytt prosjekt utforsker nye former for ledelse, for å gi bedre tjenester i kommunene og dermed økt livskvalitet for innbyggerne.

Lyttar mobilen til samtalane våre og sender oss reklame basert på kven vi er? Det er mykje vi ikkje veit om reklamepresset i digitale medium, og forskarane er bekymra.

Bygg står for om lag 40 prosent av energiforbruket i Norge. OsloMet-forsker vil nå utvikle digitale «tvillinger» av bygg som gjør det mulig å spare mye mer energi.

Mange lesere opplever klimajournalistikken som urettferdig. Men hva kan journalister gjøre med det?

En ny studie fra OsloMet viser at barn og unge som mottok barnevernstiltak under pandemien, opplevde økt ensomhet, flere konflikter i hjemmet og utfordringer med fjernundervisning.

Sykkelforsker Daniel Piatkowski viser hvordan vi kan få enda flere ut av bilene og over på sykkel i sin nye bok.

Gjør arbeidsplassene nok for å skape et godt og inkluderende arbeidsmiljø for dem som endrer kjønnsidentitet?

Idrettsbanen bør være en arena for sunn mat, sier forsker. Likevel er det mat med masse sukker og mye fett som tilbys i idrettskiosken, viser en ny studie.

Ansatte på rusinstitusjoner for ungdom er pålagt å bruke mindre tvang, og ungdom skal få ta flere frivillige valg i behandlingen. Det kan gjøre det vanskeligere for mange å bli rusfrie.

Svært mange bedrifter mangler arbeidskraft. Samtidig står altfor mange utenfor arbeidslivet. Et nytt mentorsamarbeid kan være en del av løsningen, viser ny rapport.

Barnehagelærere med masterutdanning blir faglig trygge og ser ting på nye måter, viser et forskningsprosjekt. Men er barnehagene rigget for å få utbytte av kompetansen deres?

Ny forsking viser at vaksne barn bruker sjukelønsordninga til å yte omsorg til dei eldre foreldra sine.

SIFO har utredet kunnskapsgrunnlaget for de veiledende sosialhjelpssatsene, og anbefaler å øke satsene.

Hva skjer når ungdom er involvert i forskningsprosessen? Ny rapport viser at medforskning kan gi ungdom en stemme der de tidligere ikke har blitt hørt.

Nesten halvparten av ansatte i barnevernet opplever et så høyt emosjonelt stress at de kan trenge hjelp, ifølge ny undersøkelse.

Mennesker som har overlevd tortur opplever ofte å bli møtt med mangel på kunnskap og forståelse i helsevesenet. Det kan få store konsekvenser.

Kor mykje sparer du miljøet ved å kjøpe brukte klede, og kva klede er eigentleg mest miljøvennlege? Kledeforskinga gir overraskande svar.

Flere kreftpasienter overlever enn tidligere. Forskere ved OsloMet har undersøkt hva arbeidsmiljøet har å si for om kreftoverlevende kommer fullt tilbake i jobb eller ikke.

Om eiendomsutviklere og kommuner samarbeider på nye måter, kan byutvikling blir mer strategisk. Et tett og tillitsfullt samarbeid mellom utbygger og kommune kan derfor være vinn-vinn for nye byområder i småbykommuner.

– Det går an både å verna og utvikla kulturminne samtidig. Men då må kommunen leggja til rette for at vern også får ein samfunnsøkonomisk verdi, seier forskar Arne Holm.

«Leve heile livet» er reforma som på fem år skulle gjera kommunetilbodet til eldre likare og betre, men framleis er det store variasjonar i kvaliteten mellom kommunane.

I sosiale medier deles grusomme videoer og bilder som hevdes å være fra Gaza og Ukraina. Mye er tatt ut av kontekst eller manipulert.

Manglende kunnskap kan føre til at de ikke får den hjelpen de trenger, mener forskere.

Små, tilsynelatende enkle grep i nærmiljøet kan gi meningsfulle endringer i folks hverdagsliv. Det er det god byutvikling handler om, mener tidligere NIBR-forsker Marit Ekne Ruud.

Kunstig intelligens kan nå trenes til å forutse hvordan skydekket blir når klimaet endrer seg.

Noreg er eit av landa i Europa med høgast del personar som bur i småbyar. Likevel får dei mindre byane lite merksemd.

– Hvis unge ikke er på de norske mediehusenes plattformer, hvordan skal man da nå dem med godt norsk medieinnhold?

Leieboliger er en knapp ressurs, og i kommuner med mange studenter opplever vanskeligstilte hardere konkurranse om gode steder å bo. Men flere studentboliger vil ikke nødvendigvis løse problemet.

Barnevernet er mindre kategoriske i volds- og overgrepssaker, og det er det gode grunner til, viser ny studie.

Ny forskning viser hvordan sports- og energidrikker som Prime og Monster markedsføres på sosiale medier av influensere som er populære hos barn og unge. Nå vil myndighetene ha strengere regulering.

«Alle» snakker om økningen i ungdomsvold, men hva viser politiets statistikk egentlig?

De fleste føde- og barselavdelingene har stor mangel på jordmødre. Professor Lena Henriksen har forslag til hvordan vi kan rekruttere flere jordmødre til sykehusene.

Det er to år siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Vi spør sosiolog ved OsloMet og flyktning Oleksandra Deineko hvordan livet er nå, etter to hele år i krig.

– Men det kan også sjåast på som sjølvstende som ikkje berre er negativt, seier forskar.

Antall bostedsløse har gått nedover siden 2012. Hvorfor er det slik? Og vil vi se en økning i år?

De som slet før dyrtiden har fått det verre økonomisk, men nå har også nye grupper begynt å slite. For mange har boligutgiftene begynt å tynge.

Ofte er det små ting som skal til for å hindre at en person ender opp som masseangriper, ifølge professor Stig Johannessen ved OsloMet.

Hvordan påvirkes politikerne av saker som vindmøllene på Fosen, der urfolksrettigheter settes opp mot mer klimavennlig energiproduksjon?

Men forsker mener vi er nødt til å ta i bruk kunstig intelligens for å finne ut av hva gevinstene kan være.

For at distriktskommunene skal få til den grønne omstillingen trenger de folk. Riktig kompetanse og god livskvalitet kan være avgjørende for at lokalsamfunn skal bli «grønnere».

I en ny studie har forskere undersøkt om alkohol har noe å si.

I løpet av de siste ti årene har europeiske land blitt mer restriktive når det gjelder hvem de gir beskyttelse og hvor lenge den beskyttelsen varer.

Det du spyler ned i toalettet blir miljøvennlig drivstoff til busser og trailere. OsloMet-forskere prøver nå å gjøre produksjonen av biogass mer energieffektiv og miljøvennlig ved hjelp av kunstig intelligens.

Dei fleste arbeidsgivarar har inkluderande haldningar, men tilset ofte personar som liknar dei sjølv.

Et program som bygger på tett samarbeid mellom NAV og helse bidrar ikke bare til økt arbeidsdeltakelse, men også til større livsmestring for noen.

– Nei det er ikke for mange podkaster, sier podkastprodusent.

Norge er blitt det mest populære landet i Skandinavia for ukrainske flyktninger. Vil kommunene klare å ta imot alle?

Ukrainske flyktninger er godt fornøyde i Norge, men usikkerheten knyttet til framtiden fører fortsatt til utfordringer og dilemmaer, viser en ny studie fra NIBR ved OsloMet.

Førsteamanuensis Eva Hilland forsker på psykiske lidelser. Her forteller hun om hva fysisk aktivitet og trening har å si for hjernen og psykisk helse.

En arbeidsform hvor studenter selv står for undervisningen krever mot, men gir svært gode resultater.