Viser: 252 av 703 artikler
Forskere har undersøkt to tiltak som ikke er bruk i dag: naturavgift på vindkraftverk og krav om restaurering av natur. Studien viser at begge virkemidler kan fungere etter hensikten.
Nye teknologier gjør hverdagen og livene vår enklere, men hvilke verdier står på spill?
Mange elever vet ikke hva en høvel er, og enda færre kan bruke den. Manglende kompetanse, store klasser og lite penger har ført til at færre lærer tresløyd.
Forskerne har delt ungdomsskoleelever fra hele landet inn i fem ulike grupper etter hva de gjør på fritiden.
På to år har folk i Øst-Finnmark gått fra å være de mest positive til å ha kontakt med russere, til å bli de mest skeptiske, viser en ny rapport fra OsloMet-forskere.
Kunstner og stipendiat Hege Tapio ved OsloMet utforsker emosjonell AI i arbeidene sine. Hennes nyeste kunstprosjekt “Ephemeral” har nettopp hatt premiere på USAs største kunstarrangement, PST ART.
– Det er heilt klart situasjonar der eg no meiner det er riktig at legen overtaler eller overtyder pasienten, seier Anniken Fleisje. Ho har forska på etiske dilemma i kommunikasjonen mellom lege og pasient.
Dersom arbeidet til mangfoldsrådgiverne i ungdomsskolen og voksenopplæringen skal fungere best mulig, må mandatet spisses og det forebyggende arbeidet utvikles. Det kommer fram i en fersk rapport fra NOVA.
To eksperiment viste at å gi stønad utan å krevje noko tilbake fungerte like godt som dagens system.
Personer med alvorlig ruslidelse blir stadig eldre. Og stadig sykere. På Gatehospitalet i Oslo har de i 20 år behandlet dem som faller igjennom i det ordinære tilbudet.
Forsker har studert en litt oversett del av husarbeidet vårt: Digitalt husarbeid.
Det er andre ting enn haldningar som avgjer om vaksne barn hjelper eldre foreldre når det er tid for å stille opp.
Utdanningsreformene i Ukraina styrker demokratiet til tross for den pågående krigen, viser en ny evaluering fra OsloMet.
Teknologi i en eller annen form er med i alle forestillingene vi har om fremtiden. Men det finnes også alternative måter å se for oss livet om 30 år.
– Publikum forventar meir enn ein heiagjeng.
– Ny teknologi gjør det mulig å delta i mange aktiviteter hjemmefra, selv når man er syk. Men fordi muligheten er der, føler man kanskje et press til å bidra, sier forsker Cathrine Egeland.
En ny rapport avslører at mange eldre arbeidstakere ikke får de samme tilbudene om videreutvikling som sine yngre kollegaer.
Forskere ved OsloMet har evaluert bruk av adressesperre for personer utsatt for alvorlig og mulig livstruende vold. De mener det er mye som kan bli bedre, særlig når tiltaket gjelder barn.
Sementproduksjon er en av de største kildene til CO2-utslipp. Å erstatte sement med mer miljøvennlige byggematerialer kan derfor gi en stor miljøgevinst.
– Det finnes ordninger som skal avlaste mødrene, men mye tyder på at de ikke lykkes, sier NOVA-forsker Kaja Larsen Østerud.
Forskere har sett på hva som skjedde da elver fikk status som juridiske personer. Særlig i New Zealand ser de en lovende utvikling for livsbetingelsene til urfolk.
En ny håndbok om medforskning kan bidra til å gi flere unge en stemme i vitenskapen.
Allmenn obligatorisk verneplikt kan ha virket inkluderende for mange unge, tror forsker.
Dagens kommuner står ovenfor komplekse utfordringer: Eldrebølge, klimakrise og krise i barnevernet. Nye former for radikalt samarbeid kan hjelpe kommuner til å håndtere problemene.
Ny metode kan ha stort potensial, ifølge forskere.
Heller ikke på skolen opplever denne gruppen ungdommer at de lærer nok om økonomi. Det kan koste dem dyrt senere i livet.
Ungdata 2024: Aldri før har det vært flere barn og unge som bruker fritiden sin på å trene eller drive med idrett.
– Dette er ett av områdene i Ungdata der vi ser de største endringene over tid, sier Anders Bakken. Norske ungdommer trives stadig dårligere, flere kjeder seg og skulkingen øker.
Martin Urnes på 31 år er en av mange som er blitt rammet av sykdommen.
Vi frykter overvåking på jobben og kamp om jobbene. Men det vi ønsker oss mest er en fremtid med kortere arbeidsdager og mer fritid.
Det finst minst 27 millionar handlenett i norske hushald. Kan handlenetta hjelpe oss å redusere bruken av plastposar?
Fengselsansatte følger magefølelsen, ikke bare regler, for å avverge fare, ifølge fersk doktorgrad.
En ny studie avdekker at barnevernets akutte plasseringer av barn, legitimert med nulltoleranse mot vold, kan være mer skadelig enn hjelpsom.
Forskerne foreslår flere pedagoger, rom som gjør det mulig å leke inne, og mer høytlesning.
Et nytt prosjekt utforsker nye former for ledelse, for å gi bedre tjenester i kommunene og dermed økt livskvalitet for innbyggerne.
Lyttar mobilen til samtalane våre og sender oss reklame basert på kven vi er? Det er mykje vi ikkje veit om reklamepresset i digitale medium, og forskarane er bekymra.
Bygg står for om lag 40 prosent av energiforbruket i Norge. OsloMet-forsker vil nå utvikle digitale «tvillinger» av bygg som gjør det mulig å spare mye mer energi.
Mange lesere opplever klimajournalistikken som urettferdig. Men hva kan journalister gjøre med det?
En ny studie fra OsloMet viser at barn og unge som mottok barnevernstiltak under pandemien, opplevde økt ensomhet, flere konflikter i hjemmet og utfordringer med fjernundervisning.
Sykkelforsker Daniel Piatkowski viser hvordan vi kan få enda flere ut av bilene og over på sykkel i sin nye bok.
Gjør arbeidsplassene nok for å skape et godt og inkluderende arbeidsmiljø for dem som endrer kjønnsidentitet?
Idrettsbanen bør være en arena for sunn mat, sier forsker. Likevel er det mat med masse sukker og mye fett som tilbys i idrettskiosken, viser en ny studie.
Ansatte på rusinstitusjoner for ungdom er pålagt å bruke mindre tvang, og ungdom skal få ta flere frivillige valg i behandlingen. Det kan gjøre det vanskeligere for mange å bli rusfrie.
Svært mange bedrifter mangler arbeidskraft. Samtidig står altfor mange utenfor arbeidslivet. Et nytt mentorsamarbeid kan være en del av løsningen, viser ny rapport.
Barnehagelærere med masterutdanning blir faglig trygge og ser ting på nye måter, viser et forskningsprosjekt. Men er barnehagene rigget for å få utbytte av kompetansen deres?
Ny forsking viser at vaksne barn bruker sjukelønsordninga til å yte omsorg til dei eldre foreldra sine.
SIFO har utredet kunnskapsgrunnlaget for de veiledende sosialhjelpssatsene, og anbefaler å øke satsene.
Hva skjer når ungdom er involvert i forskningsprosessen? Ny rapport viser at medforskning kan gi ungdom en stemme der de tidligere ikke har blitt hørt.
Nesten halvparten av ansatte i barnevernet opplever et så høyt emosjonelt stress at de kan trenge hjelp, ifølge ny undersøkelse.
Mennesker som har overlevd tortur opplever ofte å bli møtt med mangel på kunnskap og forståelse i helsevesenet. Det kan få store konsekvenser.
Kor mykje sparer du miljøet ved å kjøpe brukte klede, og kva klede er eigentleg mest miljøvennlege? Kledeforskinga gir overraskande svar.
Flere kreftpasienter overlever enn tidligere. Forskere ved OsloMet har undersøkt hva arbeidsmiljøet har å si for om kreftoverlevende kommer fullt tilbake i jobb eller ikke.
Om eiendomsutviklere og kommuner samarbeider på nye måter, kan byutvikling blir mer strategisk. Et tett og tillitsfullt samarbeid mellom utbygger og kommune kan derfor være vinn-vinn for nye byområder i småbykommuner.
– Det går an både å verna og utvikla kulturminne samtidig. Men då må kommunen leggja til rette for at vern også får ein samfunnsøkonomisk verdi, seier forskar Arne Holm.
«Leve heile livet» er reforma som på fem år skulle gjera kommunetilbodet til eldre likare og betre, men framleis er det store variasjonar i kvaliteten mellom kommunane.
I sosiale medier deles grusomme videoer og bilder som hevdes å være fra Gaza og Ukraina. Mye er tatt ut av kontekst eller manipulert.
Manglende kunnskap kan føre til at de ikke får den hjelpen de trenger, mener forskere.
Små, tilsynelatende enkle grep i nærmiljøet kan gi meningsfulle endringer i folks hverdagsliv. Det er det god byutvikling handler om, mener tidligere NIBR-forsker Marit Ekne Ruud.
Kunstig intelligens kan nå trenes til å forutse hvordan skydekket blir når klimaet endrer seg.
Noreg er eit av landa i Europa med høgast del personar som bur i småbyar. Likevel får dei mindre byane lite merksemd.
– Hvis unge ikke er på de norske mediehusenes plattformer, hvordan skal man da nå dem med godt norsk medieinnhold?
Leieboliger er en knapp ressurs, og i kommuner med mange studenter opplever vanskeligstilte hardere konkurranse om gode steder å bo. Men flere studentboliger vil ikke nødvendigvis løse problemet.
Barnevernet er mindre kategoriske i volds- og overgrepssaker, og det er det gode grunner til, viser ny studie.
Ny forskning viser hvordan sports- og energidrikker som Prime og Monster markedsføres på sosiale medier av influensere som er populære hos barn og unge. Nå vil myndighetene ha strengere regulering.
«Alle» snakker om økningen i ungdomsvold, men hva viser politiets statistikk egentlig?
De fleste føde- og barselavdelingene har stor mangel på jordmødre. Professor Lena Henriksen har forslag til hvordan vi kan rekruttere flere jordmødre til sykehusene.
Det er to år siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Vi spør sosiolog ved OsloMet og flyktning Oleksandra Deineko hvordan livet er nå, etter to hele år i krig.
– Men det kan også sjåast på som sjølvstende som ikkje berre er negativt, seier forskar.
Antall bostedsløse har gått nedover siden 2012. Hvorfor er det slik? Og vil vi se en økning i år?
De som slet før dyrtiden har fått det verre økonomisk, men nå har også nye grupper begynt å slite. For mange har boligutgiftene begynt å tynge.
Ofte er det små ting som skal til for å hindre at en person ender opp som masseangriper, ifølge professor Stig Johannessen ved OsloMet.
Hvordan påvirkes politikerne av saker som vindmøllene på Fosen, der urfolksrettigheter settes opp mot mer klimavennlig energiproduksjon?
Men forsker mener vi er nødt til å ta i bruk kunstig intelligens for å finne ut av hva gevinstene kan være.
For at distriktskommunene skal få til den grønne omstillingen trenger de folk. Riktig kompetanse og god livskvalitet kan være avgjørende for at lokalsamfunn skal bli «grønnere».
I en ny studie har forskere undersøkt om alkohol har noe å si.
I løpet av de siste ti årene har europeiske land blitt mer restriktive når det gjelder hvem de gir beskyttelse og hvor lenge den beskyttelsen varer.
Det du spyler ned i toalettet blir miljøvennlig drivstoff til busser og trailere. OsloMet-forskere prøver nå å gjøre produksjonen av biogass mer energieffektiv og miljøvennlig ved hjelp av kunstig intelligens.
Dei fleste arbeidsgivarar har inkluderande haldningar, men tilset ofte personar som liknar dei sjølv.
Et program som bygger på tett samarbeid mellom NAV og helse bidrar ikke bare til økt arbeidsdeltakelse, men også til større livsmestring for noen.
– Nei det er ikke for mange podkaster, sier podkastprodusent.
Norge er blitt det mest populære landet i Skandinavia for ukrainske flyktninger. Vil kommunene klare å ta imot alle?
Ukrainske flyktninger er godt fornøyde i Norge, men usikkerheten knyttet til framtiden fører fortsatt til utfordringer og dilemmaer, viser en ny studie fra NIBR ved OsloMet.
Førsteamanuensis Eva Hilland forsker på psykiske lidelser. Her forteller hun om hva fysisk aktivitet og trening har å si for hjernen og psykisk helse.
En arbeidsform hvor studenter selv står for undervisningen krever mot, men gir svært gode resultater.
Politiets kvitteringsordning i Oslo har ikke styrket tilliten til politiet eller forbedret kommunikasjonen mellom politiet og de kontrollerte, viser en evaluering av tiltaket.
Begge alternativene ser ut til å gi like god treningseffekt, ifølge en ny studie.
Om bare 26 år skal Norge skal være et lavutslippsland. Hvordan i all verden skal vi klare det?
Om Norge skal bli et lavutslippsland innen 2050, bør vi føre et klimaregnskap med forbruket vårt, mener regjeringens utvalg. Hvorfor det?
Samtidig savner mange mer informasjon og medvirkning, ifølge en ny studie.
Til jul vil vi ha tradisjonell, norsk julemat. Helst laget på oppskrifter som har gått i arv. Matforsker Annechen Bahr Bugge har også funnet andre viktige julemat-trender.
Sosialhjelpen strekker ikke alltid til. Men et prøveprosjekt der man endret litt på sosialhjelpen, viste seg å være veldig positivt for mottakerne, ifølge fersk forskning fra OsloMet.
Ein privatperson fekk automatisk redusert uføretrygda si utan å bli varsla om det. – God forvaltning betyr ikkje at ein skal vera prisgitt systemet, seier forskar Julia Köhler-Olsen.
Mange som leier bolig sliter nå med boutgiftene. – Det er spesielt to tiltak som vil bedre situasjonen raskt, sier forsker Jardar Sørvoll.
Risikerer å bli mobbet eller utestengt hvis de ikke har brukt penger på utseende eller utstyr. Forskere har kartlagt hvordan unge blir manipulert til å bruke penger.
Verdien av Edvard Munchs kunstnarskap er meir enn inntektene til eit par museum i Oslo.
Raske og rettferdige klimatiltak forutsetter at befolkningen har mulighet til å forstå tiltakenes viktigste konsekvenser, mener professor Hanne Svarstad.
Dette gjer det vanskeleg å støtta familiane godt.
Skeive i Noreg er mykje meir utsette for vald, seksuell vald, hatkriminalitet og hatefulle ytringar enn heterofile nordmenn. Det viser Nasjonal tryggleiksundersøking 2022.
Skulda blir lagd på forbrukarane, men det er klesindustrien som må ta rekninga for søppelberga med syntetiske klede, meiner forskarar.
Det er flere svakheter i arbeidet med forebygging av radikalisering i Norden, viser en fersk rapport fra NIBR ved OsloMet.
Countrymusikk har fått høgare status i Noreg.
Forskarar har spurt den norske befolkninga om å dela sine tankar om framtida. Det er nokre framtidsforteljingar som peikar seg ut.
Hvis studentene lærer å forholde seg til emosjoner, kan det bidra til at flere forblir i læreryrket, mener førsteamanuensis Mette Helleve.
Det er krevjande å få til gode utanlandsopphald for lærarstudentar. Kan andre former for internasjonalisering vera meir verdifullt?
Vestland er det største fylket i landet målt i eksportverdi og klimagassutslepp. Det har store verdiar – og store utfordringar. Forskarar frå NIBR på OsloMet har samarbeidd med aktørar i fylket for å sjå på korleis dei kan møta utfordringane.
Nøkkelen kan ligge i hvordan kontroversielle temaer tas opp i klasserommet, viser ny forskning fra OsloMet.
Trange boforhold kan få store konsekvenser for barn og unge.
Før i tida var det eit mål om at barnevernsinstitusjonar skulle vere ein heim. I dag er andre målsetjingar meir framståande.
Rekruttering og inkludering av mennesker med hull i CV-en må foregå i bedriftene. Men hva innebærer dette for ledere og medarbeidere?
Navigasjonsverktøy for synshemmede er ofte upraktiske, ikke-bærbare og krever mye opplæringstid. Raske fremskritt innen kunstig intelligens og stadig mer datakraft i smarttelefoner gir derimot nye muligheter.
Unike forskningsmetoder gir hjelp til å svare på store spørsmål om matfremtiden vår.
Barn er skeptiske til å få hele barndommen brettet ut på sosiale medier. De har særlig ett godt råd til foreldrene før de deler.
Motstand og hindringer må til for å få til noe kreativt, ifølge professor og kunstner Arild Berg ved OsloMet.
Barna i førsteklasse ønsker seg mer leketid i skoletiden, spesielt inne. Det kommer frem i en ny rapport om seksårsreformen.
Hvor du bor og hva slags utdanning, helsekompetanse og nettverk du har, kan påvirke hvor god eldreomsorg du får.
Det er både fordeler og ulemper ved det, ifølge en fersk rapport fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA. Samtidig peker forskerne på spesielt én ting som må på plass først.
I de aller tyngste yrkene, med både fysiske og psykiske belastninger, fant forskerne nesten bare kvinner.
Når det offentlige i dag kjøper mat er den avgjørende faktoren «hvor billig» noe er.
Ny forskning fra OsloMet viser at digital hjelp nå har blitt den vanligste formen for hjelp som voksne barn gir til eldre foreldre.
Dyrtiden er ikke over, og forskerne er bekymret for de som har minst.
Mange eldre ønsker å bli boende hjemme så lenge som mulig, men en ny studie avdekker at det fortsatt er mange som bor i lite egnete boliger.
Korleis skal vi regulere det som kostar pengar i dataspel? Ungdommane sjølv vil ha strengare reglar.
Professor Håkon Larsen har undersøkt kontroversielle arrangement ved offentlege bibliotek og kva desse har hatt å seie for rolla til biblioteka.
Fem enkle prinsipp kan gjere det lettare å tenkje kritisk om helsepåstandar.
Hvem skal sørge for at det finnes folk til å kjøre skolebarn i Distrikts-Norge i fremtiden? Vi kan være på vei inn i en bussjåførkrise, ifølge ny rapport.
Barn og unge med spesielt store utfordringer kan ha nytte av å bo alene i institusjon. Men tiltaket bør lovreguleres bedre. Hvis ikke kan menneskerettighetsbrudd gå under radaren, mener OsloMet-forskere bak ny studie.
Har du fått nok av kjedelig veikromat og slappe pølser? Da er du ikke alene, viser en ny studie.
Må undervisninga i religionar og livssyn halde det religiøse på ein armlengds avstand? Nei, meiner professor ved lærarutdanninga Øystein Brekke.
Med stort flertall vedtok Europaparlamentet et minstelønnsdirektiv i EU i 2022. Hvorfor har vi ikke en generell lov om dette i Norge?
YS Arbeidslivsbarometer har tatt pulsen på norsk arbeidsliv i 15 år, og vi har tatt en prat med forsker Mari Holm Ingelsrud om noen nye tendenser.
Forskere har nå funnet en mulig forklaring i musklene på hvordan det kan skje.
En ny studie fra OsloMet viser at én av fire ungdommer rapporterer om seksuell vold i løpet av oppveksten.
En undersøkelse viser at unge er misfornøyde med responstiden til NAV og sliter med å forstå språket i de digitale kanalene.
Det har vært en storstilt samling i bånn i det ukrainske samfunnet siden starten av krigen med Russland, viser NIBR-forsker Oleksandra Deinekos analyser.
Norge må ta grep nå før det er for sent, advarer ledende fagfolk innen kvanteteknologi.
Pendling, fråvær og usikre arbeidskvardagar frustrerer forsvarsfamiliar.
Barnehagelærerne synes det er vanskelig å møte kravene som myndighetene stiller til «skoleklare» barn.
Nå kan en ny EU-lov være redningen. Den kan gi deg retten til full avkobling med loven i hånd.
En av fire 10–12-åringer brukte smertestillende medikament forrige uke. – Bekymringsverdig høyt tall, sier forsker.
Dyrtida er ei krise som stadig blir breiare og djupare. Høgare renter bekymrar forskarane.
Tørre øyne er en av de mest utbredte sykdommene i verden. Forskere ved OsloMet bruker kunstig intelligens for å utvikle bedre behandling.
Opp mot 90 prosent av verdens varetransport foregår til havs, og 1,9 millioner mennesker jobber på sjøen. Likevel har de fleste liten kjennskap til dagliglivet på et lasteskip.
Ungdommer som ikke er heterofile sliter mer med ensomhet og psykiske plager, viser fersk forskning fra NOVA ved OsloMet.
Mens det i Norge er aktivitetsplikt og tett oppfølging, oppleves systemet i England brutalt.
Mange pårørende på sykehjem blir ikke godt nok ivaretatt, sier Vibeke Lohne, som er professor i sykepleie.
Forskere har undersøkt hvordan faktorer som utdanning, inntekt og sivilstatus virket inn på deres opplevelse av fødselen.
Ung i Oslo 2023: – Vi ser en positiv utvikling på flere områder, sier forsker Anders Bakken ved NOVA, OsloMet.
Andelen som sier de har brukt kokain, er nesten tredoblet siden 2018. Det viser en ny undersøkelse fra NOVA, OsloMet.
Ung i Oslo 2023: 15 prosent av jentene på 5. trinn forteller at de bli mobbet hver 14. dag eller oftere. – Dette er urovekkende høye tall, sier Frøydis Enstad ved NOVA, OsloMet.
Vi foretrekker naturmaterialer i klærne våre, men kommer som oftest hjem fra butikken med noe annet, viser en ny studie fra SIFO.
Digitaliseringen har gjort Nav mindre tilgjengelig for en del av dem som trenger Nav mest, viser ny rapport.
Kokain betyr drap, smugling, kriminelle bander og store pengebeløp. For befolkningen i Colombia betyr det også sult, dårlig mat og dyp fattigdom.
Kan en assistent, som snakker elevens morsmål, hjelpe voksne deltakere å lære seg norsk? Et nytt prosjekt fra OsloMet tyder på det.
Seks av ti vektere opplever økte forventinger, og ny rapport viser at vektere blir forventet å skulle gjøre politioppgaver.
Nordmenn skiller mellom det russiske regimet og vanlige russere, men ønsker at russere i Norge tar tydelig avstand fra krigen.
Mange har fryktet at pandemien har ført til større sosiale forskjeller i barn og unges idrettsdeltakelse. Fersk forskning viser overraskende funn.
Hvordan er egentlig ukraineres framtidsutsikter? Forskere ved NIBR på OsloMet er tildelt et stort nytt prosjekt for å følge ukrainske flyktninger i Norge.
– I dag ser det ikke ut som Putins maktposisjon er truet. Men hvis det skulle skje, så kan ting skje raskt og voldsomt, mener forsker og Russland-ekspert Jørn Holm-Hansen.
Med betre støtte kan fleire komma seg ut i jobb, meiner førsteamanuensis Veerle Garrels.
Fersk forskning viser at jenter pålegger seg selv ansvaret for å unngå festovergrep.
Det må organiseres og styres slik at de ansatte har de verktøy som trengs i møte med en mangfoldig befolkning, viser ny studie fra OsloMet.
Uføre er en av gruppene som er ekstra hardt rammet av dyrtiden, viser undersøkelse fra SIFO.
Og ofte er det flere ting som plager ungdommene som får disse smertene. Forskere har sett på hva det er.
Stadig færre går fra å være i full jobb én dag til å bli heltidspensjonist den neste. Veien ut av arbeidslivet er i endring, viser en fersk NOVA-rapport.
Tillit er en av flere ting som er viktig for å for å forebygge ungdomskriminalitet, viser ny forskning.
Over 70 prosent mener krigen i Ukraina har ødelagt vårt forhold til Russland for generasjoner fremover, ifølge en ny undersøkelse fra NIBR ved OsloMet.
Hva må til for at helsefagarbeidere skal kunne brukes mer i helse- og omsorgstjenestene? Førsteamanuensis Sigrun Saur Stiklestad trekker frem tre viktige tiltak.
Enda færre vet at de har en strømavtale der prisene endrer seg hver time, viser ny SIFO-studie.
«Et feiltrinn der kan bety døden for den utsatte. Det har vi ikke turt.»
På få år har vi endret oppfatningen vår om straff betydelig. En fersk rapport viser at det er stadig færre som ønsker strengere straffer.
Eldre drikker oftere og mer enn før. Det høye alkoholforbruket er en farlig utvikling som helsemyndighetene må ta tak i, mener forsker.
Hvorfor står så mange utenfor arbeidslivet i Norge? Arbeidslivsforsker etterlyser tettere samarbeid mellom skole, arbeidsliv og NAV.
Universitetslektor Henrik Neegaard har flere råd til hvordan barnehager kan komme seg mer ut i naturen – også om vinteren.
Vi er dårlegast i Europa på å kjøpe lokal og økologisk mat, viser ein ny studie.
Én informant forteller at en kollega forsøkte å være morsom ved å si «Allahu akhbar» og løfte en finger i været – sånn som IS gjør – hver eneste gang de møttes.
Menn får flere helseproblemer av arbeidsledighet enn kvinner, ifølge fersk forskning fra OsloMet.
Digitale løsninger har på kort tid ommøblert livene våre fullstendig. Samtidig mangler vi retningslinjer fra arbeidsgiverne våre, viser ny forskning.
Professor meiner arbeidshelse og livsstilsendringar må inn i pakkeforløpa for kreft.
Forskere trekker frem fire områder som er viktige for at alvorlig syke og døende barn skal få oppfølgingen de trenger.
Mange har fått med seg at teknologien kan forandre verden, men få vet hvordan og hvorfor.
Nytt forskningsprosjekt har sett på brukernes opplevelser av familievernet i saker med vold og overgrep.
Nytt forskningsprosjekt skal finne den beste teknologien for å kartlegge den mentale helsen din.
Å kombinere digital og personlig undervisning krever mer forberedelse fra både lærere og studenter. Det gir også dårligere læringsutbytte.
Vi kaster enorme mengder klær, og det meste inneholder polyester og annen plast. Vi trenger mer kunnskap for å kunne oppfylle kravet om tekstilinnsamling innen 2025, mener forskere.
Ser du på julen som en tung tid og ønsker å dele den med noen? Her er noen tips til hvordan du kan bli mindre ensom, og hvordan du kan inkludere andre.
Den frie leken har fått mindre plass, og læreren styrer mer av aktiviteten i klasserommet. Samtidig møter dagens seksåringer en mer variert skolehverdag der læreren tilrettelegger for både lek og læring.
Tilrettelegging for lærerstudentenes datainnsamling krever mye av skolene, men det finnes få rutiner for å dele og formidle resultatene, er et av funnene i ny rapport.
SIFO-forsker Anita Borch gir gode råd for en billigere og mer bærekraftig jul.
Hvordan gå fra ambisiøse klimamål til lokal handling? Her er ti bud for god klimaledelse.
Ved en strand i Mosambik bygger europeiske selskaper det største gasskomplekset på det afrikanske kontinent. Det kan gi vanvittige gevinster – men for hvem?
Hjertepasienter som deltar på rehabilitering, har mye lavere risiko for å dø av ny hjertesykdom. Problemet er at mange ikke får tilbud om rehabilitering.
Dataspill er en massiv, uregulert markedsplass. Slik får spillene oss til å bruke mye penger når vi spiller.
Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Hvilke tegn bør vi se etter og når er det på tide å oppsøke hjelp?
Funksjonshemmede kan være en stor ressurs i arbeidslivet, samtidig som mange trenger tilrettelegging. Her møter ansatte i NAV dilemmaer når de skal bistå folk i arbeid.
– Når barn og voksne snakker sammen om skjermbruk og spilling handler det ofte om regler om når, og hvor lenge, de kan være på skjerm. Ikke om hva de gjør.
Frykt for å mislykkes og for høye forventninger blokkerer det kreative arbeidet.
Opplæring hos bedrift gjennom praksisbrevordningen bør være en mulighet for ungdom som ikke klarer å fullføre videregående skole, mener forsker.
Innvandrere har stor betydning for norske bosettingsmønstre, og har de siste 15 årene medvirket til å opprettholde folketallet flere steder.
Ukrainske flyktninger er stort sett veldig fornøyd med mottakelsen i Norge, og mange ser for seg å bli værende.
Ved hjelp av teknologiske verktøy og kunstnerisk tilnærming viser OsloMet-forsker Maria Castellanos Vicente at plantene snakker sammen. Nå skal forskningsprosjektet hennes stilles ut på et anerkjent museum i Frankrike.
Visste du at fortellingene om zombiene kommer fra Haiti opprinnelig? Og at det finnes eksempler på zombifisering i naturen?
Professor Trine B. Haugen forklarer hva du bør og ikke bør gjøre hvis du vil bli far. Kan det for eksempel være lurt å spise granateple?
Det er unge, utdannede, urbane damer som føler seg mektigst.
Med kunstig intelligens kan vi lettere oppdage hva slags sykdommer vi har, men vi trenger mer kunnskap om hvordan den finner ut hva som feiler oss.
Scorer du høyt på disse personlighetstrekkene, har du økt sjanse for å bli langtidssykemeldt, viser fersk forskning fra OsloMet.
Krig, tørke og klimakrise gjør internasjonal matforsyning stadig mer usikker. Oslo bør tilrettelegge for mer matproduksjon lokalt, mener forskere ved OsloMet.
Nesten alle må tilpasse seg høyere priser, og for noen står valget mellom strømregningen og mat.
Forskere trekker frem fire suksessfaktorer for å lykkes med bruddet.
Månedlige kostnader har økt med 1600 kroner for en familie med to voksne og to tenåringer siden februar, viser nye tall i SIFOs referansebudsjett.
Flere kommuner som deltar i prosjektet Kjøp bærekraftig mener kontrakter kommunen selv inngår og politikken kommunen selv fører, kan skape barrierer for bærekraftige innkjøp av mat og cateringtjenester.
Forskere ser at noen ressurssterke enkeltpersoner engasjerer seg mer enn andre. – Ildsjelene kan hjelpe oss med å nå ut til flere, mener bydel Gamle Oslo.
Rasisme på arbeidsplassen, ensomhet og stadig nye krav i søkeprosessen er blant utfordringene de møter på, forteller sykepleiere i en studie.
Hvordan kan et måltid fra gamle dager få ungdom til å spise mer grovbrød, grønnsaker og fisk på skolen? Kanskje ved hjelp av en mesterkokk og et forskningsprosjekt!
Gjennom elevmedvirkning ble undervisningen mer yrkesrelevant.
Helsesamarbeidet mellom Norge og Russland stadig bedre i årene fram til det ble lagt på is etter den russiske invasjonen av Ukraina.
En ny studie viser at det blir gitt færre epiduralbedøvelser under fødsler der jordmor er til stede under hele fødselen.
Skolestarterne fikk mindre spesialpedagogisk hjelp i områder med mye smitte under pandemien.
Ferske tall fra Arbeidslivsbarometeret viser at færre er interessert i etter- og videreutdanning enn tidligere. Samtidig svarer færre enn før at de opplever at de har tilstrekkelig kompetanse.
NIBR-forsker Nora Gotaas studerte hvordan Oslo jobber for å utjevne sosiale helseforskjeller blant barn og unge.
Forskere har intervjuet ungdommer som nylig har fått diabetes type 1. En ny studie forteller om erfaringene deres og hvordan de lærer seg å leve med sykdommen.
I år er det ekstra viktig å jobbe med fellesskap og gode klassemiljøer, mener forskerne Selma Therese Lyng og Frode Restad.
Pensjonsutvalget frykter at yrkesaktive ser dagens aldersgrenser som naturlige utgangspunkt for å avslutte yrkeskarrieren.
– Vi prøver å finne ut om en ny miljøvennlig rensemetode kan gjøres mer effektiv, sier Tiina Komulainen.
De aller fleste 10–12-åringer i Norge sier de har det veldig bra, viser den første Ungdata junior-rapporten som er gitt ut på nasjonalt nivå.
Halvparten av norske ungdommer deltar i organiserte fritidsaktiviteter, men deltakelsen er synkende. Nedgangen startet før pandemien.
En ny rapport avdekker hvordan vi håndterer de økende levekostnadene.
Samtidig synes de det er vanskeligere med sosiale relasjoner, ifølge en studie om italienske innvandrere i Norge.
Kva betyr det for deg som forskar på eller jobbar med helse når delar av befolkninga ifølgje ei undersøking har låg evne til å finne, forstå, kritisk vurdere og nytte seg av helseinformasjon?
Lag en fest for nabolaget med mat på vei til søpla!
Fremtidens ledere bør utmerke seg på spesielt tre ferdigheter, ifølge universitetslektor Even Haug Larsen ved OsloMet.
Guttespillere og jentespillere får ulike muligheter i fotballen, viser fersk forskning fra OsloMet. – Dette kan gi konsekvenser langt utover toppidretten, sier Marlene Persson.
Å ha en fast person som følger dem over tid kan bidra til positiv endring hos ungdom, viser en fersk rapport fra NOVA ved OsloMet.
Sommeren er høysesong for nærhet med partneren din. Universitetslektor Stine Hasle har mange gode råd for hvordan du kan legge til rette for lyst og tenning i ferien.
Når du har ferie bør du koble av fra jobben, viser forskning. Her er forskerens tips til hvordan du klarer det.
Barn og unges hverdag preges av rask informasjonsflyt. Når lærere skal bruke nyheter i arbeidet med kritisk tenking er det viktig at de trekker veksler på elevenes egne erfaringer.
Pandemien førte til en stor økning av legetimer på nett. I en ny undersøkelse forteller leger om utfordringene.
Det kan være flere grunner til det, kommer det frem i fersk forskning fra OsloMet.
Til tross for at utdanningsnivået i befolkningen øker, betyr ikke det at risikoen for å bli arbeidsledig, sosialhjelpsmottaker eller uføretrygdet reduseres i tilsvarende grad, viser fersk forskning fra OsloMet.
Hvordan ligger myndighetenes satsing på bedre psykisk helse og livskvalitet blant barn og unge egentlig an?
I en tid med økonomisk usikkerhet er det ekstra viktig å sette opp budsjett. Her er forskerens beste tips til hvordan du enkelt får det til.
– Nå har vi kanskje fått litt lave skuldre, sier forsker Marianne Tønnessen ved OsloMet om befolkningsveksten.
En fersk forskningsrapport fra OsloMet har noen klare tips til idrettsklubbene.
Kan foreldrestøtte og utvida helsehjelp til førstegongsmødrer i krevjande livssituasjonar gi barnet ein betre start på livet?
Jordmødre i flere land jobber sammen i OsloMet-prosjekt for å redde flere kvinner og barn i lavinntektsland.
Hvordan fungerer samarbeidet mellom NAV, lokale helsetjenester og spesialisthelsetjenesten når de møter et menneske i krise?
Bruken av Minecraft grip om seg i skulen, men det gir ikkje nødvendigvis meir læring.
Mange innkjøpere i det offentlige mangler kunnskap om hvordan maten som tilbys i for eksempel kantiner, sykehjem og barnehager kan bli mer bærekraftig.
Fra 2003 til 2021 har nordmenn gått fra å være positive til borgerlønn til å bli skeptiske, viser forskning. Hva har skjedd?
Sverige seiler opp på nivå med Norge i en ny rapport om integrering av flyktninger i arbeidsmarkedet i Skandinavia.
Rundt 12 000 nordmenn får hjerneslag hvert år. Stipendiat Liss Marita Solbakken har gode råd til dem som blir rammet.
Tapar eventyr og mytar for meir moderne litteratur? Førstelektor Torgeir Haugen forklarer kvifor eventyr og mytar er viktige for barn og unge.
Forskere undersøker om sosial teknologi kan hjelpe beboere på langtidshjem ut av isolasjonen.