Forskningsnyheter

Forskere har undersøkt to tiltak som ikke er bruk i dag: naturavgift på vindkraftverk og krav om restaurering av natur. Studien viser at begge virkemidler kan fungere etter hensikten.

Forsker har studert en litt oversett del av husarbeidet vårt: Digitalt husarbeid.

Teknologi i en eller annen form er med i alle forestillingene vi har om fremtiden. Men det finnes også alternative måter å se for oss livet om 30 år.

Forskere har sett på hva som skjedde da elver fikk status som juridiske personer. Særlig i New Zealand ser de en lovende utvikling for livsbetingelsene til urfolk.

Heller ikke på skolen opplever denne gruppen ungdommer at de lærer nok om økonomi. Det kan koste dem dyrt senere i livet.

Vi frykter overvåking på jobben og kamp om jobbene. Men det vi ønsker oss mest er en fremtid med kortere arbeidsdager og mer fritid.

Det finst minst 27 millionar handlenett i norske hushald. Kan handlenetta hjelpe oss å redusere bruken av plastposar?

Lyttar mobilen til samtalane våre og sender oss reklame basert på kven vi er? Det er mykje vi ikkje veit om reklamepresset i digitale medium, og forskarane er bekymra.

SIFO har utredet kunnskapsgrunnlaget for de veiledende sosialhjelpssatsene, og anbefaler å øke satsene.

Kor mykje sparer du miljøet ved å kjøpe brukte klede, og kva klede er eigentleg mest miljøvennlege? Kledeforskinga gir overraskande svar.

Ny forskning viser hvordan sports- og energidrikker som Prime og Monster markedsføres på sosiale medier av influensere som er populære hos barn og unge. Nå vil myndighetene ha strengere regulering.

De som slet før dyrtiden har fått det verre økonomisk, men nå har også nye grupper begynt å slite. For mange har boligutgiftene begynt å tynge.

For at distriktskommunene skal få til den grønne omstillingen trenger de folk. Riktig kompetanse og god livskvalitet kan være avgjørende for at lokalsamfunn skal bli «grønnere».

Om bare 26 år skal Norge skal være et lavutslippsland. Hvordan i all verden skal vi klare det?

Om Norge skal bli et lavutslippsland innen 2050, bør vi føre et klimaregnskap med forbruket vårt, mener regjeringens utvalg. Hvorfor det?

Til jul vil vi ha tradisjonell, norsk julemat. Helst laget på oppskrifter som har gått i arv. Matforsker Annechen Bahr Bugge har også funnet andre viktige julemat-trender.

Risikerer å bli mobbet eller utestengt hvis de ikke har brukt penger på utseende eller utstyr. Forskere har kartlagt hvordan unge blir manipulert til å bruke penger.

Raske og rettferdige klimatiltak forutsetter at befolkningen har mulighet til å forstå tiltakenes viktigste konsekvenser, mener professor Hanne Svarstad.

Skulda blir lagd på forbrukarane, men det er klesindustrien som må ta rekninga for søppelberga med syntetiske klede, meiner forskarar.

Forskarar har spurt den norske befolkninga om å dela sine tankar om framtida. Det er nokre framtidsforteljingar som peikar seg ut.

Vestland er det største fylket i landet målt i eksportverdi og klimagassutslepp. Det har store verdiar – og store utfordringar. Forskarar frå NIBR på OsloMet har samarbeidd med aktørar i fylket for å sjå på korleis dei kan møta utfordringane.

Unike forskningsmetoder gir hjelp til å svare på store spørsmål om matfremtiden vår.

Barn er skeptiske til å få hele barndommen brettet ut på sosiale medier. De har særlig ett godt råd til foreldrene før de deler.

Når det offentlige i dag kjøper mat er den avgjørende faktoren «hvor billig» noe er.

Dyrtiden er ikke over, og forskerne er bekymret for de som har minst.

Korleis skal vi regulere det som kostar pengar i dataspel? Ungdommane sjølv vil ha strengare reglar.

Har du fått nok av kjedelig veikromat og slappe pølser? Da er du ikke alene, viser en ny studie.

Dyrtida er ei krise som stadig blir breiare og djupare. Høgare renter bekymrar forskarane.

Vi foretrekker naturmaterialer i klærne våre, men kommer som oftest hjem fra butikken med noe annet, viser en ny studie fra SIFO.

Kokain betyr drap, smugling, kriminelle bander og store pengebeløp. For befolkningen i Colombia betyr det også sult, dårlig mat og dyp fattigdom.

Uføre er en av gruppene som er ekstra hardt rammet av dyrtiden, viser undersøkelse fra SIFO.

Enda færre vet at de har en strømavtale der prisene endrer seg hver time, viser ny SIFO-studie.

Vi er dårlegast i Europa på å kjøpe lokal og økologisk mat, viser ein ny studie.

Vi kaster enorme mengder klær, og det meste inneholder polyester og annen plast. Vi trenger mer kunnskap for å kunne oppfylle kravet om tekstilinnsamling innen 2025, mener forskere.

SIFO-forsker Anita Borch gir gode råd for en billigere og mer bærekraftig jul.

Hvordan gå fra ambisiøse klimamål til lokal handling? Her er ti bud for god klimaledelse.

Dataspill er en massiv, uregulert markedsplass. Slik får spillene oss til å bruke mye penger når vi spiller.

Krig, tørke og klimakrise gjør internasjonal matforsyning stadig mer usikker. Oslo bør tilrettelegge for mer matproduksjon lokalt, mener forskere ved OsloMet.

Nesten alle må tilpasse seg høyere priser, og for noen står valget mellom strømregningen og mat.

Månedlige kostnader har økt med 1600 kroner for en familie med to voksne og to tenåringer siden februar, viser nye tall i SIFOs referansebudsjett.

Flere kommuner som deltar i prosjektet Kjøp bærekraftig mener kontrakter kommunen selv inngår og politikken kommunen selv fører, kan skape barrierer for bærekraftige innkjøp av mat og cateringtjenester.

Hvordan kan et måltid fra gamle dager få ungdom til å spise mer grovbrød, grønnsaker og fisk på skolen? Kanskje ved hjelp av en mesterkokk og et forskningsprosjekt!

En ny rapport avdekker hvordan vi håndterer de økende levekostnadene.

Lag en fest for nabolaget med mat på vei til søpla!

I en tid med økonomisk usikkerhet er det ekstra viktig å sette opp budsjett. Her er forskerens beste tips til hvordan du enkelt får det til.

Mange innkjøpere i det offentlige mangler kunnskap om hvordan maten som tilbys i for eksempel kantiner, sykehjem og barnehager kan bli mer bærekraftig.

Nå kan du dele fremtidstankene dine med forskere.

Hvorfor deler ungdom nakenbilder på sosiale medier? Ny studie gir innblikk i det kommersielle og sosiale presset ungdommene står i.

Løsningen finnes rett foran nesen på oss, mener klesforsker Ingun Grimstad Klepp.

Ein av fem synest det er vanskeleg å seie opp abonnement på nett, viser ein ny SIFO-rapport.

Pandemien har lært nordmenn at det er lurt å ha eit matlager i tilfelle kriser. Krigen i Ukraina er ei mykje meir alvorleg krise.

EU vil fjerne bruken av en rekke produkter som i dag er tillatt innenfor økologisk landbruk. Det kan komme hele landbruket til gode.

Kan vi stole på bedriftene når de påstår at et produkt er mer miljøvennlig enn et annet?

En grundig husvask før jul er viktig for oss, men gjør vi det egentlig riktig?

Forsker Harald Throne-Holst har enkle tips til hvordan du kan redusere forbruket og leve mer klimavennlig.

Det er mye vi forbrukere kan gjøre for å redusere strømforbruket, men hvor lett det egentlig å endre vanene våre?

Oljearbeidere er ikke likegyldige til klimaendringer, men "det grønne skiftet" fremstår lite konkret, viser forskning.

Reparerer du klærne dine? Ny bok viser hva du kan gjøre selv for å gi klærne dine et langt liv.

De fleste av oss har klart oss bra økonomisk gjennom krisen, men for de mest utsatte er økonomien enda strammere enn før.

Bærekraftig forbruk må handle om mer enn gjenbruk og resirkulering, mener SIFO-forskere.

Takeaway er populært som aldri før, og såkalte spøkelseskjøkken etableres nå i Norge.

Ni av ti norske ungdommer er på sosiale medier og blir eksponert for store mengder reklame fra influensere. Ny forskning kartlegger hvordan denne markedsføringen påvirker ungdom.

Det går stadig bedre med forvaltningen av vannet i Norge, men usikkerhet rundt organisering og finansiering er en utfordring for det langsiktige arbeidet. Det viser ny NIBR-rapport.

Hvor bærekraftig er lokal handel av mat, gjerne direkte fra produsent? Bærekraften er til stede på litt uventede måter, viser det seg.

Hvordan oppfatter europeiske forbrukere kvaliteten på maten de spiser? Bli med inn i over 40 husholdninger i syv europeiske land.

Kun fem prosent mener det er vanskelig å være vegetarianer, ifølge ny studie.

Stadig flere av oss tenker på dyrevelferd og bærekraft når vi velger hva vi skal ha til middag.

De med svakest tilknytning til arbeidslivet er spesielt hardt rammet.

Bruker lokale råvarer som ellers ville gått til spille.

Har korona endret forbruksvanene våre i en mer klimavennlig retning? Mindre reising og mer netthandel er vaner som kan komme klimaet til gode.

Koronapandemien har endret våre holdninger til mat. Vi vil ha mer lokalprodusert mat, og tilliten til den norske bonden har økt.

SIFO-forskarar har kartlagt usunn matreklame som barn får rett på mobilen sin.

Vi må lære å kaste mindre og reparere tingene våre når de går i stykker, viser ny rapport.

Barn som vokser opp i familier med interesse for matlaging har et sunnere kosthold med mer fisk og grønnsaker.

Matforsker Annechen Bahr Bugge om hvordan koronatiltakene vil påvirke julefeiringen vår i år.

Mange foreldre er villige til å betale for skolemat, viser ny rapport.

Ensomhet i korona-tiden gjorde at barn og unge spilte enda mer dataspill enn før. Spilling er sosialt og inkluderende, men skaper også store forskjeller.

Med toveislader kan strømmen du har til overs i elbilen din gå tilbake til strømnettet.

Netthandel er underlagt et komplisert regelverk. Kan du de viktigste reglene?

Er det dyrest å ha småbarn eller ungdommer? SIFOs referansebudsjett kan gi deg en god pekepinn.

– Så langt har velferdsstaten sviktet i å lære folk om personlig økonomi, sier forsker bak ny rapport.

Nytt forskningsprosjekt skal se på hva vi kan gjøre for øke levetiden til produkter. Prosjektlederen har flere gode råd til forbrukerne.

Myndighetenes tiltak har virket positivt inn på folks økonomi, men det er fortsatt mange som sliter. Det fører til økt ulikhet på sikt, mener forsker.

Professor Axel Borchgrevink skal undersøke hva som skjer når elver får samme juridiske rettigheter som mennesker.

I Norge kastes flere tusen tonn mat hvert år, og forbrukerne står for omtrent halvparten av dette. Kan løsningen være bedre design og nye løsninger for innpakning, oppbevaring og innkjøp av mat?

Korona-krisen har gjort det tydelig for oss hvor mye sosiale nettverk betyr i vanskelige tider. De mest sårbare blant oss er de med få sosiale relasjoner.

Lite kunnskap om regelverket kan bidra til økt konfliktnivå, viser ny rapport.

Hvert år dør 5000 europeere av sykdommer de har fått gjennom mat. Forsker mener maten må være trygg før den havner i handleposen.

Vi kjøper mindre enn 1 brukt plagg i året, viser ny rapport om våre klesvaner.

Norske husstander har klart den raske omstillingen til heldigital hverdag godt, viser ny undersøkelse fra SIFO.

Til sammen er nesten fire av ti norske hushold økonomisk sårbare. Mange tror det blir enda vanskeligere å betale regningene sine i månedene framover.

Hvordan har nordmenns holdninger til genmodifisert mat endret seg de siste tre årene? En ny rapport forklarer noe av skepsisen.

Ny undersøkelse viser hvordan det står til med nordmenns tillit til myndighetene i koronaens tid.

Utbrudd av koronaviruset har gitt renslighet økt oppmerksomhet. Her er noen tiltak for å vaske klærne renere.

15. mars er den internasjonale forbrukerdagen. Vi kan feire med at norske forbrukerforhold er blant de beste i Europa. Men nå om dagen er alt snudd på hodet.

Klesforsker Ingun Grimstad Klepp gir deg metoder for å vurdere hvor miljøvennlige klesplagg egentlig er.

Forbrukslånet er billigere enn kredittkortlån, men har likevel lavest status. Forskerne kaller det for forbrukslån-paradokset.

Nye forskningsmetoder vil forsøke å gi noen svar.

Ungdom med funksjonsnedsetjing meistrar den digitale kvardagen sin på lik linje med andre ungdommar.

Den røde lua har en opprørsk historie helt tilbake til romertiden.

Hva er viktig for oss, hva spiser vi, og hvordan kler vi oss til jul? En SIFO-rapport avdekker sannheten om den norske julefeiringen.

Nesten halvparten av oss kjøpte eller lagde julekalender sist jul, ein liten nedgang frå 2012. Dei fleste gav kalendrar til eigne barn som bur heime, partnar eller seg sjølv.

Særlig de yngste handler denne dagen, og mange av oss starter julehandelen.

Handlevanane våre gjer at vi reduserer plastposebruken i saktare tempo enn våre naboar.

Hvert femte plagg i klesskapet vårt blir sjelden eller aldri brukt. Hvordan kan hver enkelt ta smartere og mer miljøvennlige valg i klesbutikken?

Oppslutninga rundt halloween har dobla seg på få år. 31. oktober har vorte ein viktig merkedag i Noreg.

Altfor få av oss får tingene våre reparert, viser en ny SIFO-undersøkelse.

– Vi ønsker å gi leserne noen råd for å endre hverdagsvanene i mest mulig bærekraftig retning, sier Ingun Grimstad Klepp.

– Vi må få tilbake ærefrykten for maten, sier matforsker Annechen Bahr Bugge.

Skjønnhetsfiltre på sosiale medier gir kroppspress blant ungdom, skriver SIFO-forskere.

Norske matbutikker har også dårligere utvalg og høyere priser enn i Sverige, viser ny rapport.

Nordmenn har et høyt forbruksnivå, og er lite villige til å bruke mindre penger selv om inntektene går ned. Mange kan komme til å slite i dårligere tider.

– Vi ble overrasket over hvor kjønnsdelt reklamen på sosiale medier er. Den er veldig ensidig, og det er ikke mye mangfold, sier forsker bak ny rapport.

En norsk forsker har intervjuet minoritetsbarn og barn fra fattige familier. Flere av barna i studien skammer seg over matpakka de har med seg på skolen.

Norske barn blir bombarderte av reklame for alkohol, pengespel og kosmetiske behandlingar i sosiale medium.

Mange nettsteder gjør det unødig komplisert å sjekke hvilke persondata de samler. Reglene burde bli strengere, mener forsker.

Matkvalitet og lokalmat er viktig for mange, men få av oss legger merke til matmerkene som skal informere oss om kvaliteten.

Vi spiser det vi har lyst på og utsetter det ubehagelige med å måtte kaste restene.

Selv om det er de unge som er mest interessert i kjøttkutt, er det faktisk denne gruppen som spiser mest kjøtt. Det viser en ny rapport fra SIFO på OsloMet.

SIFO-forsker Torvald Tangeland har flere forslag til hva forbrukerne og politikerne kan gjøre for å endre Norge i en mer klimavennlig retning.

En ny undersøkelse viser at flere unge folk ikke liker å bruke andres gamle ting.

Det koster fort over 20 000 kroner i måneden å drifte en familie på to voksne og to barn.

Ferie styrker arbeidsgleden, men det varer ikke lenge.

En lett og varm påkledning er å foretrekke.

Du trodde kanskje at strikking i Norge er en eldgammel tradisjon som selv vikingene lærte av sine formødre?

Dagens produkter passer ikke inn i de unges spisevaner, viser studie.

Til tross for store miljøbelastninger i produksjonen er likevel bruken av klær viktig for den totale miljøbelastningen fra klesforbruket.

Men vi bytter ikke ut kjøleskapet kun fordi det har sluttet å virke.

Undervannsroboter kan overvåke havmiljøet billigere og med mindre risiko ved hjelp av droner og ubemannede fartøy.

For første gang tar en studie bokstavelig talt barnets perspektiv på handletur.

Hvor går skillet mellom naturvitenskapsfolks rolle som forskere og deres rolle som eksperter i politikkutforming?

Svært få av oss er villige til å legge om livsstilen for miljøets skyld.

Det er me forbrukarar som må ta det største ansvaret for å passa på at persondata ikkje blir misbrukt.

Matvanane i Noreg har endra seg overraskande lite dei siste 15 åra.

Gjennom selfies påverkar ungdom kvarandre til å kjøpa endå meir.

Me manglar rutinar for kva me skal gjera viss straumen går.